Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsendring på godt voksen hund


Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

En 7.5 år gammel hannhund som aldri har vært overhormonell, alltid grei å snakke til og som det normalt sett skal ekstremt mye til før stresser seg opp. Han har bodd i hus med tisper med løpetid uten problemer og har gått godt over ens med de to andre hannhundene i huset uten problemer (3 år og 7 mnd gamle) hele tida. De siste to-tre ukene har han endret adferd totalt. Han har blitt ekstremt opptatt av å snuse på de to andre hannhundene og jukke på dem. Han på 3 år har etterhvert satt grenser og sakt i fra til han, så nå er det stort sett yngstemann det går ut over. Han tar ikke tilsnakk/er så opphengt at han glemmer kommandoer (som han kan godt) med en gang. Han stresser seg voldsomt opp på det. Jeg kan ikke gå på do en gang uten å putte han på et annet rom, for om jeg ikke følger med, så henger han på ryggen på unghunden eller prøver seg på 3 åringen. 3 åringen forstår ikke adferden hans og blir usikker på hvor han har han hen. 

Han har fått dårlig pels, matt og fet. Testiklene hans har krympet noe og har fått forskjellig størrelse. Noen ganger har jeg funnet utvanna blodflekker etter han, som jeg regner med kommer fra penis, men kan ikke se noe blod i urinen. Han er undersøkt nøye hos veterinær, men har ikke tatt blodprøver. Har ikke funnet noe galt. Nå fikk han satt kastreringschip på fredag som en kriseløsning og brannslukking, rett og slett av hensyn til de to andre hundene i huset. Om det vil ha effekt vet jeg jo ikke, men det løser neppe årsaken til endringene og veterinæren var litt usikker på hva som kunne være årsaken, for symptomene henger ikke helt på grep. Så da spør jeg her om det er noen som har vært borti noe lignende? Det er jo ikke snakk om en ung hund her. Det er en 7,5 år gammel veldig stabil hund som plutselig har endret seg totalt til å bli et jukkende stressmonster.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
20 minutter siden, Krutsi skrev:

har dere sjekket prostataen?

Ja. Prostata var helt norma.

18 minutter siden, Line skrev:

Jeg ville fått tatt blodprøver også jeg. 

Det er vel neste punkt på programmet, men veterinæren var litt skeptisk til om man ville finne noe der. Nå fikk han jo chip, så testosteronnivået kan ikke måles. Men uansett må det jo ha en årsak? Chipen var som sagt en kriseløsning og håp om kjapp bedring for de andre hundene sin del. Det går veldig ut over dem sånn som det er nå, selv om jeg selvfølgelig passer på og skille dem når jeg ikke er oppmerksom.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Akkurat nå, Line skrev:

Pelsendring kan jo også ha bakgrunn i stoffskifte for eksempel, så jeg ville tenkt at det var logisk å ta blodprøver jeg. Om ikke annet så for å definitivt eliminere enkeltsykdommer.

Skal få gjort det. Pelsendringene kan også stamme fra et misslykka forskifte for noen mnd siden da. Prøvde å bytte for på han (til noe han har gått greit på før), men han reagerte med kløe og styr, så jeg bytta tilbake til proplan. Men nå har han gått på proplan igjen i nesten 3 mnd, så negative effekter etter et forbytte burde jo gått over nå. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker jo at jeg ville tatt blodprøve før chip, for å sjekke alle nivåer. Det virker jo som at det er noe hormonelt. Overgangsalderen...?

Men mindre og ugjevn størrelse på testikler henger jo ikke sammen med økt hormonproduksjon? Tvert i mot. Og det er ikke bare litt mer hormoner. Han er helt manisk :hmm:

Skrevet
3 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Men mindre og ugjevn størrelse på testikler henger jo ikke sammen med økt hormonproduksjon? Tvert i mot. Og det er ikke bare litt mer hormoner. Han er helt manisk :hmm:

Ikke nødvendigvis økt? På en side tenker jeg at det er ganske rart at det er ikke er synlig når endringen er såpass drastisk. Men så er det rimelig stor forkjell på Kovu med og uten chip også... Testiklene har ikke krøpet opp i buken, det ville vel dyrlegen ha kjent?

Skrevet
6 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Men mindre og ugjevn størrelse på testikler henger jo ikke sammen med økt hormonproduksjon? Tvert i mot. Og det er ikke bare litt mer hormoner. Han er helt manisk :hmm:

Høres uansett ut som en eller annen balanse i kroppen ikke er som den skal, og det kan jo være en sammenheng mellom flere faktorer.

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Ikke nødvendigvis økt? På en side tenker jeg at det er ganske rart at det er ikke er synlig når endringen er såpass drastisk. Men så er det rimelig stor forkjell på Kovu med og uten chip også... Testiklene har ikke krøpet opp i buken, det ville vel dyrlegen ha kjent?

De er ikke borte, de har blitt mindre og forskjellig størrelse. Han har fortsatt begge på plass :hmm:

Guest Snusmumrikk
Skrevet
2 minutter siden, simira skrev:

Men endringer på testiklene antar jeg vil være en sterk indikator på hormonrelatert problem? Håper du finner ut av det, og holder oss oppdatert!

Det kan i følge veterinæren være en indikator på kreft også, men da er normalen senket testosteronproduksjon, ikke økt. Men det er jo selvfølgelig mulig ta det er flere ting som spiller inn her samtidig også.

Skrevet

Men kanskje det er en minsket testosteronproduksjon som bidrar til at han føler at han "mister" kontrollen, og driver med kontrollerende riing - og at det ikke er direkte hormonelt betinget? Ok - nå  bare tenker jeg høyt og har overhodet ingen belegg for det altså :) 

Skrevet

Men at testiklene minker, tyder det på mindre testosteron, ikke mer.. 

At han jokker osv, er jo ikke nødt å være pga økt, men pga en endring.. 

Ene tispa her er lettjokkende hvis hun selv eller en av de andre tispene har løpetid, eller får det straks.. Det er heller ikke stress eller lignende, kun pga hormonene og luktene..

Skrevet

Kan mindre testosteron føre til at han er mer stresset da, og jukker som en stressreaksjon? Man vet jo fra før at testosteron kan ha mye å si på atferd hos en hund. Testosteron gjør hunden tøffere, så hvis han f.eks. har fått en reduksjon pga. et eller annet(siden testiklene er blitt mindre), kan det jo tenkes at det skaper kaos i hodet og resulterer i stress. Kanskje.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...