Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet

Dere vet at mellomnavn er et slektsnavn, sant? Si mor heter Pettersen og far heter Hansen, og ungen blir hetende Pettersen Hansen, da er Pettersen mellomnavnet. Hvis ungen heter Ida Marie Pettersen Hansen, er Ida Marie fornavnet (evt. første og andre fornavn), Pettersen mellomnavnet, og Hansen er etternavnet. Måtte bare, hilsen Nerdhild. :icon_redface:

  • Like 7
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet

M har nå fått for seg at han skal våkne ordentlig etter siste kveldsamming/første nattamming og være våken en to-to og en halv times tid. Slumrer litt, men sovner ikke, leker med dyna si, og fjaser. Sitte stille ved en sprinkelseng på et kaldt soverom i to timer rundt midnatt er ikke min favorittsyssel må jeg si :sleep::yawn: I natt la jeg meg i senga mi til slutt mens han var våken og det gikk fint. Gjespet høyt og rørte på meg så han skulle høre at jeg var der når han kom med en liten lyd, og det holdt. Tror jeg sovna først :P
Måtte sove formiddagslur jeg også gitt :yawn::yawn:
 

Nå sover han igjen og jeg drikker kaffe...

Skrevet
Akkurat nå, Krilo skrev: @soelvd 

Anne Lene er en kombinasjon jeg liker godt [emoji4] 

og mamma har 3 storesøstre, alle de hag dobbelt navn, utenom mamma, hun har bare ett [emoji38] ene tanta mi heter faktisk Anne Louise [emoji14] (De 2 andre heter Ellen Bergliot og Trine Lise, Bergliot og Louise er etter noen franske adel slektninger, og Lise er etter mormors dobbelt navn, Inger Lise, mamma fikk mormors første fornavn, Inger)

Anne Lene er veldig fint! Og enkelt, liker det. Snakka faktisk om Anne Louise i går, liker det og jeg [emoji14] Og ellers prøver vi også å unngå navn som høres annerledes ut, gubben er vestlending og jeg østlending. [emoji14] Tuva har sagt hele tiden at babyen skal hete Lise, aner ikke hvor hun har det fra. Så fikk hun dukke til jul og vi ble enige om at den kunne hete Lise, det gikk hun med på. Men babyen i magen må også hete det allikevel visst [emoji14] Så i dag sa hun at hun kunne hete prinsesse Anna eller Elsa [emoji14] Jeg sa at Anne er jo fint og det var hun enig i. Yey [emoji14] 

Anne Lise er jo veldig fint!

Anne Emilie

Anne Celine

Anne leah

Anne Sofie

Skrevet
52 minutter siden, Mari skrev:

Jeg husker de som gikk til avisen fordi de ikke fikk kalle datteren sin Musa... :ahappy:
Og noen jeg kjenner som valgte å ikke kalle datteren Nora fordi de var redd hun kom til å bli kalt hora. De endte opp med Gitte. 

Du tuller.

  • Like 1
Skrevet

Guttebarnet her har to fornavn, han bruker bare et av de. Datterbarnet fikk bare et fornavn, hvilket hun er litt skuffa over, så nå har hun tatt mitt etternavn i tillegg til faren sitt (barna mine fikk bare pappaens etternavn de :P ). Jeg har to fornavn, bruker bare ett. Lillebror har dog bare et fornavn, og han og hadde en periode der han ønska seg to. 

Både eksen og jeg har to fornavn, det samme har begge brødrene hans og begge foreldrene hans. Min pappa (og hans to søstre) har to fornavn. Av oss 9 er det bare 1 som bruker begge fornavnene sine fast. Det var litt av grunnen til at datterbarnet bare fikk et fornavn. Tradisjon var litt av grunnen til at guttebarnet fikk to. 

Men ingen har noen gang lurt på om jeg er mer glad i guttebarnet enn datterbarnet fordi at han fikk to navn og hun bare et altså :P Det er forøvrig lettere å presisere at nå er det alvor når de har to fornavn - de veit du mener det når du sier hele navnet liksom :P 

Funfact som egentlig ikke er spesielt interessant - mine fornavn skulle egentlig vært slått sammen i ett, men presten skreiv feil på dåpsattesten, han skreiv det med bindestrek. Jeg sjøl har ikke brukt mitt andre fornavn siden tidlig tenårene en gang, om ikke før, og blir egentlig litt snurt på folk som må kalle meg begge navnene :P 

Skrevet
1 time siden, Caroline skrev:

Dere vet at mellomnavn er et slektsnavn, sant? Si mor heter Pettersen og far heter Hansen, og ungen blir hetende Pettersen Hansen, da er Pettersen mellomnavnet. Hvis ungen heter Ida Marie Pettersen Hansen, er Ida Marie fornavnet (evt. første og andre fornavn), Pettersen mellomnavnet, og Hansen er etternavnet. Måtte bare, hilsen Nerdhild. :icon_redface:

Ante ikke! Takk for oppklaring. :)

Skrevet
1 time siden, Pippin&Symra skrev:

Jeg foreslår forresten Anne Margrete @soelvd. Det er den fineste Annekombinasjonen jeg vet om.

Det stemmer jeg også for :) Margrete er et nydelig navn.

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, Aslan skrev:

Mammaen min heter Anne-Ma :) 

 

Åh, endelig tatt kontakt med nav for å avklare permisjon til far, det er jeg glad vi gjorde nå :lol: for et styyyr, men tror vi har skjønt det nå :teehe: Takk for alle svar jeg har fått ang foreldrepenger!

Litt sent ute, men jeg måtte regne litt på det :) Jeg tror vi heller mot 59 uker. Forskjellen i utbetalt sum er så liten at vi synes vi har råd til det, og vi synes det er verdt å ha de ekstra ukene hjemme med baby før den begynner i barnehage. :)

  • Like 1
Skrevet
48 minutter siden, rosinbolle skrev:

Litt sent ute, men jeg måtte regne litt på det :) Jeg tror vi heller mot 59 uker. Forskjellen i utbetalt sum er så liten at vi synes vi har råd til det, og vi synes det er verdt å ha de ekstra ukene hjemme med baby før den begynner i barnehage. :)

Vi valgte også det, og har ikke merket store forskjellene på lønningene mine, merker nok litt mer nå som samboer snart skal ut i sin pappaperm men ikke så mye at det vil merkes så mye her egentlig. :) 

  • Like 1
Skrevet
50 minutter siden, *Marianne* skrev:

Kontroll og ul i morgen... Kryss litt fingre for oss og for at lillebror har lagt på seg noen gram, da... 

Fingrene krysset for dere!

  • Like 1
Skrevet
9 timer siden, soelvd skrev:

 

 

 

Og, hvilke navn passer til Anne? Anne Sofie? Anne Helene? Hjeeelp :)

Det er ingenting i veien med å "bare" hete Anne :) Jeg har fleipa litt med at foreldrene mine syntes deres første barn (meg, altså) var helt gjennomsnittlig så de kalte henne bare det vanligste navnet de kunne komme på :P Jeg har kanskje syntes det var litt kjedelig når jeg vokste opp, å "bare" hete Anne, men guriland, så praktisk det er å ha hatt et navn som funker på nederlandsk, dansk og engelsk i oppveksten da vi har bodd litt forskjellige steder. Dessuten funker det jo også på tysk og fransk. 

 

-

 

Dere! Jeg skal bli tante til en liten gutt i mai! :D:D:D 

  • Like 9
Skrevet
På 5.1.2016, 11.51.54, MarieR skrev:

Jeg skulle jo ikke ha barn jeg, så å plutselig sitte som alenemor er ikke helt enkelt, men jeg har heldigvis hjelp og støtte rundt meg, og veldig gode venner :)

Hei Marie! Først og fremst - stor klem. Jeg måtte bare skrive litt til deg da jeg leste innlegget ditt om hvordan du har det med dette nå. Du vet, også blant de som har nøye planlagte og lenge ønskede barn er fødselsdepresjon fryktelig vanlig. Jeg kjenner mange som har hatt noen forferdelig tunge første måneder som nybakte foreldre, og dette vet du jo, men de tankene du sitter med nå er så innmari vanlige. Du skriver "hva slags mor er jeg som ...", og jeg tenker at nettopp de at du stiller deg disse spørsmålene er knyttet til morskjærlighet og morsfølelse som ligger dypt i deg, og som kommer til å komme mer og mer frem. Du må tillate deg selv å ha disse følelsene, og du skal vite at det er så vanlig! Det er så mange fortvilte nybakte foreldre som har det tungt fordi de er redde for at det de føler ikke er "riktig", og det selv etter åtte måneder eller mer med planlegging og forberedelser, men strengt tatt er det minst like normalt å ikke bli overveldet av kjærlighet og lykkefølelse med en gang. 

Akkurat det å jobbe med sånne følelser er helsenorge heldigvis stadig flinkere til, så fortsett å være ærlig både overfor deg selv og hjelpeapparatet, så vil du få god hjelp. At du er det, og at du tar imot den hjelpen du kan få, er også å være en god mor! Svangerskapet er en modningsprosess ikke bare fysisk, men også mentalt. Du har jo blitt frarøvet denne muligheten til å modnes som kommende mor, og hadde du fortalt at du svevde på en rosa sky av lykke nå hadde rett og slett ikke trodd deg, og jeg ville vært mye mer bekymret. Du trenger tid, Maja trenger tid (nydelig navn på en nydelig liten jente forresten), og det kommer en annen tid etter dette også. Det blir bedre! Du er tøff og sterk og modig, og jeg ønsker deg masse, masse lykke til videre!! Stooor klem!

 

18 timer siden, soelvd skrev:

Haha, meg og. Poeng :P 

 

Kom over det første bildet vi har tatt av Tuva noen sinne, bare et par timer gammel :wub::wub:

 

860715_10151410454872225_620759982_o.jpg

Åh, nyfødtblikket :wub: Som om de kjenner universets dypeste hemmeligheter :wub:

12 timer siden, *Marianne* skrev:

Kontroll og ul i morgen... Kryss litt fingre for oss og for at lillebror har lagt på seg noen gram, da... 

Masse, masse lykke til! Jeg krysser fingrene!!

 

--

Her rusler dagene avsted. Jeg blir 100 % sykmeldt til permisjonsstart, kynnerne blir harde og regelmessige (hvert 5./10. minutt i 4-6 timer) så fort jeg overdriver, så jeg kan bare ikke jobbe. Dagene blir jo litt lange, men jeg driver og sysselsetter meg med småprosjekter i heimen! Jeg har for eksempel ryddet og omorganisert vaskerommet til stellerom, og siden det var et så koselig prosjekt å holde på med måtte jeg gjøre det heeelt ferdig. Så her ligger nå stellematten på plass, kurver med bleier er hengt opp og nattlampen er ferdig ladet! :teehe:Alle klærne hennes er vasket og organisert etter størrelse, sengetøyet er vasket og henger til tørk. Riktignok er det fremdeles rett i underkant av tre måneder til termin, så er ute i god tid, men tross alt har vi jo fått beskjed om at sjansen er stor for at hun kommer relativt mye for tidlig og ganske brått, så da så! 

  • Like 8
Skrevet
19 timer siden, Mari skrev:

 

Sorry, sitat som henger igjen..

13 timer siden, *Marianne* skrev:

Kontroll og ul i morgen... Kryss litt fingre for oss og for at lillebror har lagt på seg noen gram, da... 

Masse masse lykke til, tenker på dere i dag. Hold oss oppdatert :)

29 minutter siden, Aya skrev:

Åh, nyfødtblikket :wub: Som om de kjenner universets dypeste hemmeligheter :wub:

Her rusler dagene avsted. Jeg blir 100 % sykmeldt til permisjonsstart, kynnerne blir harde og regelmessige (hvert 5./10. minutt i 4-6 timer) så fort jeg overdriver, så jeg kan bare ikke jobbe. Dagene blir jo litt lange, men jeg driver og sysselsetter meg med småprosjekter i heimen! Jeg har for eksempel ryddet og omorganisert vaskerommet til stellerom, og siden det var et så koselig prosjekt å holde på med måtte jeg gjøre det heeelt ferdig. Så her ligger nå stellematten på plass, kurver med bleier er hengt opp og nattlampen er ferdig ladet! :teehe:Alle klærne hennes er vasket og organisert etter størrelse, sengetøyet er vasket og henger til tørk. Riktignok er det fremdeles rett i underkant av tre måneder til termin, så er ute i god tid, men tross alt har vi jo fått beskjed om at sjansen er stor for at hun kommer relativt mye for tidlig og ganske brått, så da så! 

Tuva er født halv ti på kvelden og etter at alt var "ordna" og sånn så ble vel klokka rundt midnatt når vi skulle sove. Man skulle tro at etter 14 timer med rier (der jeg sov det minuttet jeg hadde riepause de siste timene) så jeg så sliten at jeg sovnet. Men kroppen var nok full av adrenalin. Tuva lå og stirret på meg og jeg lå og stirret på henne helt til 4-5 på natten, helt rar greie. Jeg tror aldri hun slapp blikket før hun sovnet da midt på natten. Og jeg var like lys våken :wub:

Høres ut som det er greit med 100% på deg, hiv deg på sofaen (ser du er veldig flink til det, liksom :P ). Og når sjansen er der for at hun kommer tidligere så er det jo bare å ha alt klart - koselig. :D

 

 

Edit: glemte en av alle tingne. Tusen takk for alle innspill om navn. Anne kommer til å bli brukt alene, det er i alle fall sikkert. Og mange mange fine forslag til hva som passer til Anne, det meste gjør jo faktisk det! Må innrømme at jeg fremdeles holder en knapp på Anne Margrete, det er egentlig det jeg har sagt jeg vil ha hele tiden (har mannen noe han skulle ha sagt?). :) 

  • Like 3
Skrevet
29 minutter siden, Aya skrev:

Hei Marie! Først og fremst - stor klem. Jeg måtte bare skrive litt til deg da jeg leste innlegget ditt om hvordan du har det med dette nå. Du vet, også blant de som har nøye planlagte og lenge ønskede barn er fødselsdepresjon fryktelig vanlig. Jeg kjenner mange som har hatt noen forferdelig tunge første måneder som nybakte foreldre, og dette vet du jo, men de tankene du sitter med nå er så innmari vanlige. Du skriver "hva slags mor er jeg som ...", og jeg tenker at nettopp de at du stiller deg disse spørsmålene er knyttet til morskjærlighet og morsfølelse som ligger dypt i deg, og som kommer til å komme mer og mer frem. Du må tillate deg selv å ha disse følelsene, og du skal vite at det er så vanlig! Det er så mange fortvilte nybakte foreldre som har det tungt fordi de er redde for at det de føler ikke er "riktig", og det selv etter åtte måneder eller mer med planlegging og forberedelser, men strengt tatt er det minst like normalt å ikke bli overveldet av kjærlighet og lykkefølelse med en gang. 

Akkurat det å jobbe med sånne følelser er helsenorge heldigvis stadig flinkere til, så fortsett å være ærlig både overfor deg selv og hjelpeapparatet, så vil du få god hjelp. At du er det, og at du tar imot den hjelpen du kan få, er også å være en god mor! Svangerskapet er en modningsprosess ikke bare fysisk, men også mentalt. Du har jo blitt frarøvet denne muligheten til å modnes som kommende mor, og hadde du fortalt at du svevde på en rosa sky av lykke nå hadde rett og slett ikke trodd deg, og jeg ville vært mye mer bekymret. Du trenger tid, Maja trenger tid (nydelig navn på en nydelig liten jente forresten), og det kommer en annen tid etter dette også. Det blir bedre! Du er tøff og sterk og modig, og jeg ønsker deg masse, masse lykke til videre!! Stooor klem!

 

Åh, nyfødtblikket :wub: Som om de kjenner universets dypeste hemmeligheter :wub:

Masse, masse lykke til! Jeg krysser fingrene!!

 

--

Her rusler dagene avsted. Jeg blir 100 % sykmeldt til permisjonsstart, kynnerne blir harde og regelmessige (hvert 5./10. minutt i 4-6 timer) så fort jeg overdriver, så jeg kan bare ikke jobbe. Dagene blir jo litt lange, men jeg driver og sysselsetter meg med småprosjekter i heimen! Jeg har for eksempel ryddet og omorganisert vaskerommet til stellerom, og siden det var et så koselig prosjekt å holde på med måtte jeg gjøre det heeelt ferdig. Så her ligger nå stellematten på plass, kurver med bleier er hengt opp og nattlampen er ferdig ladet! :teehe:Alle klærne hennes er vasket og organisert etter størrelse, sengetøyet er vasket og henger til tørk. Riktignok er det fremdeles rett i underkant av tre måneder til termin, så er ute i god tid, men tross alt har vi jo fått beskjed om at sjansen er stor for at hun kommer relativt mye for tidlig og ganske brått, så da så! 

Ble veldig lang sitering...

Her er det også organiseringsprosjekter? Neste på lista er å rydde i lekene til L, har vært på salg og kjøpt smarte kurver til å sortere i, så nå skal vi bli flinkere til å bytte på hva hun har i stua og hva hun har på rommet? 

Også har jeg vasket alle klær som skal brukes første tiden og vognpose for vinteren. Og bestilt ny vognpose fra en mamma i barnehagen; http://www.bymilla.no

Her dukker også kynnere opp hvis jeg anstrenger meg, så det blir mest sånne ting jeg kan gjøre mens jeg sitter eller går sakte?

Konkluderer med at det er dyrt å være sykemeldt...

  • Like 1
Skrevet

Er det noen av dere som vet om man kan få påvirke termindatoen de setter? Jeg vet de har feil dato, ca en uke senere enn den bør være. For det første blir jeg jo litt bekymra fordi det kan jo bety hun er for liten (eller at de er dårlige på å regne) og for det andre setter de i gang på dag 11 på overtid her (trodde alle skulle ha 10?). Og det betyr jo at vi i verste fall ikke blir satt i gang før 18 dager på overtid i forhold til hva som er riktig termin. Tuva kom fire dager før, men jeg tørr ikke stole helt på at det skjer igjen..

Skrevet
34 minutter siden, soelvd skrev:

Er det noen av dere som vet om man kan få påvirke termindatoen de setter? Jeg vet de har feil dato, ca en uke senere enn den bør være. For det første blir jeg jo litt bekymra fordi det kan jo bety hun er for liten (eller at de er dårlige på å regne) og for det andre setter de i gang på dag 11 på overtid her (trodde alle skulle ha 10?). Og det betyr jo at vi i verste fall ikke blir satt i gang før 18 dager på overtid i forhold til hva som er riktig termin. Tuva kom fire dager før, men jeg tørr ikke stole helt på at det skjer igjen..

Nei, tror ikke man kan det. Kusinen min hadde regnet ut termindato selv (hun var veldig, veldig sikker), mens terminen ble satt to uker senere. I tillegg gikk hun en del dager over termin. Hos meg ble den satt en uke senere. 

Skrevet
Akkurat nå, Martine skrev:

Nei, tror ikke man kan det. Kusinen min hadde regnet ut termindato selv (hun var veldig, veldig sikker), mens terminen ble satt to uker senere. I tillegg gikk hun en del dager over termin. Hos meg ble den satt en uke senere. 

Så fryktelig kjedelig når man vet terminen selv.. Var ungen fornuftig stor i forhold til terminen hun regnet ut selv?

  • Like 1
Skrevet

Jeg var også sikker på en helt annen termindato med førstemann. Jeg ante ikke hvor langt jeg var på vei, men fikk en kollega til å ta ultralyd samme uke som jeg hadde positiv test. Der så vi et bankende hjerte. Ordinær ultralyd satte terminen 10 dager tilbake enn hva første legen satte, noe som vi vet var feil fordi det hadde vært for tidlig å se et bankende hjerte da vi gjorde. Jeg ba på mine knær på om å bli satt i gang da jeg var en uke på overtid. Hun kom heldigvis av seg selv dagen før. 

Skrevet
1 time siden, soelvd skrev:

Er det noen av dere som vet om man kan få påvirke termindatoen de setter? Jeg vet de har feil dato, ca en uke senere enn den bør være. For det første blir jeg jo litt bekymra fordi det kan jo bety hun er for liten (eller at de er dårlige på å regne) og for det andre setter de i gang på dag 11 på overtid her (trodde alle skulle ha 10?). Og det betyr jo at vi i verste fall ikke blir satt i gang før 18 dager på overtid i forhold til hva som er riktig termin. Tuva kom fire dager før, men jeg tørr ikke stole helt på at det skjer igjen..

I utgangspunktet tror jeg ikke det, men det er kanskje noe jeg ville tatt opp med lege/jordmor? Bare sånn in case?

Skrevet
26 minutter siden, soelvd skrev:

Så fryktelig kjedelig når man vet terminen selv.. Var ungen fornuftig stor i forhold til terminen hun regnet ut selv?

Hun var litt liten da hun ble født (litt under snittet). Så hun var jo tydeligvis liten hele veien. 

Men det de jo str de går utifra, så da har man ikke så mye man skulle sagt. Jeg var jo på ultralyd ekstremt mange ganger nå, fra uke 7. Terminen ble først satt en dag senere enn den jeg hadde satt, men så ble den flyttet på den ordinære. Selv om flere overlegene hadde sagt noe annet.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...