Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler og jaktinstinkt?


Maren-Noctua
 Share

Recommended Posts

Jeg syntes rottweilere virker som fine hunder, og tenker på å kanskje skaffe en, en gang i fremtiden. Men, først vil jeg bli bedre kjent med rasen, for å finne ut om den faktisk kan passe. Innbiller meg at det kan være litt overgang til rottweiler fra gjeterhunder som islandsk fårehund(som var første hund), og australsk kelpie(som jeg har nå).

Så jeg lurer på hvor kraftig jaktinnstinkt en typisk rottweiler kan ha. Er de typisk båndhunder, eller kan de trenes såpass at de ikke stikker av på jakt om man for eksempel skulle treffe på et rådyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En typisk rottweiler har en del jaktinstinkter slik som mange andre bruksraser, men skal fint kunne trenes til å være løse :-) Ikke en typisk båndhund etter min mening. Spørsmålet er nok mer i forhold til sau, men da kan alle og enhver være truende til å stikke. Vi hadde rottweiler en stund, riktig nok ikke et heftig bruksjern akkurat, men var enkel å få til innkalling på med både rådyr, katt og sau :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt flere rottiser, og lærte på den harde måten på min første ang jakt.. Hun var av den rolige typen, og klatret likevel over hundegården på 1,8m og angrep sau som løp utenfor.. 

Jeg har hatt god innkalling på alle mine, men turte allikevel aldri å slippe de rundt sau. Rådyr er jeg noe mer avslappet til, for de stikker som gjerne når de hører lyder og mine får aldri gå ut av syne.. 

Men, det er bra med jakt på de ja.. Til og med på se rolige linjene.. Vet om ei som kommer fra "utstillingslinjer", men har så mye jakt i seg at hun kan ikke sykles med :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rundt sau og slikt ville jeg nok alltid hatt rottis i bånd ja, men ellers vil jeg ikke si at det er en typisk bånd hund. De er jo forholdsvis tunge av seg også så skulle de få øye på annet vilt, feks rådyr, hjort etc så vil de nok ikke henge på så veldig lenge, om de skulle jage og så kommer de nok tilbake igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Rundt sau og slikt ville jeg nok alltid hatt rottis i bånd ja, men ellers vil jeg ikke si at det er en typisk bånd hund. De er jo forholdsvis tunge av seg også så skulle de få øye på annet vilt, feks rådyr, hjort etc så vil de nok ikke henge på så veldig lenge, om de skulle jage og så kommer de nok tilbake igjen. 

Nå ja.. En rottis i "familien" til de to siste jeg har hatt/har, hadde los på elg i 4-5 timer før eieren fikk tak i henne.. Eieren er en erfaren oppdretter med vanligvis stålinnkalling, og hunden var fra daffe utstillingslinjer.. 

Det var vist en spennende dag :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Krutsi skrev:

Nå ja.. En rottis i "familien" til de to siste jeg har hatt/har, hadde los på elg i 4-5 timer før eieren fikk tak i henne.. Eieren er en erfaren oppdretter med vanligvis stålinnkalling, og hunden var fra daffe utstillingslinjer.. 

Det var vist en spennende dag :lol: 

Elgen er vell ikke så rask nei, men de er jo skumle :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer nok ganske mye ut i linjer og individ, men mine har hatt/har forholdsvis lite jaktlyst, men med sau som unntak. Sau som går her hjemme er ingen problem, men de er veldig interessert i de vi møter ute på tur. Det er nok et større problem at rasen er ganske selvstendige og egenrådige, så uten lydighet så kan de fint stikke av gårde etter andre dyr også. Har man god nok lydighet, så er de normalt lette å ha løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottisene mine kunne aldri være løse i nærheten av sau, med ett unntak. Et par av dem drepte katter  hvis de fikk sjansen, og de løp etter klovvilt , (ingen fare for at en 45-50 kg tar igjen en frisk hjort). Så ja, jaktlyst har de, men kan ikke sammenlignes med typiske jaktraser eller polarhunder. Uten jaktlyst hadde de heller ikke vært brukshunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...