Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det utenkelige har skjedd. Fryktløse Nyx har blitt redd for trapper :icon_cry:

Forrige mandag var vi på AG-trening som vanlig. Helt på slutten trente vi felthindrene, de kuleste hindrene på hele banen. Vi har jobbet med å roe farten, og å ikke ta feltene på eget initiativ (for de er såååå kule, hilsen Nyx). Hun tok stigen uten kommando, og med for mye fart og litt skjev "inngang" så falt hun ganske stygt av. Hun var tydelig preget av det i ettertid, men med hjelp av en annen så fikk vi "tvunget" henne over et par ganger samtidig som vi tvangsfôret henne belønning.

Det i seg selv er ikke så ille, men jeg har grått en del nå i ettertid fordi hun plutselig har fått for seg at trapper er skumle. Trappa opp til kontoret hos oppdretter er skummel, trappa på jobb er skummel, trappa hjemme var skummel, men av en eller annen grunn så er det greit nå. Det er glatte trapper, typ stein o.l., som er skummelt. Trappa opp fra t-banen er ikke noe stress.

Hvordan i svarte trener man på sånt? Jeg har aldri hatt sånne typer redsler før, så jeg er bare litt usikker på hvordan jeg skal takle dem. Vi må jo opp trapper hver dag, så det er jo en god mulighet for å trene på det, men hun blokkerer for det meste og vil bare løpe og stresse hele veien opp. Hvis jeg holder henne igjen så begynner hun bare å sprelle og det kan jo virkelig ikke være bra heller.

Her hjemme (og opp og ned fra t-banen) har jeg trent på å stoppe i trinnene på vei ned, og å snuse (ved å legge godbiter) oppover. Jeg har testet det på trappa hun synes er skummel, men da er hun bare interessert i å komme seg fortest mulig ned/opp.

 

Hva ville dere gjort? Jeg kjenner meg litt rådvill... Må nok bare finne én metode og holde meg til den, men det var det å finne den ene metoden da :no:

Skrevet

Hva med å løfte henne opp til det er ett trinn igjen, og så la henne gå siste trinnet selv og så belønne masse med gode godbiter. Så må hun gå to trinn selv, så fem osv. Det gjorde jeg på valpen da hun syntes at trapp var ekkelt som liten. Hun hadde jo ikke hatt en dårlig opplevelse og syntes jo ikke det var kjempeskummelt, bare litt ekkelt, men det funka på henne hvert fall. I tillegg til masse lokking og ros for å få henne opp. Ikke stramt bånd, da streika hun med en gang.

Skrevet

Jeg ville brukt tålmodighet og ro. Hun må gå trappen, uten panikk og i den farten du styrer. Ha på både sele og halsbånd så du har mer å holde i dersom hun spreller (slik at hun ikke sklir avgårde!) gooode godbiter og rolig eier med senkede skuldre :-) Oppfør deg samtidig normalt slik at du ikke understreker at dette er noe skummelt. 

@Belgerpia har kanskje innspill?

Guest Belgerpia
Skrevet

Ikke tenk på det,  senk skuldrene og gå trappa som ingenting.  Trappa på jobben er bæsj, men det går over bare du ikke overtenker. Bare ta kontroll i bunnen, få henne til å slakke ned tempo og tenke på hva hun gjør.  Men ikke tenk at selve trappa er stress om du skjønner? 

Skrevet

Jeg kjenner ikke din hund, så jeg skal ikke si det er slik. Men min lille er ganske dramatisk av seg når hun opplever ting hun ikke liker, herunder var hun også svært skeptisk til bommen i agility på nybegynnerkurset. Hun kan gjøre seg fryktelig stakkarslig og pinglete, men glemmer fort at ting er ekkelt hvis vi ikke bryr oss om at hun oppfører seg slik og pusher henne forsiktig gjennom ting. 

Jeg ser for meg at hunden din har fått seg et støkk, men at du ikke skal tenke for mye på det som skjedde. Litt "get over it" kan smitte fra deg til henne, og det kan hjelpe henne videre. Jeg ville ikke tilrettelagt for mye allerede nå - da kan det skape et problem som ikke nødvendig vis er så stort. Jeg ville gjort som Belgerpia - lat som ingen ting. Desto mer du er redd for at det blir et vedvarende problem desto mer ser jeg for meg at det øker sjansen for at det blir en selvoppfyllende profeti. 

Skrevet

Enig med de andre; lat som ingenting.

Belgergreie, lage drama for noe som ikke er drama. Jeg ville i allefall ikke latt henne "slippe unna" med å være redd, men vært konsekvent med at hun faktisk MÅ finne seg i å gå i trapper. Min belger har hatt mange diller, men han fikk aldri slippe unna med det tullet. Hun er jo ung enda? Og midt i verste fluehode perioden?

Jobb med stigen når du får sjans, det første du gjør når du kommer på trening. Og kun den, til hun tar den greit igjen. Deretter er det bare å kjøre på med resten av treningen.

 

Skrevet

Ta på henne båndet og ta henne med deg i ditt tempo. Ikke la deg stresse opp av det, og prøv å ikke stålsette deg før trappene. Hun leser deg som en bok, og hvis du tenker at det er en greie, så blir det det. Ikke la henne lage mer krøll, hun må bare finne seg i å gå trappene. Belgerne er fryktelig dillete om de får sjansen. 

Skrevet

Takk for tips!

Hun er litt dramaqueen om hun klarer å skade seg, men hun har aldri blitt redd for noe eller overført redsler til noe annet. Det er bare det som stresser meg egentlig. Men hun er jo, som dere sier, ung enda og litt sånn "fluehund". Kan nok ha noe med det å gjøre.

Hun skal absolutt ikke få lov til å slippe trapper. Det tror jeg også er fysisk umulig å gjennomføre i hverdagen vår.

Men tenker dere det greit som jeg har gjort før? At jeg legger godbiter oppover i trappa for å sakke henne ned, samt å blokkere henne fysisk med kroppen hvis hun prøver å løpe opp/ned? Jeg har gjort det en del siden hun var liten, så det er ikke uvanlig. Skal dog prøve å stresse ned selv. Jeg kjenner jeg krisemaksimerer dette litt, men trapperedsler er liksom ikke bare-bare om det eskalerer.

 

Og hvis jeg har henne i bånd og sele, hva bør jeg gjøre hvis hun plutselig "mister det" og begynner å sprelle? Da glir hun jo, noe jeg tror kan gjøre alt verre. Skal jeg bare holde henne der? Føler ikke det blir helt riktig heller når det er det hun er redd for. Jeg vil jo ikke at hun skal gli nå når hun allerede er skeptisk til trappa.

Vi skal på AGen igjen i dag, så jeg skal tvinge henne litt over stigen. 

Skrevet
3 timer siden, Lunatic skrev:

Takk for tips!

Hun er litt dramaqueen om hun klarer å skade seg, men hun har aldri blitt redd for noe eller overført redsler til noe annet. Det er bare det som stresser meg egentlig. Men hun er jo, som dere sier, ung enda og litt sånn "fluehund". Kan nok ha noe med det å gjøre.

Hun skal absolutt ikke få lov til å slippe trapper. Det tror jeg også er fysisk umulig å gjennomføre i hverdagen vår.

Men tenker dere det greit som jeg har gjort før? At jeg legger godbiter oppover i trappa for å sakke henne ned, samt å blokkere henne fysisk med kroppen hvis hun prøver å løpe opp/ned? Jeg har gjort det en del siden hun var liten, så det er ikke uvanlig. Skal dog prøve å stresse ned selv. Jeg kjenner jeg krisemaksimerer dette litt, men trapperedsler er liksom ikke bare-bare om det eskalerer.

 

Og hvis jeg har henne i bånd og sele, hva bør jeg gjøre hvis hun plutselig "mister det" og begynner å sprelle? Da glir hun jo, noe jeg tror kan gjøre alt verre. Skal jeg bare holde henne der? Føler ikke det blir helt riktig heller når det er det hun er redd for. Jeg vil jo ikke at hun skal gli nå når hun allerede er skeptisk til trappa.

Vi skal på AGen igjen i dag, så jeg skal tvinge henne litt over stigen. 

Om hun får panikk så ville jeg rett og slett vært bestemt og bedt hun roe seg ned! Tror ikke hun bør gå spøle avgårde for å si det slik... Prøv å kommander henne i sitt eller stå, da kan det være hun skrue på hjernen igjen :-)

Skrevet

Trapper er jo definitivt lettere å gå opp enn ned. Så jeg ville gått opp jeg, til begynne med. Opp et trinn, og ned et trinn. Trenger du gå hele trappen? Baklengskjeding, bruke trappen som trening for 2 av 2 på? Bakpartskontroll, rygge opp trappen? Gjøre det til en lek å trene i trapp.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet
6 timer siden, Stine Pernille skrev:

Trapper er jo definitivt lettere å gå opp enn ned. Så jeg ville gått opp jeg, til begynne med. Opp et trinn, og ned et trinn. Trenger du gå hele trappen? Baklengskjeding, bruke trappen som trening for 2 av 2 på? Bakpartskontroll, rygge opp trappen? Gjøre det til en lek å trene i trapp.

 

5 timer siden, Avani skrev:

Jeg tenker også slik som @Stine Pernille foreslår, opp ett trinn ned ett trinn, så opp to trinn og ned igjen

Alternativt så gjør man ikke noe nummer ut av det og bare har kort bånd og går kontrollert opp og ned trapper.

Slutt å legge fokus på ting. Belgere er vanvittig enkelt skrudd sammen.  Jo mindre fokus, stress og styring dess enklere er det for hunden å takle. Den beste måten å fucke opp en belger på er å gjøre ting til noe vi må ha full fokus og trene på. Gjerne med supergodbiter og masse styr. Funker sikkert på noen raser, men svært skjelden på belgere. Idet man begynner å oppføre seg snodig rundt ting så blir det trøbbel i tårnet om bikkja alt har begynt å tenke at det kan være skummelt. 

Senk skuldrene og la være å fokusere på at bikkja synes det er ekkelt,  pust med magen og gjør det lett for henne å forsere trappa UTEN å tryne. Det betyr kort bånd og modetat tempo. Dropp godbiter osv. Og i trappa kan du skippe ros også til hun går normalt igjen. 

Skrevet

Rottisen jeg har i hus nå hadde aldri gått ei skikkelig trapp før hun kom til meg. Og noe tvilende om slike ting var noe lurt å gå i.. 

Jeg tok på bånd, gikk og kom hun ikke; dro jeg henne litt bestemt etter meg.. Man kan liksom ikke bære 40kg opp ei trapp :P 

etter et par dager, fant hun ut at det var lettere hvis hun bare gikk selv opp/ned vi skulle ut på do enn at jeg skulle være støttekontakt.. 

Så mitt tips er å gjøre det enkelt.. Hun vet jo egentlig at trapper ikke er skumle.. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...