Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell meg om din basenji!


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Jeg må krype til korset og innrømme...jeg har lyst på basenji. Schäfer for alle penga liksom. Neida. 

Jeg digger å ha brukshund, det er mye med den typen hund som tiltaler meg, men etter å ha vært whippeteier en stund nå, så har jeg falt mer og mer for selskapshund også. Litt typen som er med på alt men som ikke krever alt. Jeg kommer nok ikke til å slutte å ha en brukshund, men med enklere raser så kan man jo ha flere :D Nå begynner jeg å komme i alderen at tanken på barn begynner å melde seg, og da ser jeg for meg at tiden med baby og småbarn kan være krevende. Hund blir gjerne ikke førsteprioritet lenger og da er det dumt å legge opp løpet med krevende brukshunder. Jeg legger ned mye tid i trening sånn som dagen er nå, men når det en gang kommer små barn blir nok kabalen litt annerledes. Nemi skal jo bli gammel og skal vare lenge! Så da tenker jeg at de andre brukshundene jeg har lyst på, kan komme på sikt når jeg vet hvordan hverdagen vil se ut flere år fram i tid, når jeg er ferdig etablert og sånt. 

Så ja, basenji. Jeg kjenner en basenji, som er bestevenn med mine to. Litt sær frøken i så måte, litt småaggressiv mot andre hunder(ikke relatert til kjønn, mer type), hun liker ikke småsmå hunder, ikke bullehunder eller generelt pågående hunder. Hun har også veldig ressursforsvar ovenfor liggesteder og mennesker inne og matforsvar både inne og ute. Hun er grei å trene, men har også greit med jaktinstinkt. Dog ikke stukket av til nå såvidt jeg har fått med meg. Kommer på innkalling og sånt. Hun er sosial mot folk og går fint overens med mine hunder. Jeg vet ikke om dette er typiske trekk for rasen. Sånn sett bort i fra noe mindre flatterende trekk som ressursforsvar og sporadisk hundeaggressivitet, så liker jeg henne veldig godt. Virker som en enkel og grei hund å ha med å gjøre, ikke så annerledes enn whipsen jeg alt har. Denne basenjien er dog oppvokst med en annen liten hund som har en del issus, spesielt med andre hunder, så jeg tenker at det ligger en del miljøpåvirkninger i dette her også. 

Kan noen fortelle meg hvordan det er å ha en basenji? Ting en må regne med når man har rasen? Spesielle rasetrekk? Hvordan er gemyttet og helsen jevnt over på rasen? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også lyst på en Basenji :) Så har begynt å lese litt om rasen også blir jeg å lete opp folk på utstilling når rasen går samtidig med staffen :)

Syns det er en råfin rase, så nå må jeg bare finne ut om den passer meg og staffene mine :D

Sent fra min SM-N9005 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en basenji. Han er bare ett år gammel og er min første basenji så jeg har ikke allverdens erfaring med rasen, men jeg kan skrive litt om hvordan han er. Vil bare si før jeg begynner at dette er kun hvordan min egen hund er, ikke at alle i rasen er sånn som han. Tør ikke skrive noe om rasen generelt her tilfelle jeg skriver noe feil, så der får de som har mer erfaring med rasen trå inn.

For det første så er han utrolig nysgjerrig og skal sjekke ut alt og være med på ting vi gjør. Han er utrolig glad i mat og gjør alt for å få tak i det om han mistenker at det er mat et sted. Han får tak i ting over alt, aldri undervurder ham når det gjelder ting han vil ha, uansett hvor godt gjemt bort de er! Tror han kan åpne dører (dør som på magisk vis ble åpnet men ingen i huset hadde åpnet den) og han får tak i ting på kjøkkenbenken på en eller annen måte, uansett hvor langt inne de ligger. Og han stopper ikke å prøve hvis han vet at det ligger noe han vil ha et sted. Han elsker varme, og akkurat nå ligger han og sover foran varmeovnen. Han fryser lett/mistrives i kulde/regn og bruker regndekken/varmedekken når værforholdene ikke er så bra.

Jacko er også veldig flink til å ødelegge ting hvis han kjeder seg litt. Vet ikke om han kjeder seg en gang, eller om han bare må leve opp til det folk skriver om rasen. Har ikke tall på hvor mange ting han har tygget istykker, f.eks briller, puter, madrasser, headset, en stol, matemballasje osv. Han liker å rive istykker poser med søppel, og klarer på en eller annen måte å få opp døren under vasken hvor avfallet ligget, til vår store fortvilelse. 

Jeg finner det vanskelig å motivere ham mtp trening og godbiter. Der puddelen min gjør alt om han tror det vanker belønning, så bare stikker basenjien hvis han ikke vil/synes godbiten er bra nok akkurat der og da. Jeg prøvde å trene litt triks med ham her om dagen og etter ett sitt så stakk han bare plutselig. Han kan bare sitt, ligg, stå (i forbindelse med utstilling) og high five siden jeg finner det vanskelig å trene med ham og å lære ham nye ting. Han er veldig flink til å high five'e når han ikke forstår hva jeg vil at han skal gjøre, som de ukene jeg brukte på å lære ham å ligge skikkelig. Han hadde nok vært bedre med noen som var flinkere enn meg til å trene hund.

Vi gikk valpekurs med klikkertrening og der tok han ting i greit tempo, men det var vanskelig å finne bra nok godbiter, og kun det beste var godt nok. Når han fant ut at tuben med leverpostei var tom og det bare var kjipe godbiter igjen så gadd han ikke prøve mer og bare vimset rundt og fokuserte på alt annet. Nå var han jo ganske ung også, og vi trener ikke så mye klikkertrening nå siden jeg ikke bor hjemme med ham for tiden, så det kan være han er bedre nå som han er eldre.

Jacko stikker ikke av fra hagen, og den er bare inngjerdet med kompostgjerder, dvs ikke så godt sikret/stabilt, men mye av grunnen til at han ikke stikker av er nok fordi vi har kaniner i hagen (i bur selvfølgelig) og han har mye jaktinstinkt og synes de er spennende nok til å holde seg her. Vi har hatt noen uhell hvor han har kommet seg ut, men da har han kommet på ytterdøren før vi har merket at han har vært borte. Har og hatt uhell hvor kaniner har kommet seg løs i hagen og han har jagd dem til de ikke løp lenger, men han har aldri drept eller skadet dem selv om han har veldig mye jaktinstinkt. Har en film på facebook hvor han klatrer og kommer seg inn gjennom taket til luftegården til en av kaninene. Tror den ligger offentlig på profilen min, link lenger nede, hvis ikke er det bare til å legge meg til som venn hvis noen vil se. Han er veldig løsningsorientert, det skal han ha! Gir aldri opp heller.

På tur løs så går vi som regel med langline siden jeg ikke stoler helt på ham og han har litt for dårlig tid til å komme helt bort til meg. I tillegg så kan han plutselig finne på å følge med noen andre hvis de har en hund som er kjekk å løpe/leke med, så da er det enklere å bare gripe tak i linen og få ham med seg andre veien og da skjønner han som regel at han skal bli med oss igjen når han blir holdt litt igjen. Men det med innkallingen er nok mye min feil siden jeg var altfor dårlig til å trene på det fra starten av. Han kommer som regel min retning når jeg roper, og er relativt flink til å holde seg til meg/oss, men ikke nok til at jeg tør å ha ham 100% løs enda. Bare for å oppklare så løper han løs, han har bare linen hengende etter seg. Har hatt et par episoder hvor han har forsvunnet helt siden han fulgte etter noen andre.

Angående andre hunder og aggressivitet så har han vært ganske grei med de fleste hunder og elsker å løpe/leke med andre, men det kommer frem nå at han virker som han ikke liker hvite, fluffy hunder. Han havnet i sin første slosskamp(?) like før han fylte ett år, med en hvit storpuddel hann med masse pels. De lekte fint, og så knuffet de litt seg imellom, og så lekte og løp de sammen igjen før de plutselig røk sammen og måtte skilles. Det ble ikke noen skader heldigvis og han virket upåvirket av hendelsen og lekte fint med andre hunder rett etterpå. Det er en japansk spisshund i nabolaget som han lager lyder på og prøver å ta når vi har hilst i bånd, alle andre hunder hilser han pent på i bånd, selv om vi ikke hilser på så mange. I tillegg prøvde han å ta en hvit fluffy hund når han var på tur med min mor, men hun dro ham vekk før han fikk gjort noe. Han har laget lyder på andre hannhunder av samme rase på utstillinger, men lekte fint med en basenji hannhund løs på tur for noen måneder siden. 

Ellers vil jeg si at han er egentlig en veldig enkel hund å leve med sett bort fra at han ødelegger ting om vi ikke passer godt nok på, men som regel er det ting vi burde være flinkere til å rydde bort, hvertfall nå som vi vet at han er flink til å ødelegge. Han passer perfekt til meg som ikke har interesse av å drive med noe annet enn tur, hverdagslydighet og en utstilling i ny og ne. Han er veldig kosete og ligger gjerne på fanget eller tett inntil oss. Og så er det jo veldig koselig å komme hjem til en glad, jodlende basenji. Håper det ble litt nyttig info for de som er interessert i høre hvordan forskjellige individer av rasen er.

Ligger mange bilder av ham her hvis noen er interessert i å se, albumet skal være offentlig :) Ligger i tillegg en film hvor han "synger" på profilen min. https://www.facebook.com/profile.php?id=1716831331&sk=photos&collection_token=1716831331%3A2305272732%3A69&set=a.10200138935432252.1073741828.1716831331&type=3

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Lovozero skrev:

Jeg har en basenji. Han er bare ett år gammel og er min første basenji så jeg har ikke allverdens erfaring med rasen, men jeg kan skrive litt om hvordan han er. Vil bare si før jeg begynner at dette er kun hvordan min egen hund er, ikke at alle i rasen er sånn som han. Tør ikke skrive noe om rasen generelt her tilfelle jeg skriver noe feil, så der får de som har mer erfaring med rasen trå inn.

Ligger mange bilder av ham her hvis noen er interessert i å se, albumet skal være offentlig :) Ligger i tillegg en film hvor han "synger" på profilen min. https://www.facebook.com/profile.php?id=1716831331&sk=photos&collection_token=1716831331%3A2305272732%3A69&set=a.10200138935432252.1073741828.1716831331&type=3

Så flink han er å synge! :wub: En ordentlig smarting!

Mye av det du skriver han holder på med er kanskje noe han vil vokse litt av seg også? Her tenker jeg dette med å ødelegge ting og den slags. Er vel en god del unghunder som driver på sånn, uavhengig rase, men mulig basenjiene er ganske heftige som unghunder?

Nydelig hund du har, det er sikkert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for info, selv om det bare var et individ :) Det var vel deg som var med på tur med meg og Karoline(Hera) for lenge siden? Det var noen med puddel og basenji, men basenjien var bare en liten valp da :)

Jeg synes de er spennende hunder! Det eneste jeg er litt betenkt med er dette med samkjønnsagressjon. Nå er jo din ung, så det kan jo enda komme fram. Litt vanskelig å vite noe nå siden han ikke er i riktig alder. Knuffing og sånt hos en hannhund på et år er ikke veldig uvanlig.

Selv vil jeg nok ha tispe, siden jeg har tisper fra før. Det er noen år til dette blir aktuelt, så jeg skal bruke tiden til å bli mer kjent med rasen. Det virker som kule hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sprettballen skrev:

Takk for info, selv om det bare var et individ :) Det var vel deg som var med på tur med meg og Karoline(Hera) for lenge siden? Det var noen med puddel og basenji, men basenjien var bare en liten valp da :)

Jeg synes de er spennende hunder! Det eneste jeg er litt betenkt med er dette med samkjønnsagressjon. Nå er jo din ung, så det kan jo enda komme fram. Litt vanskelig å vite noe nå siden han ikke er i riktig alder. Knuffing og sånt hos en hannhund på et år er ikke veldig uvanlig.

Selv vil jeg nok ha tispe, siden jeg har tisper fra før. Det er noen år til dette blir aktuelt, så jeg skal bruke tiden til å bli mer kjent med rasen. Det virker som kule hunder!

Det stemmer at det var vi som var med på tur:) 

Det er veldig kjekke hunder altså, ingen tvil om det. Aldri kjedelig med basenji i hus hvertfall! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en basenji hanhund på 6 år. 

Han var supersosial med både folk og dyr frem til han ble ca 2 år. Da begynte han å reagere negativt på valper og hanhunder. Tisper som hadde hatt sin første løpetid gikk greit. Det har bare blitt "verre", han liker ikke andre hunder enn "sine egne". Går ikke bort til andre hunder om han er løs, om han ikke oppfatter dem som en reell trussel, med mindre de er store, hvite og heter Tass. 

Folk var, og er, han fremdeles sosial med, men det er noen han ikke liker så godt og holder seg unna eller ikke vil skal ta på han (aldri bitt eller glefset, kun knurret). Vil helst sitte på skuldra til besøkende og lukte på pusten dems. Han er lettlært til tusan, men ikke dermed sagt at han gjør det du ber han om, hvis det ikke vanker gobit eller han ikke vil. :aww: Jeg får gjøre som jeg vil med han, kloklipp, sårrens osv. null problem. Har han veldig vondt og jeg må sjekke så sitter han og knurrer ut i lufta og forteller at det er vondt, men han gjør ingenting. Er jeg for brå og voldsom når jeg er drittlei basenjifaktene hans så "brøler" han på meg, men jeg bare ber han klappe igjen, så banner han litt for seg selv og gjør omsider som jeg krever. 

Han er en fantasisk liten klovn, herlig, sjarmerene, forutisigbar, tydelig språk. Dårlig med andre hunder, han liker dem ikke. Han sliter litt med helsa, forstørret prostata og spenninger i kroppen som gir utslag i smerter og stivheter. Noe som garantert påvirker forholdet hans til andre hunder og at han ikke liker enkelte folk. Kan gå løs, stikker aldri av, men ikke dermed sagt at han kommer når jeg roper, men han blir aldri borte. Har ikke fryktelig stor radius alene. Sammen med andre hunder så kan han derimot dra langt. 

Jeg sier jeg ikke skal ha basenji igjen, både fordi jeg syns kanskje ikke rasen passer meg og mine så godt lenger. Jeg vil ha en "enklere" hund, uten at det er så enkelt å forklare hva jeg mener annet enn at kanskje en hund man får mer gratis i med trening. Både hvergagslydighet og trening. I tilleg passer ikke pelsen hans meg lenger, her vi bor er det definitivt godt med noe mer kuldebestandig. Han er alltid med om ha nfår lov, men han blir så kald...  En annen grunn er at jeg ser hvor sent "voksen" han ble, og jeg ser at det stadig avles på basenjier, både tisper og hanner, som knapt har fyllt to år - disse er, etter min mening, ikke ferdige i hodet og har ikke landet på hvordan de er.  

Men så får vi se da, når vi står der uten klovnen vår, om vi syns hundelivet blir komplett uten.

Min er ikke en spesielt vanskelig basenji har jeg intrykk av, han finner seg i mye rart og de "problemene" vi har kan nok i stor grad relateres mer til helsen enn andre ting. 

Vær obs på hundeaggresjon, vær obs på seperasjonsangst, gå etter voksne foreldre hvor du får møte helst begge. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min basenji har en utrolig personlighet, og både gode og dårlige sider, men det er uten tvil mest av de gode sidene :) Jeg har motsatt oppfatning enn Raksha: min basenji ble veldig tidlig moden, og det er uvant for meg som tidligere har hatt hunder som er det motsatte. Pim hater kulde og regn, og blir helst innendørs på slike dager. Hun blir allikevel med på tur uansett vær (hun har ikke noe valg, men er ikke så vanskelig å overtale), og hun er den hunden jeg har med best kondisjon. Hun blir veldig sjeldent fysisk sliten, og jeg kan telle på èn hånd antall ganger hun har peset i hele sitt liv. Sa jeg at hun elsker varme? Hun er lykkelig om hun får ligge med varmedekken inne, helst innrullet i det elektriske varmeteppet mitt, foran en peis. 

varm.thumb.jpg.cfe17522331b62106010560dd

Hennes negative sider er at hun stikker av. Hun holder seg i nærheten en stund, og så stikker hun når det begynner å bli kjedelig i nærheten av meg, eller hun ser noe spennende. Hun er ikke så glad i mat, og liker ikke leker, så hun er veldig vanskelig å trene når fristelsene rundt blir for store. Hun er også en utbryter-konge. Hun kommer seg ut av et varikennel flybur på 4-5 sekunder. Hun kom seg til og med ut av Maren sitt variocage-bur når hun var 6 mnd gammel! Vet fortsatt ikke hvordan hun klarte det. Hun har ikke seperasjonsangst, hun bare vil mye heller ligge utenfor buret og slappe av. Dersom hun er i et bur som hun VET at hun ikke kommer seg ut av, så legger hun seg og slapper av. Vet hun derimot at hun kan komme seg ut, så bryter hun seg løs og slapper av utenfor buret i stedet. Veldig lite praktisk når hun faktisk MÅ være i bur, som på flyreiser, men ellers er det helt greit. Nå om dagen ligger hun stort sett i en 1 meter høy valpegrind med valpekullet sitt. Når hun selv vil, så klatrer hun over og legger seg i sofaen i stedet. Dette gjorde hun selv når hun veide dobbelt så mye og var i slutten av drektigheten. Hage-gjerde? Null stress. Går det et spennende menneske utenfor eller en fin hund, så er hun over før du rekker å rope "PI...M.....!!!". 

Det jeg liker best ved Pim, er at hun stort sett går bra med alle hunder. Hun er veldig leken, barnslig, og litt naiv. Nå som hun har blitt eldre så hender det at hun trenger litt mer tid til å bli kjent med hundene som er veldig ivrige, men hun blir fort varm i trøyen. Vanligvis inviterer hun til lek uansett om hunden er liten eller stor, om det er tispe eller hannhund eller uavhengig av rase. Men hun er som sagt naiv, og tar ikke alltid signaler fra andre hunder. Hun kan prøve å bruke andre hunder som pute (hun klatrer bevisst opp på ryggen på den andre hunden), og dersom hun blir knurret på så inviterer hun til lek og fortsetter med det hun gjør. 

156943_10151344380356303_1468566571_n.th

Pim bruker Tia som pute på toget

 

En annen god egenskap, er at hun er den mest håndterbare og tålmodige hunden jeg har hatt. Hun tillater alt vi gjør med henne; alt fra å holde henne opp-ned til kloklipp til å være demohund for veterinærstudenter som skal lære å ta blodprøver. 

IMG_2643_zps92dc9158.jpg.f086c6affc47f9b

 

12347604_10153763780141303_1006457355366

Jeg har nesten aldri sett henne redd/skremt, og hun er veldig miljøsterk; hun er uredd alle høye lyder (ink skudd og raketter) og har aldri hatt noen "spøkelsesalder" eller lignende. Hadde hun sett en bjørn i skogen, så hadde hun løpt rett bort og begynt å leke med den. Hun er naiv. Veldig naiv! Naturlig nok så bjeffer hun ikke, men hun kan lage mye lyd om hun er misfornøyd ;) Til mennesker er hun likegyldig, men vil gjerne lukte fremmede i håret, i nesen og på pusten (som Kasko? :P). Det er veldig deilig når vi får besøk; hun trenger ikke å hilse dersom hun har noe annet som opptar henne. Hun viser kun glede når hun ser noen få mennesker; meg, min samboer og noen få andre. 

Hun har mye jaktinstinkt, og blir gal om hun ser en fugl lette fra bakken foran henne, om en katt løper eller lignende. Hun har drept èn mus og tosifret antall veps i sitt liv. 

10501856_10152632613366303_4930774678616182952_n.jpg

Jeg syns Pim er et godt eksemplar av rasen, men skulle gjerne ønske at hun var mer trenbar/lettere å motivere. Om du vurderer rasen, så anbefaler jeg at du låner en basenji en periode. Det er absolutt ikke en rase for alle, da man må like den type hund som basenjien er. Noen ganger er de mer som katter enn som hunder ;)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende tråd! Håper flere svarer her :ahappy: 

Basenji er jo min største hundedrøm. Men jeg er skeptisk til et par ting, som samkjønnsaggresjon, jaktinstinkt og at de er lite trenbare. I tillegg til dette at de er ganske aktive og krever en del mosjon, men hater regn :P Det er ingen god kombinasjon i Bergen!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, MegaMarie skrev:

Spennende tråd! Håper flere svarer her :ahappy: 

Basenji er jo min største hundedrøm. Men jeg er skeptisk til et par ting, som samkjønnsaggresjon, jaktinstinkt og at de er lite trenbare. I tillegg til dette at de er ganske aktive og krever en del mosjon, men hater regn :P Det er ingen god kombinasjon i Bergen!

De er nok ganske disponerte for samkjønnsaggresjon, ja. Tror allikevel du kan få gjort mye dersom du legger ned mye tid i sosialisering - gjennom hele livet. Pim får hilse på mange flere hunder enn det Tia og Cita får, men jeg forsikrer meg alltid om at hundene er ålrighte. Hun får aldri hilse på andre basenjitisper, fordi jeg vet at de ofte er aggressive mot henne. Pim krever overhodet ikke mye mosjon, og tåler veldig mange late dager. Hun er allikevel alltid med på sykkeltur eller skitur, men tar gjerne en uke i strekk på sofaen liksom :P 

At de ikke liker regn hadde jeg forsåvidt ikke tenkt noe over. Basenjien blir med ut på tur uansett, men det kan hende du ser ut som en dyremishandler når du må dra hunden over det våte gresset for å få hunden til å gå på do under kveldsturen :P Pelsen er jo veldig lettstelt, så jeg hadde heller hatt en basenji i regn enn en aussie, for eksempel. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svært sjelden Kasko nekter å gå ut pga regn, tror ikke det har skjedd, ikke for tur hvertfall. Kan hende han tenker seg to ganger om, men med en gang vi kommer ut så er det greit. Så vær regn hadde jeg ikke bekymret meg særlig over, kasko sliter mer med kulde og løssnø enn regn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Benedicte skrev:

De er nok ganske disponerte for samkjønnsaggresjon, ja. Tror allikevel du kan få gjort mye dersom du legger ned mye tid i sosialisering - gjennom hele livet. Pim får hilse på mange flere hunder enn det Tia og Cita får, men jeg forsikrer meg alltid om at hundene er ålrighte. Hun får aldri hilse på andre basenjitisper, fordi jeg vet at de ofte er aggressive mot henne. Pim krever overhodet ikke mye mosjon, og tåler veldig mange late dager. Hun er allikevel alltid med på sykkeltur eller skitur, men tar gjerne en uke i strekk på sofaen liksom :P 

At de ikke liker regn hadde jeg forsåvidt ikke tenkt noe over. Basenjien blir med ut på tur uansett, men det kan hende du ser ut som en dyremishandler når du må dra hunden over det våte gresset for å få hunden til å gå på do under kveldsturen :P Pelsen er jo veldig lettstelt, så jeg hadde heller hatt en basenji i regn enn en aussie, for eksempel. 

Men det var jo bra å høre :D Tror du at du noen sinne kan få en Basenji som kan gå løs og kommer på innkalling? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, MegaMarie skrev:

Men det var jo bra å høre :D Tror du at du noen sinne kan få en Basenji som kan gå løs og kommer på innkalling? 

Ja, det er ikke mange basenjier som er så glad i å stikke av som det Pim er ;) Dessuten er jeg livredd for å miste henne. Det hender min samboer klarer å overtalte meg til å slippe henne, og i 99% av tilfellene så holder hun seg i nærheten og kommer på innkalling. Men når du har opplevd at hunden din er borte i 4 timer og blir plukket opp av Falcken, så får du litt nerver! :P De fleste basenjier er også mye mer glad i mat enn det Pim er, og dermed har lettere for å lære seg en god innkalling. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Benedicte skrev:

Ja, det er ikke mange basenjier som er så glad i å stikke av som det Pim er ;) Dessuten er jeg livredd for å miste henne. Det hender min samboer klarer å overtalte meg til å slippe henne, og i 99% av tilfellene så holder hun seg i nærheten og kommer på innkalling. Men når du har opplevd at hunden din er borte i 4 timer og blir plukket opp av Falcken, så får du litt nerver! :P De fleste basenjier er også mye mer glad i mat enn det Pim er, og dermed har lettere for å lære seg en god innkalling. 

Dette høres lovende ut! :ahappy: 

Men ja, jeg forstår deg veldig godt! Tror ikke jeg hadde turt igjen heller etter en slik hendelse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Benedicte skrev:

Ja, det er ikke mange basenjier som er så glad i å stikke av som det Pim er ;) Dessuten er jeg livredd for å miste henne. Det hender min samboer klarer å overtalte meg til å slippe henne, og i 99% av tilfellene så holder hun seg i nærheten og kommer på innkalling. Men når du har opplevd at hunden din er borte i 4 timer og blir plukket opp av Falcken, så får du litt nerver! :P De fleste basenjier er også mye mer glad i mat enn det Pim er, og dermed har lettere for å lære seg en god innkalling. 

Men ift. matglede og innkalling osv. hvordan har Pim sine valper vært? For ut i fra hva jeg ønsker i en hund har Pim en del kvaliteter jeg liker, som at hun går overens med andre hunder på en grei måte, mens dette med å ikke være glad i mat og komme på innkalling trekker en del ned. Klart, får jeg meg en basenji så kommer jeg til å legge mye tid ned i både sosialisering og innkalling, men innkalling er jo vanskelig om hunden ikke er veldig interessert i det jeg har å tilby, og glad i mat er vel i stor grad arvelig vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Sprettballen skrev:

Men ift. matglede og innkalling osv. hvordan har Pim sine valper vært? For ut i fra hva jeg ønsker i en hund har Pim en del kvaliteter jeg liker, som at hun går overens med andre hunder på en grei måte, mens dette med å ikke være glad i mat og komme på innkalling trekker en del ned. Klart, får jeg meg en basenji så kommer jeg til å legge mye tid ned i både sosialisering og innkalling, men innkalling er jo vanskelig om hunden ikke er veldig interessert i det jeg har å tilby, og glad i mat er vel i stor grad arvelig vil jeg tro.

Hun hadde fem valper i forrige kull: en tispe og fire hanner. Jeg har nær kontakt med to-tre av hannene, og snakker/møter av og til eierne til tispen for å få oppdateringer. Alle var veldig glad i mat frem til 8 ukers alder, og alle har beholdt matlysten såvidt jeg vet (jeg vet ikke om dette også gjelder de to siste hannene, jeg har ikke spesifikt spurt om det). Tispen går mye løs og kommer på innkalling, men hun har stor radius. Når hun var valp så var hun en utbryter-konge slik som Pim (hun klatret over valpegrinden på 1 meter når hun var 7 uker gammel på null komma niks), så jeg var veldig spent på hvordan det kom til å bli når hun ble eldre. Jeg advarte kjøperne om det, men de har aldri hatt noe problemer med at hun bryter seg løs (de har inngjerdet hage). Hun går også fint med alle hunder, også tisper. 

Den andre hannhunden har vært en del hos oss. Han har utviklet noe samkjønnsaggresjon, men han er veldig trenbar og lett å motivere. Når jeg har han så er det ikke noe problem å få han til å f.eks holde kontakt ved bruk av godbit, selv når andre hunder knurrer på han, men jeg ville ikke ha sluppet han med hannhunder han ikke kjenner godt. Han går en del løs, men også han har stor radius. Heller ikke han bryter seg ut slik som mora ;)

Hannhunden som bor i Danmark går veldig bra med alle hunder, og han er ekstremt glad i mat, og veldig trenbar. Han går også mye løs og det er ikke noe problem. 

De to siste hannhundene er jeg litt usikre på, og jeg vet ikke hvordan de er å ha løs. Begge to hadde mye matlyst som valper (men det kan jo endre seg når konkurransen i valpeflokken forsvinner), og begge to bor/har bodd med hannhunder, men jeg er usikker på hvordan de er med hunder utenfor flokken. Jeg tror også at matlyst er veldig arvelig, derfor er jeg litt overrasket over at dette kullet har så mye matlyst, av de jeg omgås hvert fall. Pim spiser ofte ikke opp maten sin, hun spiser vanlige godbiter på tur, men man kan se at hun ikke er overbegeistret for det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MegaMarie skrev:

Dette høres lovende ut! :ahappy: 

Men ja, jeg forstår deg veldig godt! Tror ikke jeg hadde turt igjen heller etter en slik hendelse. 

Kasko som alenehund kommer på innkalling 99% av gangene, bare han får drite først :lol:  Vi slipper kasko ut alene vi, og han går aldri mer enn 200meter. Men du må ikke finne på å gå etter han om han egentlig ikke vil inn, for da holder han seg 200 meter unna :lol:, så vi har is i magen de gangene han blir borte og går ikke ut og leter (med ett untak da jeg trodde han hadde dratt etter sau, da mista jeg båndet - han hadde bare fulgt spora til sauen på trygg avstand, null jaging, man jager ikke alene, man ruller seg i lukta og kommer hjem for å ta med resten av gjengen som backup - hilsen Kasko. ) Hadde jeg jobba mer med det, så er jeg ganske sikker på at han kunne hatt en normalt stabil inkalling nesten uansett, men det har ikke blitt prioritert. Du vil ikke klare å stoppe en basenji i jakt, det er jeg rimelig sikker på, annet enn ved hjelp av ganske heftige aversiver - strøm tipper jeg funker. Min er matvrak og veeeldig flokkorientert, så han ville aldri dratt på seriøs jakt på noe større enn katt alene. 

 

Jeg syns jo basenjien min er en enkel hund, som har sine greier, salukiene er 100ganger enklere, for de tar til seg det jeg sier på en helt annen måte. Han fjaser det bort, headbanger og kaster seg ned i lekestilling og skal leke det bort, det gjør han om de andre hundene blir sure på han også, tar liksom ikke korreks så seriøst at det gjør noe. Der salukiene går og legger seg når jeg driver med ting som husvask, hvor jeg blir gretten om de går i veien, så går fremdeles Kasko konstant i veien, etter 6 år... :aww: 

Basenjier er fantastiske små vesner, om man vil ha en sånn hund i hus. :wub: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, simira skrev:

Men både dette med trenbarhet og radius er ikke det litt typisk rasen? Pim er ikke den første jeg har hørt om på rømmen, og det er vel noe av det som beskrives ved rasen?

Jo, man kjøper ikke basenji om man vil ha en hund som holder seg i en radius på 10 meter og er "lett" å trene. Basenjiene med matlyst kan læres til det meste de, men om motivasjonen holder når det ikke passer den? Næh, not so much...

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av å ha lest denne tråden (og annet om basenjier) så har jeg kommet frem til at det finnes to typer.

Den mest vanlige er typen som eeeeelsker mat, og som stjeler som ravner fra kjøkkenbenken, søpla, bordet, osv. Fordelen er vel at den er enklere å trene.

Den andre typen er kresen og derfor vanskeligere å trene, men stjeler kanskje til gjengjeld mindre?

Jeg vet ikke helt hva som høres enklest ut, jeg. Noen raringer er de uansett! :P 

Edit: Jeg elsker forøvrig den sittestillingen til Pim på fanget. :wub:

Edit2: Jeg scrollet opp for å se litt mer på fine Pim bilder, og da la jeg merke til underteksten på TVen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente og trente på innkalling, og fikk den så god som det overhodet var mulig med de to jeg hadde. Det vil si; de kom når det ikke var noe annet interessant i nærheten :P Var de på sporet av noe, var det bare å drite i å prøve å rope på dem. (Klarte dog å avbryte rådyrjakt èn gang :D Lever på den ennå :lol: Veldig vanskelig å få en basenji til å avbryte jakt for å komme til deg). De kunne godt forsvinne i skogen en halvtime-time. Jeg synes basenjiene er superenkle å leve med, men man må jo like særtrekkene rasen har. Tispa mi likte ikke andre hunder, og likte ikke alle mennesker heller. Hun har glefsa etter veterinær og dommer på utstilling. Kullbroren var bare god, men slet fælt med helsa :cry: Har inntrykk av at rasen generelt er frisk og sunn, men at man etterhvert bør være litt obs på stoffskifte og allergi. 

Begge mine var slik at de gjorde som de ville, og ga blaffen i om det ble konsekvenser. De stjal mat og la seg til å sove på kjøkkenbordet, og syntes det var verdt det om de fikk litt kjeft. Er helt åpen for at det kan være mine hundeoppdragelsesskills som ikke er helt gode også da :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, simira skrev:

Men både dette med trenbarhet og radius er ikke det litt typisk rasen? Pim er ikke den første jeg har hørt om på rømmen, og det er vel noe av det som beskrives ved rasen?

Jo, det har du absolutt rett i. Man kjøper ikke en basenji om man ikke er klar over at man kanskje må leve med å ikke kunne slippe hunden sin løs. Får man en hund som holder seg i nærheten og kommer på innkalling, så er jo det veldig bra. Jeg tipper de fleste basenjier ligger litt i mellomsjiktet: når de er løse så har de en ganske stor radius, og de kommer stort sett på innkalling, såfremt de ikke ser noe spennende. I vårt tilfelle så er definisjonen av "spennende" litt for stor til at jeg slipper henne (fugl, hund, menneske...). 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...