Gå til innhold
Hundesonen.no

Store hunder og klikkertrening


tuppetroll

Recommended Posts

Dumt spørsmål, kanskje, men er klikkertrening like greit for store hunder som små? Vet det er mange her som har større hunder og bruker klikker og sikkert har noen interessante erfaringer å dele.

Når man snakker treningsmetoder og større hunder er det mange som har fortalt meg og andre jeg kjenner at da er lederskap alfa og omega, og det får man bare ved "skikkelig" trening - les nordenstam o.l.

Er dette en myte eller sannhet? Mye krefter i store hunder, er det da like lett å overse "feil" atferd og kun drive brannslukning..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå går jo ikke klikkertrening hovedsakelig ut på å overse feil eller drive brannslukking, det er jo det motsatte som er poenget: å belønne ønsket adferd. Og det har jeg absolutt like stor tro på at funker på store som på små hunder. Hvem liker ikke godbit, leke, litt frihet eller sånt? Det er ikke størrelsen det kommer ann på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er størrelsen det kommer an på. Det kommer vel mer an på individet. På noen hunder funker det, på andre ikke.

Det finnes mange måter å trene hunde på, men ingen fasitsvar.

Jeg tror helt sikkert at klikkertrening funker på alle hunder, med en flink trener selvfølgelig. :(

(Men jeg vet om mange hundeeiere som bruker det som en unnskyldning for å bruke hardere metoder, "fordi det passer best for hunden deres". Hvis de føler at de trenger å unnskylde seg, hvorfor bruker de den metoden da?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg driver med klikker. Og jeg syntes det er kjempe moro med klikkertrening. :(

Til nå har jeg lært de å bokke, vinke,sitt å bli, dekk å bli. Jeg har såvitt begynnt med target stick også nå. :(

Størrelsen på hunden har ikke noe å si.

Så klikketrening er veldig moro. ;)

Hvis man skal begynne med klikker vil jeg anbefalle boken " Klikkertrening for din hund ".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har trent nuffer med klikkertrening ja:-) Og labradorer, og hjulpet mange, mange med store raser med å komme igang med klikkertrening. Jeg syns ikke det er noe problem i det hele tatt, og heller ikke særlig stor forskjell. det kommer mer an på individet man klikkertrener. Det er vanskeligere å klikkertrene lille kaninen min enn newfoundlandshunder, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg er bekymret for i forhold til klikkertreningen er ting jeg må overse. Siden.. Det er ikke så lett å overse en gira hund som hopper opp og setter klørne i halsen på deg.

det funker bare å overse om du har kontroll over alle forsterkere, og det kan jo være noen ganger veldig tøfft med en stor hund. Men det fins heldigvis løsninger, og det er derfor mange med store hunder tar i bruk "time-out" (time out = binde hunden i et tre slik at den ikke kan drive med masse selvforsterkende om man ikke har kontroll over den. Fins mange definisjoner på time out, men det er det jeg legger i ordet (slik at ingen misforstår)).

Om det absolutt ikke har vært noe mulighet for meg å hindre hunden i å gjøre noe selvforsterkende, så har jeg benyttet avledning (heldigvis bare benyttet meg av det max 2-3 ganger før). Man får ikke et langvarig resultat å f.eks vise hunden en godbit for å få den ned på bakken (annet en at man forsterker opphoppet), men det kan være greit å bruke som en siste løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er det stor forskjell på å bruke klikker i visse situasjoner, og å trene klikkertrening da..

Jeg mener det hverken har noe å si på hunden, rasen, størrelsen, eller noe annet, fordi klikkertrening, utført korrekt, fungerer på høner, kaniner, hester, elefanter, delfiner, rotter og selvsagt også hunder. Det er bare snakk om timing og hvor gode forsterkere du har, og selvsagt hvor dyktig og erfaren du er..

Problemet med å overse kan jeg godt forstå, men jeg vil tro at om man trener klikkertrening konsekvent fra valpen er helt liten, så er det et problem i mindre grad. Når det er fryktelig vanskelig å overse må man kanskje legge all trening en periode til et sted med trær/lyktestolper eller andre ting hvor man lett kan binde hunden og gi en effektiv time out.. Eks. trene inne på et jorde, i en skog, park osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? 
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...