Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tror ikke jeg kommer til å slutte å kaste pinner når jeg er på tur. Hva med alle pinnene bikkja selv finner seg og leker med? Ulykker skjer innimellom, det gjelder bare å følge med. 

Skrevet

Jeg har greid å lage to pinnegale hunder, så jeg har helt sluttet å kaste pinne. Det er ikke pga. at det er farlig i seg selv, men vi går så mye tur i områder med andre hunder at jeg ønsker ikke at mine hunder skal se på pinne med så høy verdi. Sånt kan det fort bli bråk av. Jeg nekter de ikke å ta opp en pinne å løpe litt med den, men jeg oppmuntrer de ikke til det. Schäferen har jeg allerede laget pinnegal, men etter at jeg sluttet å oppmuntre til det og sluttet å kaste på pinner, så har interessen dalt noe. I hvert fall i den grad at hun ikke driver og plukker opp pinner hele tiden. Valpen kan ta opp en og annen pinne, men det har ikke spesielt høy verdi for henne. 

Leker kaster jeg gjerne med dem når de er alene, dette fordi leker er mye lettere å kontrollere enn pinner, som de finner "over alt".

Skrevet

Syns det er bra at dette blir belyst jeg!

Det er langt flere hunder som får skader av pinner enn det man hører om. Og det trenger ikke være en direkte konsekvens av å kaste pinnen så det treffer inn i halsen, men ofte er det sekundære skader. Feks pinnebiter som har satt seg fast mellom tennene og forårsaket store infeksjoner, eller pinnebiter som har blitt svelget og forårsaket rupturer i fordøyelsessystemet.

 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg postet linken ovenfor mens jeg tenkte på nettopp et slikt tilfelle der pinnekasting førte til en ulykke.

Det skjedde for mange år siden, og kjæresten min hadde hund, en schæfer tispe. De var ute på luftetur og han kastet pinne til henne som vanlig. Plutselig løper hun rett på pinnen, og den borer seg fast bak i svelget hennes og står ut av munnen. Hunden hyler av smerte. De måtte selvfølgelig til veterinær øyeblikkelig. Hunden overlevde heldigvis, men de kastet aldri pinner med den igjen.

Med min egen hund har jeg bevisst aldri lekt med pinner. Ikke en eneste gang. Den er derfor ikke opptatt av pinner overhodet, og plukker aldri opp noen selv.

Skrevet

Jeg kaster aldri pinner til hunder fordi jeg hater det når hundene begynner å like de største trestammene, som de absolutt skal komme løpende med i full fart rett inn i knærne mine - helst bakfra når jeg minst venter det.:P

Og en gang kastet daværende kjæreste en skikkelig tørr og spiss pinne rett inn i låret mitt så det ble et fint, dypt hull. Heldigvis traff han ikke svelget på hunden, og han begynte å sikte bedre etter det :blink: 

Skrevet

ingen ønsker vel en pinnegal hund, men denne diskusjonen har litt likhetstrekk med rektoren i Trondheim som ikke ville la elevene leke "kongen på Haugen" siden hun ikke ville ha ansvaret for at barna kunne skade seg under lek.............Neste anbefaling blir vel at man ikke bør ha hunden løpende løs i skogen da den kan finne på å spise døde mus, ekskrementer og annet farlig som kan ligge ute i skogen- i tillegg kan den finne på å både klatre opp, og hoppe ned fra bratte skrenter

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...