Gå til innhold
Hundesonen.no

Den beste julegaven du har fått...


Tuvane
 Share

Recommended Posts

Da jeg var 9 år fikk jeg min første hund i julegave. Det var selvsagt ingen overraskelse. Fant selv "riktig rase" (muttern hadde bestemt at det ble en strihåret dachs eller ingenting) fra en annonse i aftenposten, med et kull til redusert pris. Vi var og så på valpene, valgte ut, og fikk lov til å hente valpen på julaften, selv om han bare var 7 uker da.

Når kvelden kom ble valpen lagt i en hjemmesnekret seng ved siden av senga mi. Det syntes ikke knøttet var noe stas, og sutret og tisset på gulvet. Da begynte jeg å grine, fordi jeg innså at livet aldri kom til å bli det samme med ansvar for en hund :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er så og si umulig å si én gave som har betydd mest for meg. Jeg har fått så mye bra opp gjennom årene som har betydd mye for meg. Et annet problem er at jeg ikke alltid husker hva jeg fikk til jul og hva jeg fikk til bursdagen da de to dagene bare er med 8 dager i mellom :P

I tillegg har jeg fått noen veldig gode "gaver" utenom jul og bursdag. Slik som ridekurs, min farfars gamle globus, bestas (oldemors) spisestue i flammebjørk, det siste paret med ullsokker farmor strikket til meg før hun brått og uventet gikk vekk.

En som har satt varige spor var tillatelsen til å få en egen hund på 17-års dagen min. Kullet ble født 24 dager seinere og når valpene var 2 mnd hentet jeg hjem min hund. Ingen andre hunder har vel betydd så mye for meg å få i hus. Men ingen andre har gitt meg så store og varige sorger heller. Min andre hund var således en langt bedre hund, og en hund jeg savner mye mer.

I år fikk jeg en vakker nål/brosje av kjærestemannen med tre Siberians på. Den er jeg veldig glad for. Jeg er også veldig glad i den første bursdagsgaven han gav meg. En ring som er et replikat av en sølvring funnet fra år 300 i Norge. Den betyr at han allerede da forstod og kjente meg veldig godt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, vanskelig! Jeg har fått så mange fantastiske julegaver opp igjennom. Jeg husker fremdeles følelsen av å pakke opp barbiehest eller lego-sett hvor man kunne bygge stall (og med hester og små mennesker og saler og bøtter og alt mulig tilbehør!). Eller da jeg fikk nye ridebukser. Men noe av det jeg har blitt mest rørt av å få var første julen jeg og samboer ga hverandre gaver. Jeg aaante ikke hva han hadde funnet på, men det viste seg å være fjellsko. Jeg hadde nemlig vært med han på jakt tidligere på høsten samme år, og da måtte jeg låne fjellsko av en venninne, og nevnte i forbifarten at jeg liker best å gå med de som er lave. Så han hadde funnet lave sko i riktig størrelse - og bare det at han husket at det var noe jeg trengte, uten at jeg hadde ønsket meg det, og hva slags type jeg likte best - det var bare så fint! Jeg elsker når folk kjenner meg!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...