Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tror ikke jeg kommer til å slutte å kaste pinner når jeg er på tur. Hva med alle pinnene bikkja selv finner seg og leker med? Ulykker skjer innimellom, det gjelder bare å følge med. 

Skrevet

Jeg har greid å lage to pinnegale hunder, så jeg har helt sluttet å kaste pinne. Det er ikke pga. at det er farlig i seg selv, men vi går så mye tur i områder med andre hunder at jeg ønsker ikke at mine hunder skal se på pinne med så høy verdi. Sånt kan det fort bli bråk av. Jeg nekter de ikke å ta opp en pinne å løpe litt med den, men jeg oppmuntrer de ikke til det. Schäferen har jeg allerede laget pinnegal, men etter at jeg sluttet å oppmuntre til det og sluttet å kaste på pinner, så har interessen dalt noe. I hvert fall i den grad at hun ikke driver og plukker opp pinner hele tiden. Valpen kan ta opp en og annen pinne, men det har ikke spesielt høy verdi for henne. 

Leker kaster jeg gjerne med dem når de er alene, dette fordi leker er mye lettere å kontrollere enn pinner, som de finner "over alt".

Skrevet

Syns det er bra at dette blir belyst jeg!

Det er langt flere hunder som får skader av pinner enn det man hører om. Og det trenger ikke være en direkte konsekvens av å kaste pinnen så det treffer inn i halsen, men ofte er det sekundære skader. Feks pinnebiter som har satt seg fast mellom tennene og forårsaket store infeksjoner, eller pinnebiter som har blitt svelget og forårsaket rupturer i fordøyelsessystemet.

 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg postet linken ovenfor mens jeg tenkte på nettopp et slikt tilfelle der pinnekasting førte til en ulykke.

Det skjedde for mange år siden, og kjæresten min hadde hund, en schæfer tispe. De var ute på luftetur og han kastet pinne til henne som vanlig. Plutselig løper hun rett på pinnen, og den borer seg fast bak i svelget hennes og står ut av munnen. Hunden hyler av smerte. De måtte selvfølgelig til veterinær øyeblikkelig. Hunden overlevde heldigvis, men de kastet aldri pinner med den igjen.

Med min egen hund har jeg bevisst aldri lekt med pinner. Ikke en eneste gang. Den er derfor ikke opptatt av pinner overhodet, og plukker aldri opp noen selv.

Skrevet

Jeg kaster aldri pinner til hunder fordi jeg hater det når hundene begynner å like de største trestammene, som de absolutt skal komme løpende med i full fart rett inn i knærne mine - helst bakfra når jeg minst venter det.:P

Og en gang kastet daværende kjæreste en skikkelig tørr og spiss pinne rett inn i låret mitt så det ble et fint, dypt hull. Heldigvis traff han ikke svelget på hunden, og han begynte å sikte bedre etter det :blink: 

Skrevet

ingen ønsker vel en pinnegal hund, men denne diskusjonen har litt likhetstrekk med rektoren i Trondheim som ikke ville la elevene leke "kongen på Haugen" siden hun ikke ville ha ansvaret for at barna kunne skade seg under lek.............Neste anbefaling blir vel at man ikke bør ha hunden løpende løs i skogen da den kan finne på å spise døde mus, ekskrementer og annet farlig som kan ligge ute i skogen- i tillegg kan den finne på å både klatre opp, og hoppe ned fra bratte skrenter

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...