Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen her som har studert i voksen alder?


Trixi
 Share

Recommended Posts

12 minutter siden, Trixi skrev:

Jeg har som sagt ikke mulighet til deltidsstudie, da de ikke tilbyr det i min kommune. Å reise bort å studere er uaktuelt. Så det blir fulltid eller ingenting.

 

Vi må granske familieøkonomien vår, finne ut hvor langt vi kan strekke mannens penger og hva vi kan kutte ned på av utgifter. Kanskje vi kan kutte sfo eller bare benytte 50% sfo plass. Vi må rett og slett finne ut hva pengene våre går til og hvor mye vi trenger til det absolutt nødvendige. Vi har hatt dårlig økonomi tidligere, og man omstiller seg jo etter den situasjonen man er i og gjør det beste ut av det.

Folk som blir syke og uføre klarer det jo, fordi de må, så jeg vil tro at de fleste klarer å tilpasse pengebruken til inntekten dersom de må. Har man hytte kan man jo leie den ut, og det er jo mulighet til å ha deltidsjobb og tjene en ganske god sum ved siden av fullt stipend og lån. :) Du kan jo også jobbe i skolens ferier og sikkert tjene en god del da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Trixi skrev:

Jeg har som sagt ikke mulighet til deltidsstudie, da de ikke tilbyr det i min kommune. Å reise bort å studere er uaktuelt. Så det blir fulltid eller ingenting.

Men når man studerer deltid, så studerer man jo mest hjemme i fra. Det er ikke sikkert du trenger å reise så mye? Jeg vet hvert fall at mamma reiste en uke pr. semester eller noe sånn og så fikk hun ellers forelesninger over nett osv. Det er ikke sikkert de har samme opplegg der du skal da.

Men, som heltidsstudent kan man fortsatt jobbe en del da. Jeg jobber ganske mye i tillegg til studiene og har mellom 10-15K i mnd. medregnet studiestøtten sånn igjennomsnitt. Det er nok likevel en større økonomisk nedgang for deg da, men man kan jobbe en hel del ved siden av hvert fall. Og hvor mye man kan tjene hvert år stiger pr. studieår. Her i kommunen er det også bonusordninger for de som studerer vernepleie eller sykepleie, der vi vår en sum pr. år på høsten. Hvis man jobber 3. hver helg så får man 12,500, jobber man 6 uker om sommeren får man 12,500 og gjør man begge deler får man 25 000. Det hjelper også en del på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett på samlingsbasert deltid?

Da slipper du jo å flytte, det er bare samlinger du må delta på.

(Jeg studerer fulltid (deltar på alt som er av forelesninger, gruppearbeid osv), og jobber to dager i uka, og har helgene fri. Det jeg får av lånekassa + det jeg får ved å jobbe, ligger totalt på 17 - 18 000 utbetalt i mnd.)

Jeg får litt mer av lånekassa da, ettersom vi har barn, og begge er studenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Tuvane skrev:

Nå snakker jeg om snittutbetalingen pr mnd, siden jeg regner med at det er den hun skal leve av. Hun får jo da, hvis hun bruker pengene fornuftig 10 000 kroner pr studiemnd å leve for, og det er jo det som er relevant, ikke når det blir utbetalt (med mindre man er så dum at man bruker opp pengene sine fortløpende).

Min søster som studerer i utlandet, får alt utbetalt i starten av hvert semester, men hun sier jo ikke at hun da får 0 kroner per mnd av lånekassen.

Nei, det er klart. Men det resultater å beregne at man kan bruke de ekstra pengene i Mnd for hverdagslige utgifter, for i hvert semester vil man få mer utgifter i form av bøker osv.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ei dame som brstemte seg for å studere sykepleier. Hun hatet jobben hun hadde og så ingen framtid i den. Så 40 år gammel satt hun seg på skolebenken for å ta ferdig vgs. Samme dag som hun begynte på skolen sendte hun yngste datteren i 1.klasse :) 

Vet de har hatt det trangt økonomisk med bare mannen sin jobb. Men hun har jobbet som vikar i barnehage de dagene hun kan og i ferier. 

Nå er hun snart ferdig med sykepleierstudiet, og jeg ser at hun har mye mer livsgnist enn det hun hadde da jeg ble kjent med henne. De har klart seg greit med to barn, hus, bil og mannen son inntekt. Samt at hun har jobbet deltid (studert fulltid).  Tror hun tok en pause fra ene semesteret med vgs. For å jobbe inn litt penger i kassen. 

 Hun er godt over 45 før hun får begynt å jobbe som nyutdannet. 

 

Min mor tok deltidsstudie da jeg og min søster var små (søster var 4 mnd), samtidig som hun jobbet fulltid, ikke barnehageplass(vi var endel hos bestemor), huslån og mann som ikke bidro til noen ting. Hun sier det var fryktelig tøft, men de går hvis man virkelig vil.

 

Lykke til med studieplanene :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kollegaen min fullførte utdanning som hjelpepleier i godt voksen alder. Men hun innså at det egentlig var sykepleier hun ville bli. Med masse støtte og oppbacking av sjefen og kollegaene begynte hun på deltidsstudier da hun var 48 år og hun har 6 barn! Hun ble ferdig i fjor på normert tid og med toppkarakterer. Tror hun syntes det var fryktelig slitsomt mens det sto på, men at det var verdt det. Det gir jo en utrolig selvtillitsboost å få til noe sånt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte på vernepleierstudiet som alenemor med en toåring (og hund, haha), 29 år gammel. Da jeg var 37 med en ettåring og elleveåring (og fremdeles  hund. En annen, riktig nok), begynte jeg på spesialpedagogikk. Innimellom spespeden tok jeg 30 studiepoeng med veiledningspedagogikk. Nå har jeg fast jobb (det har jeg vel i grunnen alltid hatt) som pedagog i barneskolen for elever med autisme og har fremdeles hund og barna er ute av redet. Eller det ene er i redet igjen, men det er ikke så skrekkelig mye mas med henne :D 

Vi har vært kjempefattige i mange år, men har hatt hverandre og klart oss fint. Jeg har alltid vært alene med barna, fordi jeg har det med å finne noen duster av noen menn, men har ikke noensinne hatt behov for å tigge verken julegaver eller ferier på facebook eller Finn.no. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

https://www.hih.no/nor/studier/bachelor-i-sykepleie-dt&PHPSESSID=0o2i5ng6n9m2nbk96rdnkgo037 

https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=351117

Det er jo fryktelig lange avstander i nord, men disse kan kanskje være aktuelle?

 

Jeg vil i alle fall anbefale deg å gjøre det du kan for å få dette til, finne gode løsninger. Man skal være så lenge i arbeidslivet, og man er så store deler av hverdagen på jobb, at det er viktig å komme frem til et yrke som du trives i og som gir deg noe utover penger i banken. Dette fikser dere!! 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...