valp sammen med usikker hund

[Wildlife]

Hei dere. 

Vi har tilbringt jula på ei lita hytte sammen med svigermor og hennes mann. De har en japansk spisshund hann på 6 år. Han er usikker på andre hannhunder og freser og hisser seg i forbindelse med det (høres ut som en lemen). 

Vi begynte med å la de bli kjent med hverandre via at vi bare gikk tur sammen og ikke lot de hilse så mye på hverandre. Vår malamute valp tenker bare lek lek lek hele tiden så han står helst på to i båndet for han vil bort å leke. Etter hvert gikk begge fint uten å bry seg om hverandre.

så var vi en overnatting på hytta med dem. Da valgte vi å bytte på at en var ute/inne/oppe på soverom om gangen og holdt dem helt adskilt i frykt for den lille skulle bli sint på valpen vår å gjøre han usikker.

Slik har vi gjort det en stund. Men når vi ankom hytta lille julaften så slapp vi bare hundene løse ut fra bilene. Det gikk faktisk utrolig greit. Jeg var LIVREDD for den lille skulle skade vår svære hund mentalt. Jeg jobber og jobber så godt jeg kan for å få en hund som kan gå sammen med andre hunder uten problemer. 

Jeg fikk ikke med meg at min mann og de andre hadde vare latt hundene finne utav det. Jeg hadde nok nekta i frykt.

men det var utrolig å se at det gikk såpass bra. Vår hund gar aldri vist noe tegn til sinne. Men han er jo bare 5 mnd da. Så den andre hunden godtar han nok litt mer pga det.

De fikk være løse ute sammen en stund og så tok vi de inn. Vår vil bare leke hele tiden men den andre vil helst ikke være med. Ved brå overganger der de kom brått på hverandre og når vår hund ble litt for intens med lekinga, kunne den andre hunden vise sitt temperament og si i fra. Frese og knurre og flekke tenner og prøve å hoppe på vår som fortsatt bare står og logrer med ørene rett frem og en kropp som signaliserer lek på hele seg.

De hadde to ganger på noen dager der han føyk på ham (ikke noe alvorlig og ble raskt avbrutt) for å gi beskjed. Vår hubd forstår visst ikke alvoret og viser ingen tegn på å trekke seg unna. Så kan de ligge ved siden av hverandre og sove etterpå å gjerne slikke snutene på hverandre

Vi passet på hele tiden og ved minste knurr fra den andre satt vi den på plass og så prøvde vi å få vår hund til å la den andre få litt fred. Ikke lett. Hehe. Men vi synes dette var greiere enn å måtte bytte på hvem såm fikk vær med oss.

så det jeg lurer på. Så lenge vår hund ikke viste noe som helst tegn på usikkerhet. Kan dette likevel være nok til å ødelegge han mentalt mtp framtidig omgang med hunder?

Og hvordan kan han lære at han ikke alltid MÅ leke med andre hunder?

[Kristiin]

Jeg har en voksen, og en valp. Er den lille for intens på den voksne, får valpen beskjed om at nok er nok. Er helt greit for meg at den voksne oppdrar den lille, hun lærer seg livets regler.  

 

[Wildlife]

Tenker også at så lenge de får gå sammen etterpå at det egentlig bare er greit om at han får beskjed om når det er nok? :)

[Lene_S]

Som hovedregel vil jeg si at de beste oppdragerne er andre hunder. De kan hundsk, det kan ikke vi, og de kan irettesette hverandre på mer effektive og forståelige måter enn vi kan. MEN det forutsetter at den som irettesetter er god i hundespråk, og det er det ikke alle som er. Derfor må man se an individene. Blir valpen satt grenser for på en måte som for han er forståelig, vil det ikke føre til frykt senere. Og slik du beskriver oppførselen, så er valpen din en som nå tester grenser, og den eldre prøver å sette fortelle hvor de grensene går, og at de ikke skal overskrides. Respekteres ikke det, kan den eldre gå hardere til verks, men så lenge det er innenfor normalrammene, slik at valpen forstår, så skal en normalt utrustet valp tåle det uten å få varige mén. Husk at valpelisensen hans nå er i ferd med å gå ut på dato, og en voksen hund kan dersom den føler at den ikke blir respektert, bli ganske hardhendt. Det kan se veldig brutalt ut for oss, men så lenge det skjer på riktig måte, rent hundsk, så vil en ikke normal valp ta skade av det.

Jeg har flere ganger sett Ayla prøve å sette grenser for større unghunder. Ayla er jo bitteliten, men hun blir normalt respektert når hun sier fra likevel. Men så har vi den 1-årige hannen nedi veien her, blanding av elghund og jämthund, som har null antenner. Han har hittil ikke fått oppdragelse, verken av folk eller hunder, og Ayla sliter med å få han til å høre når han blir for ivrig og voldsom i leken. Hun begynte med demping, før hun gikk over til knurring og glefsing i lufta. Sist de møttes, gikk hun til slutt opp på to og glefset han på nesa. Da la han seg rett ned på magen, så det var tydelig et veldig klart signal for han. Men som den unghunden han er, så satt ikke leksa lenge, og han måtte fortsette å teste grenser. På et tidspunkt klikker det nok på plass i hodet hans, akkurat som de vil gjøre med din. Testing av grenser er en del av oppveksten, også for hunder, men etterhvert som de modnes i hodet, så vil grensetting fra andre hunder underveis ramle lenger frem i bevissheten, og gjøre jobben sin. Og da vil de skjønne hva som er lov og ikke. Bare tenk tilbake til egen pubertet. Det vi lærte da, hadde jo liten innvirkning på de fleste av oss der og da, men dukket opp i bevissheten da vil ble mer modne. Jeg tror at på slike ting er det ikke mye forskjell på mennesker og dyr  

Vil også legge til at valpen plukker opp dine følelser. Dersom du er nervøs og oppfører deg, i hans øyne, rart når dere møter andre hunder, så vil det påvirke hans syn på situasjonen, og han vil etter hvert adoptere din nervøsitet. Så etter min mening, har det større sjanse til å skape problemer i forhold til andre hunder, enn at en annen hund oppdrar han på hundevis. 

[Wildlife]

Tusen takk for svar  er veldig logisk som du sier. Han trenger å lære litt grenser da han er på hele tiden. Så lenge han blir satt på plass og det ikke bare er en random hund som vi møter på tur som klikker på han så vil det være greit. Han vet ikke hvor stor han er heller så litt av det ligger der. Hehe. Stor intens leken valp. Det hadde jeg også vært skeptisk til om jeg var en liten hund. Hehe.. 

men da fortsetter vi nok å ha dem sammen så lenge vi kan når vi er med dem å ser hva det utvikler seg til når han begynner å miste lisensen.

jeg synes det er greit han skal lære at han ikke trenger leke med alle heller. Da han begynner å bli vanvittig sterk som malamuten han er med sine 28 kg allerede. 

Men tusen takk for råd. Jeg er nok ikke en nervøs eller redd i møte med andre hunder. Synes det er gøy med hver hund vi møter da vi får trening i å gå forbi enten ved rolig øvelse eller fokus på kontakt med meg  så jeg går all inn for fokus på trening i møte med andre hunder. Eneste var at de ga beskjed om hvordan den bikkja kunne være så da ble jeg skeptisk på å slippe di sammen :)

[Wildlife]

Her er de to :)