Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Om et årstid når jeg flytter inn i ett større hus så har jeg planer om å få meg en hund, noe jeg har ønsket meg siden jeg var lita jente og vi hadde hund hjemme. 

Det finnes så uttalige mange fine hunderaser, men tenker kanskje dere kan hjelpe meg og finne den rette rasen. 

Bor i kalde nord og ønsker meg en turglad hund da jeg er ganske aktiv i både fjell og mark. Er vel også vesentlig at dette blir min første hund, så kanskje ikke en rase som krever en erfaren eier, da all erfaring jeg har kommer fra bøker. Er på jobb 8-4, 4 dager i uken, så hunden må kunne være litt alene.. (Har flere bekjente som sliter med å la hunden være alene hele arbeidsdagen, vet ikke om den begrensningen ligger hos hunden eller hos eiers samvittighet)

Har blitt anbefalt Samojed tidligere, noe som flere her oppe har. Virkelig nydelige hunder, men ønsker også å lese meg opp på flere aktuelle raser. 

Mvh førstegangshundeeier

Skrevet

Samojed kan absolutt være en fin førstegangshund, de har sine greier de som de fleste andre, men er etter min oppfatning ihvertfall, ikke spesielt vanskelige hunder. Det som kan være et minus for noen er at det er hunder som sjeldent kan gå løse på tur etter de har blitt voksne iallefall, det er mye jaktinnstinkt, selvstendighet og vanskelig/umulig å kontrollere på akkurat dette punktet. Det finnes jo individer som er greiere enn andre, men sannsynligheten for å få en slik er liten og det er umulig å vite på forhånd, så ønsker man seg hund som kan gå løs så er det lurt å velge noe annet. De er supre som turhunder, men vil du prøve litt andre ting(lydighet, bruks etc) så er det jo kanskje ikke den beste kandidaten.

Finsk lapphund er jo også en fin og ganske enkel hund. Og det er jo mange som kan være aktuelle kandidater egentlig, spørs jo litt på hva du ønsker deg i en hund og hva du vil drive med osv.

Skrevet

Hvis man ønsker seg en lettvint førstegangshund så ville jeg egentlig ha styrt unna spisshundene. Kanskje spesielt eurasier. Dette er ofte egenrådige, ofte sta hunder med mye lyd og ikke noe jeg ville gått for som førstegangshund i det hele tatt. 

  • Like 1
Skrevet

Kjøpte selv finsk lapphund som førstegangshund og kunne ikke hatt en enklere hund egentlig, har knapt løftet en finger for å få til hverdagslydigheten, han bare virker han, uansett hvor vi er eller hva vi gjør. Lite lyd også på ham. Mange finske lapphunder jeg kjenner er slik som han, mens andre er i hakket mer krevende, med mer lyd og mer egenrådighet. Men turhunder er de uansett optimale til, en med rett pelstype fungerer godt både sommer og vinter og har lettstelt pels (som voksne da, som valper og unghunder er de litt ullballer hvor det fester seg mye) :) Jeg liker dog godt spisshunder da, så man må jo like den typen hund vil jeg tro. Man får jo ikke en golden retriever uansett hvor enkel spisshunden er, men liker man spisshunder så er jo mye gjort :) Vi har vært på flere teltturer med vår og iblant med moren hans som vi har lånt med oss noen ganger, og det har vært strålende. Veldig utholdne og liker seg på tur. Min var bare 14 måneder gammel når vi gikk trekanten i Trollheimen og jeg tror han aldri har kost seg så mye noen gang :teehe: 

11923257_10156009336915341_8302087421568

Fra i sommer :) 

  • Like 5
Skrevet
13 timer siden, Mons skrev:

Vil det i all hovedsak være en turkamerat, eller er det noe annet du ser for deg du vil drive med i tillegg? :)

Er ikke så interresert i å stille ut hunden, avle og slikt. Så i all hovedsak bare en turkamerat ja :-)

Skrevet

Om spisshund er en god førstegangshund kommer vel an på hva man egentlig ønsker i en hund. Jeg har aldri personlig eid noe annet en Siberian Huskies, selv om jeg har en del erfaring med andre raser - mange av de før jeg fikk min første egne. Personlig synes jeg jo ikke spisshunder er noe vanskelige, jeg synes de er enkle og ærlige hunder man vet hvor man har til enhver tid. I mange av rasene er også normalen en ganske stødig mentalitet, og de fleste spisshunder har ikke voldsomt mye sykdom heller.

Akkurat Eurasier ville jeg ikke anbefalt, utfra mine preferanser. Eurasier og Chow chow er to raser med utfordringer jeg ikke ønsker i mitt hundehold. Men det betyr jo ikke at de ikke passer utmerket til en annen person?

Det viktigste er at man finner ut hva man ønsker, hva man vil trives med, hvilke utfordringer  man gjerne tar og hvilke man helst ønsker å ikke måtte forholde seg til. Passer rasen inn i dine ønsker på disse feltene så er det vel en stor sjans for at du vil lykkes og trives med hunden.

  • Like 3
Skrevet
9 timer siden, Aslan skrev:

Kjøpte selv finsk lapphund som førstegangshund og kunne ikke hatt en enklere hund egentlig, har knapt løftet en finger for å få til hverdagslydigheten, han bare virker han, uansett hvor vi er eller hva vi gjør. Lite lyd også på ham. Mange finske lapphunder jeg kjenner er slik som han, mens andre er i hakket mer krevende, med mer lyd og mer egenrådighet. Men turhunder er de uansett optimale til, en med rett pelstype fungerer godt både sommer og vinter og har lettstelt pels (som voksne da, som valper og unghunder er de litt ullballer hvor det fester seg mye) :) Jeg liker dog godt spisshunder da, så man må jo like den typen hund vil jeg tro. Man får jo ikke en golden retriever uansett hvor enkel spisshunden er, men liker man spisshunder så er jo mye gjort :) Vi har vært på flere teltturer med vår og iblant med moren hans som vi har lånt med oss noen ganger, og det har vært strålende. Veldig utholdne og liker seg på tur. Min var bare 14 måneder gammel når vi gikk trekanten i Trollheimen og jeg tror han aldri har kost seg så mye noen gang :teehe: 

11923257_10156009336915341_8302087421568

Fra i sommer :) 

Så fint å få høre din egen erfaring med rasen! Skal absolutt lese meg litt opp på finsk lapphund. Takk for svar! :-D

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Jeg er fra meg av begeistring over min finske lapphund. Noe lyd er det ja,men hun har et fantastisk herlig vesen,er meget stødig i hodet,elsker alt som rører seg,er full av livsglede og elsker snø,vinter og tåler mye kulde. Storkoser seg på tur i all slags vær. 

Hun gjør hva som helst for godis, og synes det er veldig gøy å trene på ting. Hun takler rolige dager uten problemer. Min er ung og har mye futt og energi. God pels,lite behov for pelsstell. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...