Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd for trapper


Lunatic
 Share

Recommended Posts

Det utenkelige har skjedd. Fryktløse Nyx har blitt redd for trapper :icon_cry:

Forrige mandag var vi på AG-trening som vanlig. Helt på slutten trente vi felthindrene, de kuleste hindrene på hele banen. Vi har jobbet med å roe farten, og å ikke ta feltene på eget initiativ (for de er såååå kule, hilsen Nyx). Hun tok stigen uten kommando, og med for mye fart og litt skjev "inngang" så falt hun ganske stygt av. Hun var tydelig preget av det i ettertid, men med hjelp av en annen så fikk vi "tvunget" henne over et par ganger samtidig som vi tvangsfôret henne belønning.

Det i seg selv er ikke så ille, men jeg har grått en del nå i ettertid fordi hun plutselig har fått for seg at trapper er skumle. Trappa opp til kontoret hos oppdretter er skummel, trappa på jobb er skummel, trappa hjemme var skummel, men av en eller annen grunn så er det greit nå. Det er glatte trapper, typ stein o.l., som er skummelt. Trappa opp fra t-banen er ikke noe stress.

Hvordan i svarte trener man på sånt? Jeg har aldri hatt sånne typer redsler før, så jeg er bare litt usikker på hvordan jeg skal takle dem. Vi må jo opp trapper hver dag, så det er jo en god mulighet for å trene på det, men hun blokkerer for det meste og vil bare løpe og stresse hele veien opp. Hvis jeg holder henne igjen så begynner hun bare å sprelle og det kan jo virkelig ikke være bra heller.

Her hjemme (og opp og ned fra t-banen) har jeg trent på å stoppe i trinnene på vei ned, og å snuse (ved å legge godbiter) oppover. Jeg har testet det på trappa hun synes er skummel, men da er hun bare interessert i å komme seg fortest mulig ned/opp.

 

Hva ville dere gjort? Jeg kjenner meg litt rådvill... Må nok bare finne én metode og holde meg til den, men det var det å finne den ene metoden da :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å løfte henne opp til det er ett trinn igjen, og så la henne gå siste trinnet selv og så belønne masse med gode godbiter. Så må hun gå to trinn selv, så fem osv. Det gjorde jeg på valpen da hun syntes at trapp var ekkelt som liten. Hun hadde jo ikke hatt en dårlig opplevelse og syntes jo ikke det var kjempeskummelt, bare litt ekkelt, men det funka på henne hvert fall. I tillegg til masse lokking og ros for å få henne opp. Ikke stramt bånd, da streika hun med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville brukt tålmodighet og ro. Hun må gå trappen, uten panikk og i den farten du styrer. Ha på både sele og halsbånd så du har mer å holde i dersom hun spreller (slik at hun ikke sklir avgårde!) gooode godbiter og rolig eier med senkede skuldre :-) Oppfør deg samtidig normalt slik at du ikke understreker at dette er noe skummelt. 

@Belgerpia har kanskje innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ikke tenk på det,  senk skuldrene og gå trappa som ingenting.  Trappa på jobben er bæsj, men det går over bare du ikke overtenker. Bare ta kontroll i bunnen, få henne til å slakke ned tempo og tenke på hva hun gjør.  Men ikke tenk at selve trappa er stress om du skjønner? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke din hund, så jeg skal ikke si det er slik. Men min lille er ganske dramatisk av seg når hun opplever ting hun ikke liker, herunder var hun også svært skeptisk til bommen i agility på nybegynnerkurset. Hun kan gjøre seg fryktelig stakkarslig og pinglete, men glemmer fort at ting er ekkelt hvis vi ikke bryr oss om at hun oppfører seg slik og pusher henne forsiktig gjennom ting. 

Jeg ser for meg at hunden din har fått seg et støkk, men at du ikke skal tenke for mye på det som skjedde. Litt "get over it" kan smitte fra deg til henne, og det kan hjelpe henne videre. Jeg ville ikke tilrettelagt for mye allerede nå - da kan det skape et problem som ikke nødvendig vis er så stort. Jeg ville gjort som Belgerpia - lat som ingen ting. Desto mer du er redd for at det blir et vedvarende problem desto mer ser jeg for meg at det øker sjansen for at det blir en selvoppfyllende profeti. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre; lat som ingenting.

Belgergreie, lage drama for noe som ikke er drama. Jeg ville i allefall ikke latt henne "slippe unna" med å være redd, men vært konsekvent med at hun faktisk MÅ finne seg i å gå i trapper. Min belger har hatt mange diller, men han fikk aldri slippe unna med det tullet. Hun er jo ung enda? Og midt i verste fluehode perioden?

Jobb med stigen når du får sjans, det første du gjør når du kommer på trening. Og kun den, til hun tar den greit igjen. Deretter er det bare å kjøre på med resten av treningen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta på henne båndet og ta henne med deg i ditt tempo. Ikke la deg stresse opp av det, og prøv å ikke stålsette deg før trappene. Hun leser deg som en bok, og hvis du tenker at det er en greie, så blir det det. Ikke la henne lage mer krøll, hun må bare finne seg i å gå trappene. Belgerne er fryktelig dillete om de får sjansen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips!

Hun er litt dramaqueen om hun klarer å skade seg, men hun har aldri blitt redd for noe eller overført redsler til noe annet. Det er bare det som stresser meg egentlig. Men hun er jo, som dere sier, ung enda og litt sånn "fluehund". Kan nok ha noe med det å gjøre.

Hun skal absolutt ikke få lov til å slippe trapper. Det tror jeg også er fysisk umulig å gjennomføre i hverdagen vår.

Men tenker dere det greit som jeg har gjort før? At jeg legger godbiter oppover i trappa for å sakke henne ned, samt å blokkere henne fysisk med kroppen hvis hun prøver å løpe opp/ned? Jeg har gjort det en del siden hun var liten, så det er ikke uvanlig. Skal dog prøve å stresse ned selv. Jeg kjenner jeg krisemaksimerer dette litt, men trapperedsler er liksom ikke bare-bare om det eskalerer.

 

Og hvis jeg har henne i bånd og sele, hva bør jeg gjøre hvis hun plutselig "mister det" og begynner å sprelle? Da glir hun jo, noe jeg tror kan gjøre alt verre. Skal jeg bare holde henne der? Føler ikke det blir helt riktig heller når det er det hun er redd for. Jeg vil jo ikke at hun skal gli nå når hun allerede er skeptisk til trappa.

Vi skal på AGen igjen i dag, så jeg skal tvinge henne litt over stigen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Lunatic skrev:

Takk for tips!

Hun er litt dramaqueen om hun klarer å skade seg, men hun har aldri blitt redd for noe eller overført redsler til noe annet. Det er bare det som stresser meg egentlig. Men hun er jo, som dere sier, ung enda og litt sånn "fluehund". Kan nok ha noe med det å gjøre.

Hun skal absolutt ikke få lov til å slippe trapper. Det tror jeg også er fysisk umulig å gjennomføre i hverdagen vår.

Men tenker dere det greit som jeg har gjort før? At jeg legger godbiter oppover i trappa for å sakke henne ned, samt å blokkere henne fysisk med kroppen hvis hun prøver å løpe opp/ned? Jeg har gjort det en del siden hun var liten, så det er ikke uvanlig. Skal dog prøve å stresse ned selv. Jeg kjenner jeg krisemaksimerer dette litt, men trapperedsler er liksom ikke bare-bare om det eskalerer.

 

Og hvis jeg har henne i bånd og sele, hva bør jeg gjøre hvis hun plutselig "mister det" og begynner å sprelle? Da glir hun jo, noe jeg tror kan gjøre alt verre. Skal jeg bare holde henne der? Føler ikke det blir helt riktig heller når det er det hun er redd for. Jeg vil jo ikke at hun skal gli nå når hun allerede er skeptisk til trappa.

Vi skal på AGen igjen i dag, så jeg skal tvinge henne litt over stigen. 

Om hun får panikk så ville jeg rett og slett vært bestemt og bedt hun roe seg ned! Tror ikke hun bør gå spøle avgårde for å si det slik... Prøv å kommander henne i sitt eller stå, da kan det være hun skrue på hjernen igjen :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trapper er jo definitivt lettere å gå opp enn ned. Så jeg ville gått opp jeg, til begynne med. Opp et trinn, og ned et trinn. Trenger du gå hele trappen? Baklengskjeding, bruke trappen som trening for 2 av 2 på? Bakpartskontroll, rygge opp trappen? Gjøre det til en lek å trene i trapp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
6 timer siden, Stine Pernille skrev:

Trapper er jo definitivt lettere å gå opp enn ned. Så jeg ville gått opp jeg, til begynne med. Opp et trinn, og ned et trinn. Trenger du gå hele trappen? Baklengskjeding, bruke trappen som trening for 2 av 2 på? Bakpartskontroll, rygge opp trappen? Gjøre det til en lek å trene i trapp.

 

5 timer siden, Avani skrev:

Jeg tenker også slik som @Stine Pernille foreslår, opp ett trinn ned ett trinn, så opp to trinn og ned igjen

Alternativt så gjør man ikke noe nummer ut av det og bare har kort bånd og går kontrollert opp og ned trapper.

Slutt å legge fokus på ting. Belgere er vanvittig enkelt skrudd sammen.  Jo mindre fokus, stress og styring dess enklere er det for hunden å takle. Den beste måten å fucke opp en belger på er å gjøre ting til noe vi må ha full fokus og trene på. Gjerne med supergodbiter og masse styr. Funker sikkert på noen raser, men svært skjelden på belgere. Idet man begynner å oppføre seg snodig rundt ting så blir det trøbbel i tårnet om bikkja alt har begynt å tenke at det kan være skummelt. 

Senk skuldrene og la være å fokusere på at bikkja synes det er ekkelt,  pust med magen og gjør det lett for henne å forsere trappa UTEN å tryne. Det betyr kort bånd og modetat tempo. Dropp godbiter osv. Og i trappa kan du skippe ros også til hun går normalt igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottisen jeg har i hus nå hadde aldri gått ei skikkelig trapp før hun kom til meg. Og noe tvilende om slike ting var noe lurt å gå i.. 

Jeg tok på bånd, gikk og kom hun ikke; dro jeg henne litt bestemt etter meg.. Man kan liksom ikke bære 40kg opp ei trapp :P 

etter et par dager, fant hun ut at det var lettere hvis hun bare gikk selv opp/ned vi skulle ut på do enn at jeg skulle være støttekontakt.. 

Så mitt tips er å gjøre det enkelt.. Hun vet jo egentlig at trapper ikke er skumle.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...