Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en sønn som har en lekekompis han har besøk av innimellom. Han er 4 år og er her alene. Gjerne opptil flere timer av gangen. I dag er han her 5,5 time.

han er ganske redd for ukjente ting. Et eksempel er at han skulle være med min sønn hjem men fant ut at pappa til min sønn var hjemme. Da turte han nesten ikke gå inn i huset. Etter en del om og men så møtte han på pappaen inni huset. Da tok det ikke lang tid så var han ikke redd lengre.

en annen ting er hunder. Gutten er veldig forsiktig og skeptisk av seg. Han er ganske redd hunder uten det ligger så mye mer bak som jeg har forstått. Bare at familien ikke har vært i nærheten av hund sikkert. 

Så får jeg litt dårlig samvittighet at hunden ikke skal få være inne med oss i løp av alle de timene han er her. Føler ikke det er rettferdig for vår hund. 

Så det jeg lurer på er vel egentlig. Hva hadde dere gjort? Tatt bort hunden mens han var der, bare tatt hunden inn likevel når du vet hvor redd ungen er og håpe at han hadde kommet over sjokket slik han gjorde med min sønns pappa eller prøvd diskre å venne han til hunden? Vet ikke helt hvordan få til den sistnevnte. Jeg tok med hunden ut når barna skulle ut men holdt god avstand fra guttungen.

Føler også at han er litt for sjeldent her til å ta "litt om ganga".

Mest fair over besøket er jo å fjerne hunden. Vi tar jo ikke med oss hunder til folk som ikke vil det. Men likevel får jeg dårlig samvittighet.

Skrevet

Om det ikke er så ofte ville jeg bare hatt hunden i et annet rom de gangene.

Vi har ca. annenhver uke besøk av en som har en av de få hundene Kovu virkelig ikke liker. De er her i 4-5 timer, og siden eier har vært på jobb hele dagen er det ikke aktuelt å ikke ta med hunden. Så da får Kovu ligge i buret sitt (han vil heller det enn på et rom der vi ikke er), ellers blir det bare bråk. Ikke ideelt, men han tåler det helt fint. Får et fylt margbein, så koser han seg med det og legger seg og sover etterpå.

Skrevet

Barn som er redd hund hadde jeg glatt satt vekk hunden noen timer for. Tipper hunden klarer seg fint, Og når gutten blir eldre så kanskje han blir interessert i å bli kjent med hunden. 

Skrevet

Nå barnet ikke har noen bestemt grunn til å være redd hunder, så ville jeg absolutt hatt hunden inne, men sørget for at den ikke oppsøker ungen. Be den gå og legge seg, evt binde den på plassen sin. 

Skrevet

Hvis du ikke har kontroll på den hadde jeg satt den på et rom. Hvis du har kontroll kan du jo be den legge seg et stykke unna barna? Noen timer i blant tåler hundene, jeg setter de vekk på et rom om vi får besøk av noen som er redde for hund dersom jeg ikke har tid til å passe på at de ligger på plassen sin. :) 

Skrevet

I ditt tilfelle ville jeg forsøkt å spurt barnet jeg, viss han vil forsøke så kan man jo trene litt på det under kontrollerte former. Viss ikke hadde jeg satt hunden i bur/annet rom e.l. evt la hunden ligge på plassen sin om den er lydig nok til det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...