Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning kloklipp


Matea
 Share

Recommended Posts

Finnes det en såkalt idiotsikker måte å venne valpen til kloklipp på? Vi har brukt tid på dette og tatt en klo eller to i slengen mens valpen var avslappet, rost og gitt godbiter. Men etterhvert ser jeg at hun ikke liker klotangen og det har stadig blitt vanskeligere. Klørne vokser jo med rekordfart og i dag måtte vi ta alle klørne . Med en leverposteiboks og hjelp fra mannen kom vi nesten i mål. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tilvenning er å bare sette meg ned med hunden og klippe (er rask og klipper bare det ytterste i begynnelsen). Uten dilldall, og effektivt uten stress. Kanskje de får en godbit etter hver labb feks. Ingen her liker å bli klippet klørne på, men de ligger rolig mens de blir klippet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare klipper/ filer(med klosliper). Gidder ikke dikkedare med hunden. Prøver å bli ferdig så fort som mulig, og så får kan godis og ros når vi er ferdig (og litt ros underveis) :) 

Med gamlehunden så skulle jeg bruke lang tid på å venne han til å klippe klør. Det ble en problematisk afære og jeg måtte kjempe mye for å klippe en klo. Da jeg gav opp, og ba han ligge i ro og var streng så gikk det som en lek. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase som kan være uhåndterlig, så jeg har mye fokus på å lære valpene at det er ok å bli tatt på kroppen og beina. Jeg gjør sånn her:

(Den er teksta, så klikk vekk annonsen). Enig med de andre om at de ikke trenger å like det (sjøl om jeg faktisk har hunder som kommer løpende når de ser klosaksa, for da er det kos og godis å få), men at de må tolerere det uten noe tull. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi slet veldig med kloklipp i begynnelsen, fikk aldri til det der med å bare holde henne fast og klippe, ikke dille osv. Hun begynte å hyle og sprelle som en gal med en gang, det bare gikk ikke å holde henne stille nok klippe presist når hun holdt på sånn. Så vi gjorde som dere, en av oss matet med leverpostei mens den andre klippet.

Så fant jeg en metode i boken 100 % positiv hverdagslydighet, som funket kjempebra! Helt til nå i det siste, da hun 7 måneder gammel bestemte seg for at det er fælt igjen ... :hmm: Skjønner ikke helt hva som skjedde, jeg har vært forsiktig og hun har ikke hylt eller begynt å blø, så jeg tror ikke jeg har klippet for mye. Har kanskje med alderen å gjøre ... Men da hadde det altså gått strålende i flere måneder, så jeg har fremdeles troen på metoden. Men vi burde nok ha fortsatt å belønne mellom hver klo og ikke prøvd å ta to eller tre mellom hver belønning. Og brukt bedre belønninger, ikke bare tørrforkuler. Og ikke regnet med at problemet var løst mens hun fremdeles var såpass liten ... Sukk. Håper dere kan lære av våre feil :P

Hvis du ikke har tilgang til denne boken, går metoden ut på gradvis tilvenning med belønning hele veien. Begynn med å ta øverst på beinet - belønn - ta lenger ned - belønn - ta på poten - belønn - hold poten fast - belønn - hold poten og ta klosaksen borti kloen uten å klippe - belønn, osv. Noe sånt. Dette gjøres selvfølgelig gradvis over flere økter, spesielt hvis hunden allerede har bestemt seg for at kloklipp er noe dritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig bevisst på akkurat dette da jeg fikk Ayla, for jeg har hørt om og sett mange hunder som får helt panikk bare av å bli tatt på beina. Bl.a. mormors lille Løwchen, som ble helt krakilsk bare noen tok nedenfor knea hans. Så hver kveld, når vi lå og koste på sofaen foran TV'n, så koste jeg med alle føttene til Ayla. Jeg masserte og gned, og passet på å skille tærne og koseklø mellom dem. Jeg koste så mye med de føttene, at hun etter hvert begynte å like det. Etter hvert tok jeg frem klotanga, og bare satt og fiklet med den mens jeg koste labber. Og første gang jeg klipte en klo, en av de lett tilgjengelige, merket hun knapt forskjellen. Selv om jeg har feilklipt et par ganger, eller lugget, så sitter barnelærdommen så godt i at hun ikke har blitt mer skeptisk av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en valp som nektet å stå/ligge i ro og som spreller noe verre. Så her har det aldri funket å bare holde fast og klippe, for labben er aldri rolig lenge nok til at vi får sikta oss inn og klippa, pluss at han legger munnen over hånda så jeg ikke ser en drit. Så her er det belønning/bestikkelser som er trikset. 

Jeg ville først prøvd å ta klippen i forbindelse med kos og håndtering, uten å gjort noe større utav det. 

Hvis det ikke fungerer og du har en sprellehund, så er det ikke krise. Få en medhjelper til å avlede med godbit (sleiking på tubeost fungerer bra hos oss), eller bruk omvendtlokking som belønning hvis du er alene. Dvs legg fram en godbit, be hunden om å vente, klipp en klo, si værsågod. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Mini blir hysterisk når han blir holdt fast,så jeg klipper klørne når han ligger i sofaen. Da går det fint.

Lapphunden synes lyden av klotanga er ekkel,men jeg bare gjør det jeg skal uten noe dilldall og ferdig med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her setter jeg meg i sofaen (eller en gulvet eller hva som helst) også legge jeg hunden på rygg mellom bena, belønner først bare at den ligger i ro der, deretter klipper jeg ei klo og belønner også fortsetter jeg slik med belønning for hver klo, i starten. Nå kommer de selv å hopper opp i sofaen og legger seg på rygg selv når de skjønner at vi skal klippe klør. Men de elsker det ikke uansett, de er bare så gald i mat. Varga ligger helt rolig, mens Vims kommer selv entusiastisk og legger seg når hun ser klosaksa, men når jeg faktisk skal begynne å klippe så blir det litt sprell, delvis fordi hun er veldig sånn på håndtering, hun må bare protestere litt, delvis fordi hun er generelt veldig redd for bena og dessverre delvis fordi hun har skadet klør flere ganger som blir vondt når jeg klipper (de gangene jeg ikke har sett det). Men da holder jeg bare foten til hun blir rolig, klipper en klo og gir henne godis, da blir hun som regel roligere utover i klippen og når det er en stund siden det har blitt vondt så blir hun generelt bedre, som valp, før hun hadde hatt vondt så var hun veldig grei. :) På de to første bare la jeg de på rygg mellom bena å klipte det jeg skulle, prøvde de å kjempe imot så bare var jeg rolig å holdt fast til de sluttet. Gikk helt fint det også, det var vell egentlig bare fordi vims er slik hun er at jeg følte for å prøve noe annet. Fikk inn en ny hund(voksen) nettopp, hun er nok heller ikke så veldig vant til håndtering, så hun var ikke spesielt gira på å klippe klør. Hun ville ikke ligge på ryggen da så hun fikk sitte istedet og ellers gjorde jeg det samme, tok ikke mange gangene før hun var helt rolig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...