Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Aya skrev:

 

-------

Vel, ny kontroll i dag, som ikke gikk noe bra. Hun er altfor liten, og jeg er lagt inn på ubestemt tid. Har fått lungemodningssprøyte og beskjed om å ta utgangspunkt i å bli her til termin. På onsdag er jeg 30+0 - vi håper vi klarer å holde henne inne en stund til!

Jeg synes det her er skikkelig tøft egentlig. Føler meg godt ivaretatt, og folkene er supre, men jeg vil jo ikke være her. Jeg vil være hjemme med mann og hunder og passe stor baby i magen.

Føler så veldig med deg... Men da har du fått startet med lungemodningssprøyte, og det gir et godt utgangspunkt! For hver dag som går har babyen enda bedre forutsetninger, og dere har kommet såpass langt at dette går nok kjempebra, hvis det kan være en slags trøst... Jeg vet jo litt om hvordan det der føles, man vil jo bare at ting skal være helt vanlig, men hvis hun er liten og du har hatt tegn på høyt blodtrykk/protein i urinen, så er du nok bedre ivaretatt på sykehuset enn hjemme. Ofte føles det kanskje ikke sånn når man står oppi det, men i ettertid ser man det kanskje annerledes.... Det går an å be om en prat med jordmor og barnelege, slik at man er litt forberedt hvis babyen plutselig må forløses tidlig. Jeg var veldig glad for at jeg ivertfall hadde hatt en prat med dem på forhånd, både om ks og om hvordan rutinene var etterpå, for det var der sjokket kom litt for meg. Krysser fingrene masse for deg. Slapp av det du kan... Så får du få ut litt frustrasjon her når du trenger det☺️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

1 time siden, Aya skrev:

 

Vel, ny kontroll i dag, som ikke gikk noe bra. Hun er altfor liten, og jeg er lagt inn på ubestemt tid. Har fått lungemodningssprøyte og beskjed om å ta utgangspunkt i å bli her til termin. På onsdag er jeg 30+0 - vi håper vi klarer å holde henne inne en stund til!

Jeg synes det her er skikkelig tøft egentlig. Føler meg godt ivaretatt, og folkene er supre, men jeg vil jo ikke være her. Jeg vil være hjemme med mann og hunder og passe stor baby i magen.

ååh kjære du :hug::cry:  Skjøner godt at du syns dette er tøft og vanskelig, og vi heier på dere begge to! :hug: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Aslan skrev:

Gratulerer og stor stor klem :hug: 

Forhåpentligvis blir du bedre snart. Hvor langt er du på vei, omtrent tre måneder nå? De fleste blir bedre utover andre trimester, håper det gjelder deg og!

Mammaforum er for det meste bare underholdning, jeg og foretrekker å være her selv om jeg leser der og :) Her er det rom for blivende mammaer som ikke har planlagt fargenyansene på barnevogna siden før de slutta på prevensjon også :) 

Håper du har noen rundt deg som du kan støtte deg på i tida fremover ihvertfall, både før og etter at barnet kommer :hug: 

Tack :hug:ja jag är 3 månader på väg. Längtar och hoppas att det blir bättre snart!

Jag hoppas också att jag får det, har ju ingen familj runt mig som stöd dessvärre.

21 timer siden, Michellus skrev:

Gratulerer @Vimsan :D Dette kommer du til å klare helt fint :)

 

Sent fra min D6603 via Tapatalk

 

 

Tack :hug:

20 timer siden, Mirah skrev:

Først av alt, gratulerer så mye! :) 

Jeg kjenner meg veldig igjen i hva du føler, jeg var riktignok ikke alene, men jeg var ikke klar for å bli mamma, og var kjemperedd og sjokkert i lang tid, men det roet seg etter hvert. Var så absolutt ikke klar for å planlegge alt ned i detalj. 

Men det blir forhåpentligvis bedre snart, og da har du fortsatt masse av tid til å glede deg og begynne å planlegge litt. Det kommer nok til å gå helt fint. Ikke vær redd for å spørre om hjelp, og jordmor er veldig god å snakke med. Masse lykke til, kjære deg! :heart:

Tack snälla!

Ja och allt har blivit ännu mer chockartat eftersom jag egentligen fått besked om att jag kanske aldrig kommer klara bli gravid. Så jag var verkligen inte beredd på. Trodde först att jag hade fått någon form för influensa men den var så långvarig och för mig ovanliga symptom att jag kände att jag behövde testa mig. Har fortfarande svårt att tro att det faktiskt är sant att jag har en mini-vims i magen.

:heart:

19 timer siden, Marie skrev:

 

Gratulerer :hug: 
...og det hun sa! *peke opp* 

Tack :hug:

19 timer siden, Raksha skrev:

Gratulerer og :hug: @Vimsan 

Tack :hug:

19 timer siden, rosinbolle skrev:

Gratulerer @Vimsan  Sender en :hug:, jeg også. Jeg synes også det er skummelt å skulle få barn, selv om det var litt mer planlagt-ish for oss. Jeg tror du kommer til å klare dette helt fint! Du er akkurat like kvalifisert som alle oss andre som får sine første barn, og du kommer til å bli en god mor. Bare det at du allerede har bestemt deg for å gjøre ditt beste beviser det :)

Tusen tack det är egentligen väldigt gott att höra, jag känner mig ju inte normal alls. Har aldrig vart så rädd förr i hela mitt liv liksom och med så massa bekymringar. Tack :heart: *snufse mer*

11 timer siden, Mud skrev:

Gratulerer og :hug: 

Det kommer til å gå bra , jeg lover :) .

Jeg fikk også sjokk og var vel egentlig forberedt på at jeg kom til å bli alenemor,  men alt har faktisk gått mye bedre og vært mye gøyere enn jeg så for meg. Jeg var faktisk usikker på om jeg ville like ungen :P 

Nå 5 år etter fødselen, kan jeg ikke forestille meg at jeg noensinne var skikkelig lykkelig uten han :D 

 

 

Tack :hug: jag hoppas verkligen att du har rätt!

9 timer siden, Fillerya skrev:

Gratulerer @Vimsan Lykke til :) Håper formen din blir bedre snart! 

Tack ska du ha :)

2 timer siden, Aya skrev:

@Vimsan - jeg sier gratulerer jeg også :) Men jeg skjønner godt følelsene dine. Jeg var vettskremt de første fire månedene, til tross for at det var helt planlagt hos oss. Dette er jo så uhorvelig stort, skummelt og utrolig på en gang, og jeg har vært og er redd for at ikke jeg skal være god nok som mor. Men jeg tror det går seg til :) Det kommer til å gå bra for deg og!

-------

Vel, ny kontroll i dag, som ikke gikk noe bra. Hun er altfor liten, og jeg er lagt inn på ubestemt tid. Har fått lungemodningssprøyte og beskjed om å ta utgangspunkt i å bli her til termin. På onsdag er jeg 30+0 - vi håper vi klarer å holde henne inne en stund til!

Jeg synes det her er skikkelig tøft egentlig. Føler meg godt ivaretatt, og folkene er supre, men jeg vil jo ikke være her. Jeg vil være hjemme med mann og hunder og passe stor baby i magen.

Tack för det Aya, precis! Gott å höra att det inte bara är jag som har noja deluxe :icon_redface:

Åh kära dig, det måste vara jätte skrämmande :console: Men fint att ni blir passade på även fast du inte hade önskat att vara där helt än. Håller tummarna för att bebis håller sig inne så länge som möjligt och att du får en bäst möjlig tid vidare innan bebis kommer :heart:

2 timer siden, SiriEveline skrev:

Gratulerer @Vimsan !

Selvom det kanskje ikke føles som det mest passende. Men bare ta kontakt om du trenger å prate.

Tack för det SiriEveline :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Vimsan Gratulerer så mye! Det kommer til å bli så bra. Helt rart å tenke på at jeg ikke visste det da jeg ble uventet gravid, jeg ante virkelig ikke hvor bra det faktisk blir. Ja, det blir tøffe stunder, men uendelig flere som er laget av gull. :) Ting blir ikke alltid slik man ser for seg, men så kan de heldigvis bli så innmari riktig likevel. Tvil, frykt og anger er helt ok, også etter barnet er født, det er virkelig lov til å kjenne på alt det der. Men du kommer til å klare det, du gjør faktisk det. Og barnet ditt kommer til å bli et helt fantastisk lite menneske.

@Aya Huff, så innmari skremmende det må være å være deg nå. Det skal jo ikke være sånn. Man skal jo ha en kjedelig graviditet fylt av endeløs venting og på slutten skal man kunne sutre over slitenhet og bekken og dårlig lungekapasitet. Ikke noe sykehus og ordentlige bekymringer. Hold ut, Aya. Fyll tiden din så mye du klarer og be om besøk av alle du kjenner. Rug, rug og atter rug. Stor klem!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Aya skrev:

Vel, ny kontroll i dag, som ikke gikk noe bra. Hun er altfor liten, og jeg er lagt inn på ubestemt tid. Har fått lungemodningssprøyte og beskjed om å ta utgangspunkt i å bli her til termin. På onsdag er jeg 30+0 - vi håper vi klarer å holde henne inne en stund til!

Jeg synes det her er skikkelig tøft egentlig. Føler meg godt ivaretatt, og folkene er supre, men jeg vil jo ikke være her. Jeg vil være hjemme med mann og hunder og passe stor baby i magen.

Så forferdelig trist å lese, har håpet det ikke skulle bli sånn for dere. Samtidig er det godt å høre at dere blir godt ivaretatt! Nå begynner det en skikkelig tøff jobb, sykehuset og venting er utrolig seige greier og det er jo på ingen måte noe man ser for seg eller håper på. Håper hun holder seg inne noen flere uker til, så må du holde fast ved tanken på når du får henne i armene dine - for den dagen kommer! Og netflix. Og sumo. Har du sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Krilo skrev:

Når gikk dere over til kun en dupp på dagtid? Og hvor lang var den?

C har tidvis kun en dupp, og den er på alt fra halvtime til to timer. Han sover jo til 8-9 stortsett og legger seg ca 19 så det er jo ikke så rart han bare trenger en dupp innimellom.

Men her lar vi han styre det selv, utenom at jeg prøver å ikke legge han til dupp etter 16 med mindre det er skikkelig nødvendig.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den siste mnd så har K spydd en del timer etter om hun har fått eggerøre, skjedd begge gangene hun har fått det den siste mnd, i dag finn hun bananlapper og hun spydde igjen etter et par timer, bitene var hele nå også, som de var med eggerøra. Hun har tidligere spist både lapper og eggerøre uten å spy. Kan hun plutselig begynne å reagere på egg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Krilo skrev:

Når gikk dere over til kun en dupp på dagtid? Og hvor lang var den?

Dette er ting jeg har helt fortrengt. Husker at mannen sleit veldig da han overtok permisjonen, så mener hun gikk fra to til en dupp rundt da. Da var hun ca. 10 måneder. Duppene var alt fra 30 min til 3 timer. Skikkelig lett å planlegge noe :rolleyes: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Fillerya skrev:

Dette er ting jeg har helt fortrengt. Husker at mannen sleit veldig da han overtok permisjonen, så mener hun gikk fra to til en dupp rundt da. Da var hun ca. 10 måneder. Duppene var alt fra 30 min til 3 timer. Skikkelig lett å planlegge noe :rolleyes: 

 

Huff, alt det styret har jeg også fortrengt :P Her tror jeg hun gikk over til en dupp når hun var 7-8 mnd. Så sluttet hun helt når hun var 1 år og 10 mnd. For et styr :P Men hun har også sovet veldig godt på natten, fra 19-09/10. Og i tillegg var det rundt 7-8mndperioden hun fant ut at hun skulle ha laaaang hvil på dagen så hun sov gjerne både 2 og 3 timer i den hvilen. Da var det ikke behov for mer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, SiriEveline skrev:

Ironisk nok ser det ut til å bli en dupp idag, av den kjempelange typen!

Sitter jo her og savner gutten jo...

Sånn hadde jeg det også. De første mnd sov hun bare sånn 20 min av gangen og det holdt jeg på å bli gal av. Men så begynte hun å sove 2-3 timer og det var jo kjempekjedelig. Blir visst aldri fornøyd ;) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, soelvd skrev:

Sånn hadde jeg det også. De første mnd sov hun bare sånn 20 min av gangen og det holdt jeg på å bli gal av. Men så begynte hun å sove 2-3 timer og det var jo kjempekjedelig. Blir visst aldri fornøyd ;) 

Begynte å bli litt bekymret nå så skulle bare snike meg inn for å se, der lå han og lekte med kosen sin :wub: så selvstendig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei dere! Takk for alle gode kommentarer, dere er gull! Ikke så mye nytt herfra, lungemodningssprøyte nummer to satt, men for min del står alt veldig bra til, blodtrykk og blodprøver og urinprøver er helt supre, så ingen akutt svangerskapsforgiftning på gang (enda, som de er flinke til å si). Planen videre er ny runde med CTG i kveld, og så ultralyd og vekstestimering i morgen - og det er jo det som er skummelt og spennende. Vi får bare se, en dag av gangen. Litt mer mot og humør på meg i dag heldigvis, det var forferdelig i går og i natt og jeg følte livet bare raknet. Men man venner seg så fort til alt mulig her i verden!

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Aya skrev:

Hei dere! Takk for alle gode kommentarer, dere er gull! Ikke så mye nytt herfra, lungemodningssprøyte nummer to satt, men for min del står alt veldig bra til, blodtrykk og blodprøver og urinprøver er helt supre, så ingen akutt svangerskapsforgiftning på gang (enda, som de er flinke til å si). Planen videre er ny runde med CTG i kveld, og så ultralyd og vekstestimering i morgen - og det er jo det som er skummelt og spennende. Vi får bare se, en dag av gangen. Litt mer mot og humør på meg i dag heldigvis, det var forferdelig i går og i natt og jeg følte livet bare raknet. Men man venner seg så fort til alt mulig her i verden!

Dette går bra skal du se, men jeg skjlnner at det er kjempeskummelt. For hva det er verdt er jeg født i uke 26 uten komplikasjoner :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MarieR skrev:

Dette går bra skal du se, men jeg skjlnner at det er kjempeskummelt. For hva det er verdt er jeg født i uke 26 uten komplikasjoner :) 

 

Det er ganske utrolig hva de kan egentlig! Jeg har en kompis som er født i uke 24. Det er 25 år siden! Han er en helt normal fyr uten noen plager eller komplikasjoner :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, soelvd skrev:

 

Det er ganske utrolig hva de kan egentlig! Jeg har en kompis som er født i uke 24. Det er 25 år siden! Han er en helt normal fyr uten noen plager eller komplikasjoner :) 

Når vi prater med de på Kvinneklinikken nå, så prater de om vår opplevelse med fødsel i uke 32 som "ingenting" (altså, de avfeier det ikke, men det er liksom ikke noe annet enn litt upraktisk og litt mer komplisert), vi var jo på sykehuset med mange som var mye tidligere ute, og alle vi har pratet med i ettertid går det veldig bra med, det sier de også på nyfødtintensiven i Drammen, der vi var lengst, at de aller aller fleste går det utrolig bra med. Det er en del ting som det statistisk sett er litt større sjanse for, og de tidligste er igjennom ganske hard behandling som kan ha sine bivirkninger, men det er greit å vite at de har blitt utrolig flinke både til å redde de minste og gi dem de beste forutsetninger. Og de som jobber med det, må være noen av de mest fantastiske menneskene som finnes?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så glad i sonen, plutselig. Eller plutselig igjen, da :) Når @Aya er bekymret over nurket imagen, pludrer og pusler dere om henne, så jeg blir helt varm og god :heart: Det er jo sånn det skal være! Så klart alt går bra :D :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Mari skrev:

@Vimsan Gratulerer så mye! Det kommer til å bli så bra. Helt rart å tenke på at jeg ikke visste det da jeg ble uventet gravid, jeg ante virkelig ikke hvor bra det faktisk blir. Ja, det blir tøffe stunder, men uendelig flere som er laget av gull. :) Ting blir ikke alltid slik man ser for seg, men så kan de heldigvis bli så innmari riktig likevel. Tvil, frykt og anger er helt ok, også etter barnet er født, det er virkelig lov til å kjenne på alt det der. Men du kommer til å klare det, du gjør faktisk det. Og barnet ditt kommer til å bli et helt fantastisk lite menneske.

@Aya Huff, så innmari skremmende det må være å være deg nå. Det skal jo ikke være sånn. Man skal jo ha en kjedelig graviditet fylt av endeløs venting og på slutten skal man kunne sutre over slitenhet og bekken og dårlig lungekapasitet. Ikke noe sykehus og ordentlige bekymringer. Hold ut, Aya. Fyll tiden din så mye du klarer og be om besøk av alle du kjenner. Rug, rug og atter rug. Stor klem!

:icon_redface: Tack snälla :heart:

2 timer siden, Aya skrev:

Hei dere! Takk for alle gode kommentarer, dere er gull! Ikke så mye nytt herfra, lungemodningssprøyte nummer to satt, men for min del står alt veldig bra til, blodtrykk og blodprøver og urinprøver er helt supre, så ingen akutt svangerskapsforgiftning på gang (enda, som de er flinke til å si). Planen videre er ny runde med CTG i kveld, og så ultralyd og vekstestimering i morgen - og det er jo det som er skummelt og spennende. Vi får bare se, en dag av gangen. Litt mer mot og humør på meg i dag heldigvis, det var forferdelig i går og i natt og jeg følte livet bare raknet. Men man venner seg så fort til alt mulig her i verden!

Åh så bra! :hug:Lycka till imorgon :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Aya skrev:

Hei dere! Takk for alle gode kommentarer, dere er gull! Ikke så mye nytt herfra, lungemodningssprøyte nummer to satt, men for min del står alt veldig bra til, blodtrykk og blodprøver og urinprøver er helt supre, så ingen akutt svangerskapsforgiftning på gang (enda, som de er flinke til å si). Planen videre er ny runde med CTG i kveld, og så ultralyd og vekstestimering i morgen - og det er jo det som er skummelt og spennende. Vi får bare se, en dag av gangen. Litt mer mot og humør på meg i dag heldigvis, det var forferdelig i går og i natt og jeg følte livet bare raknet. Men man venner seg så fort til alt mulig her i verden!

Så flott at alt er bra med deg! Det er jo en bekymring mindre, og gir snuppa i magen ro til å vokse seg stor og sterk. Lykke til imorgen :hug:

49 minutter siden, ida skrev:

Ja, og Vimsan. Det går helt fint! Alt blir bra og du kommer til å elske mammalivet ditt! :heart:

Enig med Ida! :) (og kan legge til at du i perioder kommer til å ville rive av deg håret, men det er også helt greit og helt normalt ;) )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...