Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min uler når vi drar fra ham. Jeg vet ikke om det er hver eneste dag (men det kan kanskje naboen svare på... Bor i rekkehus), men i dag har vi brukt sleep talk recorder og tatt opp når han uler. Når vi bruker webcam og jeg har fulgt med/tittet innom ligger han alltid og sover eller har lekt med lekene sine, og stort sett gitt seg etter maks tre ul hvis han ulte i det hele tatt. Så jeg har til nå ikke trodd at dette har vært noe problem. Naboene våre har ikke sagt et pip unntatt når vi spør dem, men hun er hjemme i barselpermisjon og jeg synes det er flaut om hunden vår bråker så mye at det er plagsomt. Ikke er det noe kult om han ikke har det bra heller. 

I dag har vi tatt opp 27 ul mellom kl 07.44 og 10.21. Det er altså ikke konstant, men 8 til å begynne med, og så tre-fire innimellom før han ga seg helt. I dag ble det dessuten litt krøll i rutinen da vi dro, så han rakk å bestemme seg for at han skulle være med. 

Hva kan jeg egentlig gjøre? Han får frossen kong å jobbe med, har leker og vann, fast rutine, er innestengt i gangen og har et svært bein å tygge på utover dagen når tyggebehovet melder seg.

Siden han gir seg og det alltid ser greit ut på webcam, er dere enige i at han ikke har separasjonsangst, men kjeder seg og vil være med? Er det sannsynlig at dette vil gi seg etterhvert og er litt etterdønninger etter jula hvor han ikke var så mye alene?

Hvis det er sånn at han egentlig har separasjonsangst og bør være med i bilen får vi et problem om sommeren...

Skrevet

Tipper det er mengdetrening som skal til ja, neppe seperasjonsangst siden han roer seg. Ene salukien min er litt sånn, kan synge litt, men bare han blir vant med å være alene litt igjen så går det seg fort til. 

Snakk med naboen og forklar saken? 

 

  • Like 1
Skrevet

Khal og kan finne på å ule litt i det vi går. Vi har dog monitor på da, så da gir vi han beskjed om å gå å legge seg, så da gjør han det :) Det har vært redningen vår på all lyd. Lite kult når de lager lyd i blokk "/

  • Like 1
Skrevet

Så fint med beroligende svar! :) Jeg har litt noia for dette etter å ha hatt en hund som ikke greide å være alene... Og har ikke lyst til å plage naboene heller. Vi får ta en prat med dem, ja :) 

Vi får vel begynne å sette opp webcam for en periode igjen så vi kan be ham være stille når han setter i gang... 

Skrevet

Jeg tenker mild seperasjonsangst. Grim kan finne på å ule en sjelden gang, og de gangene jeg overhører det er det helt klart sorg i tonen. Han har hva jeg kaller mild seperasjonsangst - Han kan være alene og gjør ikke noe ut av det (annet enn de gangene han uler), men han LIKER det ikke. Fysisk rolig, men indre uro. Om det gir noen mening. Jeg tror de aller fleste hunder har det sånn egentlig, med mindre de er av den mer selvstendige typen. Det er ikke så mye å få gjort med det. 

Kunne det vært bedre for han å ikke ligge i gangen? Ved utgangsdøren ligger de ofte litt mer på vakt. 

Skrevet

Jeg vet ikke om vi har noe annet sted han kan være... Han har spist litt inventar opp gjennom valpetida, så jeg stoler ikke helt på ham. Har til og med ferska ham på å gnafse på ei sofapute mens jeg satt ved siden av ham en gang, og gangen er stedet vi får ryddet best... Alternativet er et bur i underetasjen, men det er kanskje ikke noe bedre alternativ. Det kan jo selvsagt prøves, en helgedag hvor det ikke trenger å bli en full arbeidsdag i bur...

Hadde på kamera i dag. Begynte å ule litt tre ganger, men ga seg med en gang jeg snakket til ham. Ellers har han spist kong, kastet lekene rundt i gangen og tygget på beinet sitt før han sovnet. Ikke noe mer styr resten av dagen så vidt jeg så. Nå gikk riktignok kameraet tom for batteri litt over ett, da... Men fram til da var det ikke mer styr. 

Men jeg er helt med på at han ikke liker å være alene, det er jo helt klart. Han er jo ingen utpreget selvstendig type heller. Helt vanlig klengeterv, vil jeg si. 

Her er et screenshot fra i dag da. Det ser jo rolig ut:

Screenshot_2016-01-14-12-35-57.thumb.png

Vinduet er forresten frostet, så det er ikke mulig å se noe ut. 

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...