Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsendring på godt voksen hund


Guest Snusmumrikk
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

En 7.5 år gammel hannhund som aldri har vært overhormonell, alltid grei å snakke til og som det normalt sett skal ekstremt mye til før stresser seg opp. Han har bodd i hus med tisper med løpetid uten problemer og har gått godt over ens med de to andre hannhundene i huset uten problemer (3 år og 7 mnd gamle) hele tida. De siste to-tre ukene har han endret adferd totalt. Han har blitt ekstremt opptatt av å snuse på de to andre hannhundene og jukke på dem. Han på 3 år har etterhvert satt grenser og sakt i fra til han, så nå er det stort sett yngstemann det går ut over. Han tar ikke tilsnakk/er så opphengt at han glemmer kommandoer (som han kan godt) med en gang. Han stresser seg voldsomt opp på det. Jeg kan ikke gå på do en gang uten å putte han på et annet rom, for om jeg ikke følger med, så henger han på ryggen på unghunden eller prøver seg på 3 åringen. 3 åringen forstår ikke adferden hans og blir usikker på hvor han har han hen. 

Han har fått dårlig pels, matt og fet. Testiklene hans har krympet noe og har fått forskjellig størrelse. Noen ganger har jeg funnet utvanna blodflekker etter han, som jeg regner med kommer fra penis, men kan ikke se noe blod i urinen. Han er undersøkt nøye hos veterinær, men har ikke tatt blodprøver. Har ikke funnet noe galt. Nå fikk han satt kastreringschip på fredag som en kriseløsning og brannslukking, rett og slett av hensyn til de to andre hundene i huset. Om det vil ha effekt vet jeg jo ikke, men det løser neppe årsaken til endringene og veterinæren var litt usikker på hva som kunne være årsaken, for symptomene henger ikke helt på grep. Så da spør jeg her om det er noen som har vært borti noe lignende? Det er jo ikke snakk om en ung hund her. Det er en 7,5 år gammel veldig stabil hund som plutselig har endret seg totalt til å bli et jukkende stressmonster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
20 minutter siden, Krutsi skrev:

har dere sjekket prostataen?

Ja. Prostata var helt norma.

18 minutter siden, Line skrev:

Jeg ville fått tatt blodprøver også jeg. 

Det er vel neste punkt på programmet, men veterinæren var litt skeptisk til om man ville finne noe der. Nå fikk han jo chip, så testosteronnivået kan ikke måles. Men uansett må det jo ha en årsak? Chipen var som sagt en kriseløsning og håp om kjapp bedring for de andre hundene sin del. Det går veldig ut over dem sånn som det er nå, selv om jeg selvfølgelig passer på og skille dem når jeg ikke er oppmerksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, Line skrev:

Pelsendring kan jo også ha bakgrunn i stoffskifte for eksempel, så jeg ville tenkt at det var logisk å ta blodprøver jeg. Om ikke annet så for å definitivt eliminere enkeltsykdommer.

Skal få gjort det. Pelsendringene kan også stamme fra et misslykka forskifte for noen mnd siden da. Prøvde å bytte for på han (til noe han har gått greit på før), men han reagerte med kløe og styr, så jeg bytta tilbake til proplan. Men nå har han gått på proplan igjen i nesten 3 mnd, så negative effekter etter et forbytte burde jo gått over nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker jo at jeg ville tatt blodprøve før chip, for å sjekke alle nivåer. Det virker jo som at det er noe hormonelt. Overgangsalderen...?

Men mindre og ugjevn størrelse på testikler henger jo ikke sammen med økt hormonproduksjon? Tvert i mot. Og det er ikke bare litt mer hormoner. Han er helt manisk :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Men mindre og ugjevn størrelse på testikler henger jo ikke sammen med økt hormonproduksjon? Tvert i mot. Og det er ikke bare litt mer hormoner. Han er helt manisk :hmm:

Ikke nødvendigvis økt? På en side tenker jeg at det er ganske rart at det er ikke er synlig når endringen er såpass drastisk. Men så er det rimelig stor forkjell på Kovu med og uten chip også... Testiklene har ikke krøpet opp i buken, det ville vel dyrlegen ha kjent?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Men mindre og ugjevn størrelse på testikler henger jo ikke sammen med økt hormonproduksjon? Tvert i mot. Og det er ikke bare litt mer hormoner. Han er helt manisk :hmm:

Høres uansett ut som en eller annen balanse i kroppen ikke er som den skal, og det kan jo være en sammenheng mellom flere faktorer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, simira skrev:

Ikke nødvendigvis økt? På en side tenker jeg at det er ganske rart at det er ikke er synlig når endringen er såpass drastisk. Men så er det rimelig stor forkjell på Kovu med og uten chip også... Testiklene har ikke krøpet opp i buken, det ville vel dyrlegen ha kjent?

De er ikke borte, de har blitt mindre og forskjellig størrelse. Han har fortsatt begge på plass :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
2 minutter siden, simira skrev:

Men endringer på testiklene antar jeg vil være en sterk indikator på hormonrelatert problem? Håper du finner ut av det, og holder oss oppdatert!

Det kan i følge veterinæren være en indikator på kreft også, men da er normalen senket testosteronproduksjon, ikke økt. Men det er jo selvfølgelig mulig ta det er flere ting som spiller inn her samtidig også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kanskje det er en minsket testosteronproduksjon som bidrar til at han føler at han "mister" kontrollen, og driver med kontrollerende riing - og at det ikke er direkte hormonelt betinget? Ok - nå  bare tenker jeg høyt og har overhodet ingen belegg for det altså :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men at testiklene minker, tyder det på mindre testosteron, ikke mer.. 

At han jokker osv, er jo ikke nødt å være pga økt, men pga en endring.. 

Ene tispa her er lettjokkende hvis hun selv eller en av de andre tispene har løpetid, eller får det straks.. Det er heller ikke stress eller lignende, kun pga hormonene og luktene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan mindre testosteron føre til at han er mer stresset da, og jukker som en stressreaksjon? Man vet jo fra før at testosteron kan ha mye å si på atferd hos en hund. Testosteron gjør hunden tøffere, så hvis han f.eks. har fått en reduksjon pga. et eller annet(siden testiklene er blitt mindre), kan det jo tenkes at det skaper kaos i hodet og resulterer i stress. Kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...