Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler og jaktinstinkt?


Maren&Bunyip
 Share

Recommended Posts

Jeg syntes rottweilere virker som fine hunder, og tenker på å kanskje skaffe en, en gang i fremtiden. Men, først vil jeg bli bedre kjent med rasen, for å finne ut om den faktisk kan passe. Innbiller meg at det kan være litt overgang til rottweiler fra gjeterhunder som islandsk fårehund(som var første hund), og australsk kelpie(som jeg har nå).

Så jeg lurer på hvor kraftig jaktinnstinkt en typisk rottweiler kan ha. Er de typisk båndhunder, eller kan de trenes såpass at de ikke stikker av på jakt om man for eksempel skulle treffe på et rådyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En typisk rottweiler har en del jaktinstinkter slik som mange andre bruksraser, men skal fint kunne trenes til å være løse :-) Ikke en typisk båndhund etter min mening. Spørsmålet er nok mer i forhold til sau, men da kan alle og enhver være truende til å stikke. Vi hadde rottweiler en stund, riktig nok ikke et heftig bruksjern akkurat, men var enkel å få til innkalling på med både rådyr, katt og sau :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt flere rottiser, og lærte på den harde måten på min første ang jakt.. Hun var av den rolige typen, og klatret likevel over hundegården på 1,8m og angrep sau som løp utenfor.. 

Jeg har hatt god innkalling på alle mine, men turte allikevel aldri å slippe de rundt sau. Rådyr er jeg noe mer avslappet til, for de stikker som gjerne når de hører lyder og mine får aldri gå ut av syne.. 

Men, det er bra med jakt på de ja.. Til og med på se rolige linjene.. Vet om ei som kommer fra "utstillingslinjer", men har så mye jakt i seg at hun kan ikke sykles med :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rundt sau og slikt ville jeg nok alltid hatt rottis i bånd ja, men ellers vil jeg ikke si at det er en typisk bånd hund. De er jo forholdsvis tunge av seg også så skulle de få øye på annet vilt, feks rådyr, hjort etc så vil de nok ikke henge på så veldig lenge, om de skulle jage og så kommer de nok tilbake igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Rundt sau og slikt ville jeg nok alltid hatt rottis i bånd ja, men ellers vil jeg ikke si at det er en typisk bånd hund. De er jo forholdsvis tunge av seg også så skulle de få øye på annet vilt, feks rådyr, hjort etc så vil de nok ikke henge på så veldig lenge, om de skulle jage og så kommer de nok tilbake igjen. 

Nå ja.. En rottis i "familien" til de to siste jeg har hatt/har, hadde los på elg i 4-5 timer før eieren fikk tak i henne.. Eieren er en erfaren oppdretter med vanligvis stålinnkalling, og hunden var fra daffe utstillingslinjer.. 

Det var vist en spennende dag :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Krutsi skrev:

Nå ja.. En rottis i "familien" til de to siste jeg har hatt/har, hadde los på elg i 4-5 timer før eieren fikk tak i henne.. Eieren er en erfaren oppdretter med vanligvis stålinnkalling, og hunden var fra daffe utstillingslinjer.. 

Det var vist en spennende dag :lol: 

Elgen er vell ikke så rask nei, men de er jo skumle :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer nok ganske mye ut i linjer og individ, men mine har hatt/har forholdsvis lite jaktlyst, men med sau som unntak. Sau som går her hjemme er ingen problem, men de er veldig interessert i de vi møter ute på tur. Det er nok et større problem at rasen er ganske selvstendige og egenrådige, så uten lydighet så kan de fint stikke av gårde etter andre dyr også. Har man god nok lydighet, så er de normalt lette å ha løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottisene mine kunne aldri være løse i nærheten av sau, med ett unntak. Et par av dem drepte katter  hvis de fikk sjansen, og de løp etter klovvilt , (ingen fare for at en 45-50 kg tar igjen en frisk hjort). Så ja, jaktlyst har de, men kan ikke sammenlignes med typiske jaktraser eller polarhunder. Uten jaktlyst hadde de heller ikke vært brukshunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...