Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det utenkelige har skjedd. Fryktløse Nyx har blitt redd for trapper :icon_cry:

Forrige mandag var vi på AG-trening som vanlig. Helt på slutten trente vi felthindrene, de kuleste hindrene på hele banen. Vi har jobbet med å roe farten, og å ikke ta feltene på eget initiativ (for de er såååå kule, hilsen Nyx). Hun tok stigen uten kommando, og med for mye fart og litt skjev "inngang" så falt hun ganske stygt av. Hun var tydelig preget av det i ettertid, men med hjelp av en annen så fikk vi "tvunget" henne over et par ganger samtidig som vi tvangsfôret henne belønning.

Det i seg selv er ikke så ille, men jeg har grått en del nå i ettertid fordi hun plutselig har fått for seg at trapper er skumle. Trappa opp til kontoret hos oppdretter er skummel, trappa på jobb er skummel, trappa hjemme var skummel, men av en eller annen grunn så er det greit nå. Det er glatte trapper, typ stein o.l., som er skummelt. Trappa opp fra t-banen er ikke noe stress.

Hvordan i svarte trener man på sånt? Jeg har aldri hatt sånne typer redsler før, så jeg er bare litt usikker på hvordan jeg skal takle dem. Vi må jo opp trapper hver dag, så det er jo en god mulighet for å trene på det, men hun blokkerer for det meste og vil bare løpe og stresse hele veien opp. Hvis jeg holder henne igjen så begynner hun bare å sprelle og det kan jo virkelig ikke være bra heller.

Her hjemme (og opp og ned fra t-banen) har jeg trent på å stoppe i trinnene på vei ned, og å snuse (ved å legge godbiter) oppover. Jeg har testet det på trappa hun synes er skummel, men da er hun bare interessert i å komme seg fortest mulig ned/opp.

 

Hva ville dere gjort? Jeg kjenner meg litt rådvill... Må nok bare finne én metode og holde meg til den, men det var det å finne den ene metoden da :no:

Skrevet

Hva med å løfte henne opp til det er ett trinn igjen, og så la henne gå siste trinnet selv og så belønne masse med gode godbiter. Så må hun gå to trinn selv, så fem osv. Det gjorde jeg på valpen da hun syntes at trapp var ekkelt som liten. Hun hadde jo ikke hatt en dårlig opplevelse og syntes jo ikke det var kjempeskummelt, bare litt ekkelt, men det funka på henne hvert fall. I tillegg til masse lokking og ros for å få henne opp. Ikke stramt bånd, da streika hun med en gang.

Skrevet

Jeg ville brukt tålmodighet og ro. Hun må gå trappen, uten panikk og i den farten du styrer. Ha på både sele og halsbånd så du har mer å holde i dersom hun spreller (slik at hun ikke sklir avgårde!) gooode godbiter og rolig eier med senkede skuldre :-) Oppfør deg samtidig normalt slik at du ikke understreker at dette er noe skummelt. 

@Belgerpia har kanskje innspill?

Guest Belgerpia
Skrevet

Ikke tenk på det,  senk skuldrene og gå trappa som ingenting.  Trappa på jobben er bæsj, men det går over bare du ikke overtenker. Bare ta kontroll i bunnen, få henne til å slakke ned tempo og tenke på hva hun gjør.  Men ikke tenk at selve trappa er stress om du skjønner? 

Skrevet

Jeg kjenner ikke din hund, så jeg skal ikke si det er slik. Men min lille er ganske dramatisk av seg når hun opplever ting hun ikke liker, herunder var hun også svært skeptisk til bommen i agility på nybegynnerkurset. Hun kan gjøre seg fryktelig stakkarslig og pinglete, men glemmer fort at ting er ekkelt hvis vi ikke bryr oss om at hun oppfører seg slik og pusher henne forsiktig gjennom ting. 

Jeg ser for meg at hunden din har fått seg et støkk, men at du ikke skal tenke for mye på det som skjedde. Litt "get over it" kan smitte fra deg til henne, og det kan hjelpe henne videre. Jeg ville ikke tilrettelagt for mye allerede nå - da kan det skape et problem som ikke nødvendig vis er så stort. Jeg ville gjort som Belgerpia - lat som ingen ting. Desto mer du er redd for at det blir et vedvarende problem desto mer ser jeg for meg at det øker sjansen for at det blir en selvoppfyllende profeti. 

Skrevet

Enig med de andre; lat som ingenting.

Belgergreie, lage drama for noe som ikke er drama. Jeg ville i allefall ikke latt henne "slippe unna" med å være redd, men vært konsekvent med at hun faktisk MÅ finne seg i å gå i trapper. Min belger har hatt mange diller, men han fikk aldri slippe unna med det tullet. Hun er jo ung enda? Og midt i verste fluehode perioden?

Jobb med stigen når du får sjans, det første du gjør når du kommer på trening. Og kun den, til hun tar den greit igjen. Deretter er det bare å kjøre på med resten av treningen.

 

Skrevet

Ta på henne båndet og ta henne med deg i ditt tempo. Ikke la deg stresse opp av det, og prøv å ikke stålsette deg før trappene. Hun leser deg som en bok, og hvis du tenker at det er en greie, så blir det det. Ikke la henne lage mer krøll, hun må bare finne seg i å gå trappene. Belgerne er fryktelig dillete om de får sjansen. 

Skrevet

Takk for tips!

Hun er litt dramaqueen om hun klarer å skade seg, men hun har aldri blitt redd for noe eller overført redsler til noe annet. Det er bare det som stresser meg egentlig. Men hun er jo, som dere sier, ung enda og litt sånn "fluehund". Kan nok ha noe med det å gjøre.

Hun skal absolutt ikke få lov til å slippe trapper. Det tror jeg også er fysisk umulig å gjennomføre i hverdagen vår.

Men tenker dere det greit som jeg har gjort før? At jeg legger godbiter oppover i trappa for å sakke henne ned, samt å blokkere henne fysisk med kroppen hvis hun prøver å løpe opp/ned? Jeg har gjort det en del siden hun var liten, så det er ikke uvanlig. Skal dog prøve å stresse ned selv. Jeg kjenner jeg krisemaksimerer dette litt, men trapperedsler er liksom ikke bare-bare om det eskalerer.

 

Og hvis jeg har henne i bånd og sele, hva bør jeg gjøre hvis hun plutselig "mister det" og begynner å sprelle? Da glir hun jo, noe jeg tror kan gjøre alt verre. Skal jeg bare holde henne der? Føler ikke det blir helt riktig heller når det er det hun er redd for. Jeg vil jo ikke at hun skal gli nå når hun allerede er skeptisk til trappa.

Vi skal på AGen igjen i dag, så jeg skal tvinge henne litt over stigen. 

Skrevet
3 timer siden, Lunatic skrev:

Takk for tips!

Hun er litt dramaqueen om hun klarer å skade seg, men hun har aldri blitt redd for noe eller overført redsler til noe annet. Det er bare det som stresser meg egentlig. Men hun er jo, som dere sier, ung enda og litt sånn "fluehund". Kan nok ha noe med det å gjøre.

Hun skal absolutt ikke få lov til å slippe trapper. Det tror jeg også er fysisk umulig å gjennomføre i hverdagen vår.

Men tenker dere det greit som jeg har gjort før? At jeg legger godbiter oppover i trappa for å sakke henne ned, samt å blokkere henne fysisk med kroppen hvis hun prøver å løpe opp/ned? Jeg har gjort det en del siden hun var liten, så det er ikke uvanlig. Skal dog prøve å stresse ned selv. Jeg kjenner jeg krisemaksimerer dette litt, men trapperedsler er liksom ikke bare-bare om det eskalerer.

 

Og hvis jeg har henne i bånd og sele, hva bør jeg gjøre hvis hun plutselig "mister det" og begynner å sprelle? Da glir hun jo, noe jeg tror kan gjøre alt verre. Skal jeg bare holde henne der? Føler ikke det blir helt riktig heller når det er det hun er redd for. Jeg vil jo ikke at hun skal gli nå når hun allerede er skeptisk til trappa.

Vi skal på AGen igjen i dag, så jeg skal tvinge henne litt over stigen. 

Om hun får panikk så ville jeg rett og slett vært bestemt og bedt hun roe seg ned! Tror ikke hun bør gå spøle avgårde for å si det slik... Prøv å kommander henne i sitt eller stå, da kan det være hun skrue på hjernen igjen :-)

Skrevet

Trapper er jo definitivt lettere å gå opp enn ned. Så jeg ville gått opp jeg, til begynne med. Opp et trinn, og ned et trinn. Trenger du gå hele trappen? Baklengskjeding, bruke trappen som trening for 2 av 2 på? Bakpartskontroll, rygge opp trappen? Gjøre det til en lek å trene i trapp.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet
6 timer siden, Stine Pernille skrev:

Trapper er jo definitivt lettere å gå opp enn ned. Så jeg ville gått opp jeg, til begynne med. Opp et trinn, og ned et trinn. Trenger du gå hele trappen? Baklengskjeding, bruke trappen som trening for 2 av 2 på? Bakpartskontroll, rygge opp trappen? Gjøre det til en lek å trene i trapp.

 

5 timer siden, Avani skrev:

Jeg tenker også slik som @Stine Pernille foreslår, opp ett trinn ned ett trinn, så opp to trinn og ned igjen

Alternativt så gjør man ikke noe nummer ut av det og bare har kort bånd og går kontrollert opp og ned trapper.

Slutt å legge fokus på ting. Belgere er vanvittig enkelt skrudd sammen.  Jo mindre fokus, stress og styring dess enklere er det for hunden å takle. Den beste måten å fucke opp en belger på er å gjøre ting til noe vi må ha full fokus og trene på. Gjerne med supergodbiter og masse styr. Funker sikkert på noen raser, men svært skjelden på belgere. Idet man begynner å oppføre seg snodig rundt ting så blir det trøbbel i tårnet om bikkja alt har begynt å tenke at det kan være skummelt. 

Senk skuldrene og la være å fokusere på at bikkja synes det er ekkelt,  pust med magen og gjør det lett for henne å forsere trappa UTEN å tryne. Det betyr kort bånd og modetat tempo. Dropp godbiter osv. Og i trappa kan du skippe ros også til hun går normalt igjen. 

Skrevet

Rottisen jeg har i hus nå hadde aldri gått ei skikkelig trapp før hun kom til meg. Og noe tvilende om slike ting var noe lurt å gå i.. 

Jeg tok på bånd, gikk og kom hun ikke; dro jeg henne litt bestemt etter meg.. Man kan liksom ikke bære 40kg opp ei trapp :P 

etter et par dager, fant hun ut at det var lettere hvis hun bare gikk selv opp/ned vi skulle ut på do enn at jeg skulle være støttekontakt.. 

Så mitt tips er å gjøre det enkelt.. Hun vet jo egentlig at trapper ikke er skumle.. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...