Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tror ikke jeg kommer til å slutte å kaste pinner når jeg er på tur. Hva med alle pinnene bikkja selv finner seg og leker med? Ulykker skjer innimellom, det gjelder bare å følge med. 

Skrevet

Jeg har greid å lage to pinnegale hunder, så jeg har helt sluttet å kaste pinne. Det er ikke pga. at det er farlig i seg selv, men vi går så mye tur i områder med andre hunder at jeg ønsker ikke at mine hunder skal se på pinne med så høy verdi. Sånt kan det fort bli bråk av. Jeg nekter de ikke å ta opp en pinne å løpe litt med den, men jeg oppmuntrer de ikke til det. Schäferen har jeg allerede laget pinnegal, men etter at jeg sluttet å oppmuntre til det og sluttet å kaste på pinner, så har interessen dalt noe. I hvert fall i den grad at hun ikke driver og plukker opp pinner hele tiden. Valpen kan ta opp en og annen pinne, men det har ikke spesielt høy verdi for henne. 

Leker kaster jeg gjerne med dem når de er alene, dette fordi leker er mye lettere å kontrollere enn pinner, som de finner "over alt".

Skrevet

Syns det er bra at dette blir belyst jeg!

Det er langt flere hunder som får skader av pinner enn det man hører om. Og det trenger ikke være en direkte konsekvens av å kaste pinnen så det treffer inn i halsen, men ofte er det sekundære skader. Feks pinnebiter som har satt seg fast mellom tennene og forårsaket store infeksjoner, eller pinnebiter som har blitt svelget og forårsaket rupturer i fordøyelsessystemet.

 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg postet linken ovenfor mens jeg tenkte på nettopp et slikt tilfelle der pinnekasting førte til en ulykke.

Det skjedde for mange år siden, og kjæresten min hadde hund, en schæfer tispe. De var ute på luftetur og han kastet pinne til henne som vanlig. Plutselig løper hun rett på pinnen, og den borer seg fast bak i svelget hennes og står ut av munnen. Hunden hyler av smerte. De måtte selvfølgelig til veterinær øyeblikkelig. Hunden overlevde heldigvis, men de kastet aldri pinner med den igjen.

Med min egen hund har jeg bevisst aldri lekt med pinner. Ikke en eneste gang. Den er derfor ikke opptatt av pinner overhodet, og plukker aldri opp noen selv.

Skrevet

Jeg kaster aldri pinner til hunder fordi jeg hater det når hundene begynner å like de største trestammene, som de absolutt skal komme løpende med i full fart rett inn i knærne mine - helst bakfra når jeg minst venter det.:P

Og en gang kastet daværende kjæreste en skikkelig tørr og spiss pinne rett inn i låret mitt så det ble et fint, dypt hull. Heldigvis traff han ikke svelget på hunden, og han begynte å sikte bedre etter det :blink: 

Skrevet

ingen ønsker vel en pinnegal hund, men denne diskusjonen har litt likhetstrekk med rektoren i Trondheim som ikke ville la elevene leke "kongen på Haugen" siden hun ikke ville ha ansvaret for at barna kunne skade seg under lek.............Neste anbefaling blir vel at man ikke bør ha hunden løpende løs i skogen da den kan finne på å spise døde mus, ekskrementer og annet farlig som kan ligge ute i skogen- i tillegg kan den finne på å både klatre opp, og hoppe ned fra bratte skrenter

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
    • Takk. Ja har prøvd med en hund avgangen. Men da blir det konsert ved siden av på de andre hundene. Men prøvd flere ganger. Har dog ikke prøvd å ha kattungene i bur med hund løse. Men er redd kattungene da blir utrygge hvis de ikke kan klatre høyt eller gjemme seg. Og at hunden da skal bjeffe på kattungene utenfra.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...