Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva kan det komme av at pigment rundt øyne og på snuta blir dårligere? Fra helt sort til lysbrun/ rosa. D vitamin mangel?  Kan det evt ha sammenheng med hypothyreose ( diagnostisert for 5 år siden)   

Skrevet

Følger. Det kan jo være raseforskjeller, og mye annet, men jeg lurer på det samme i forhold til at en ganske så svart staff blir mer og mer brun.... noe i pelsen her og der som kan tyde på at han egentlig var brindle, men blir også litt lysere rundt øyne, men ikke egentlig snuta da, men den har blitt litt grå.... Ikke testet for lavt stoffskifte.

Skrevet

Alder, først og fremst. Liksom vi mennesker blir grå og at gråfargen viser seg først f eks i tinningen. Og så er det selvfølgelig individuelle forskjeller - som hos mennesker: Noen blir grå i tidlig alder, andre beholder full pigmentering hele livet.

På en av mine raser - dvergschnauzer sort - kommer pigmentmangelen svært tidlig hos noen. Av og til før de er fylt 1 år. En hund som beholder pigmentet bra fram til 1,5 - 2 år vil som regel fortsette å være relativt svart fram til aldersgråningen setter inn. Det finnes en teori om at det eksisterer er såkalt "avblekingsgen". Hos hester er jo et slikt avblekingsgen vært kjent lenge - føllene er født mørke, men ender opp som lyse skimler eller som helt hvite.

Overgang fra svart til brun på noen raser kan også ha noe med maten hunden spiser å gjøre. Det snakkes om at noen proteiner kan gi slike utslag. Bl a skal for som inneholder mais gi brunfarge i pelsen. På dvergschnauzer sort ser vi ofte at unghundene har brunt i beinhårene, men de kan bli helt sorte igjen når de blir eldre. Koblet opp mot proteinteorien kan jo dette skyldes at unghundene får mer proteinholdig mat. Men dette er rykter eller i "synsing" - jeg har ikke noe vitenskapelig belegg for dette.

Skrevet

Glemte å si noe om hypothyerose: Har ikke hørt noe om det direkte, men med en slik diagnose blir jo pels og hud ofte i dårligere forfatning. Det er jo derfor logisk å tenke at det også kan gå ut over pigmenteringen.

Skrevet
På 2.12.2015, 21.33.30, yurij skrev:

Hva kan det komme av at pigment rundt øyne og på snuta blir dårligere? Fra helt sort til lysbrun/ rosa. D vitamin mangel?  Kan det evt ha sammenheng med hypothyreose ( diagnostisert for 5 år siden)   

Snakker du om pelsen eller nesebrusken/øyelokksranden?

Skrevet
7 timer siden, Line skrev:

Snakker du om pelsen eller nesebrusken/øyelokksranden?

Øyelokksrand særlig og nesebrusk. Han er Hvit/ Krem i pelsen og kremfargen har også gått fra nesten rød til nesten hvit med årene så alt " grånes/ lysner". Men han har alltid hatt så bra pigment rundt øyne og lepper/ nese .

Skrevet
4 timer siden, yurij skrev:

Øyelokksrand særlig og nesebrusk. Han er Hvit/ Krem i pelsen og kremfargen har også gått fra nesten rød til nesten hvit med årene så alt " grånes/ lysner". Men han har alltid hatt så bra pigment rundt øyne og lepper/ nese .

Nettopp. Det er ikke noe vi ser på min rase i den fargevarianten, men jeg vet at de hvite dvergene kan ha dårligere pigment. Mitt inntrykk er at på de hundene som har brukt lang tid å få sort pigment som valp også kan avblekes noe med alderen. Så jeg tror at det handler om at hunden rett og slett ikke er godt pigmentert fra naturen sin side.

Skrevet
9 timer siden, Kristiin skrev:

Min på 7 - er like sort rundt øynene og nesa. Hun er litt grå i barten lengst frem, men det startet i 2 års alderen. :)

 

samme her. Som 7 års, men nå som 10 mister han litt farge.

Skrevet

Min cream har også fått dårligere pigmentering på snute med alderen hvertfall. Tor neppe han har mangler. Pigmenteringen blir ofte synlig dårligere vinterhalvåret og, men ser ikke forskjell på egen etter sesong.

Skrevet

While we're at it:

Hvorfor er det slik at hvitheten - i tillegg til snute/øyne/ansikt - ofte kommer:
Rundt raua på hunden? :lol:
Under potene?

(Da snakker vi om sorte Labradorer særlig, som går rundt med hvitt i ansikt, rævv, og bein :P )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...