Gå til innhold
Hundesonen.no

Melkeproduksjon


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

Jeg kom over en video på facebook om melkeproduksjon fra New Zealand som jeg syntes var helt forferdelig.

https://youtu.be/O2VPYflEHJE

Jeg tror det er blitt tatt opp før, men hvordan er det i Norge? Hva er forskjellen for dyr på økologiske gårder?
Begynner nesten å tro jeg burde bli veganer etter å ha sett og lest så mye forferdelig om hvordan produksjonsdyr har det. Jeg har et lite håp om at alt ikke er like ille i Norge.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ok, jeg har egentlig lovet meg selv å ikke svare på slike tråder. Men jeg gjør et untak. Klarte bare å se halve filmen.  Største forskjellen på her og newzealand er vel størrelsen på gårdene. Ing

Kommer fra en liten gård med melkeproduksjon og kjøttproduksjon. Innbiller meg at de hadde det ganske greit sammenlignet med drifta i andre land. Ja, ku og kalv ble adskilt, og det er grusomt når kua

Noe sier meg at propaganda fra noah og dva fungerer som fakta for enkelte...

Ok, jeg har egentlig lovet meg selv å ikke svare på slike tråder. Men jeg gjør et untak. Klarte bare å se halve filmen. 

Største forskjellen på her og newzealand er vel størrelsen på gårdene. Ingen, om noen, norske bruk som har over 200 melkekyr for eksempel. Vi har helt andre krav til bygningsmasse ol. pga klima. 

Neste forskjell er at i Norge er det tradisjon for å fø opp oksekalver også, ikke bare kukalver, regner med det var oksekalvene som ble sendt til slakt her, selv om de ikke sa noe om det. Det er ok lønnsomhet i å fø opp oksekalvene og sende til slakt når de er rundt 18 mnd. Noen før dem opp selv, som vi gjør, andre selger som livdyr og så tar andre jobben med å fø dem opp til slakte alder. For ja, alle okser som ikke blir alvsokser slaktes. 

Tredje, slakt og transport, hvertfall på kyr, er finere enn vist på filmen her.

 

Det som er tildels likt er at ku og kalv blir skilt, forholdsvis fort. Praksis varierer litt, fra rett etter fødsel, til et døgn etter, halvannet døgn osv. Kravet hos økologisk er noen dager, om det er syv dager eller tre dager husker jeg ikke helt. Men her hører jeg fra de vi kjenner som driver økologisk at å skille etter den fastsatte tidsperioden er mye verre for både ku og kalv, enn det er å skille tidligere. Så er mange som skiller tidligere. Eventuelt lar kalv og ku gå lenger sammen. 

 

Ting er ikke all lovy dovy eller rosenrødt i melkeindustrien her heller, men finere enn den filmen der, definitivt. Men så har du andre perspektiver der da, der nede er dyra ute hele året, på stooooooore områder, spiser grønt gress hele året (der klimaet tillater det) osv. Her er vi avhengig av å ha dem inne store deler av året. Der vil jeg jo påstå at kyra der nede har det bedre. 

 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer fra en liten gård med melkeproduksjon og kjøttproduksjon. Innbiller meg at de hadde det ganske greit sammenlignet med drifta i andre land. Ja, ku og kalv ble adskilt, og det er grusomt når kua roper og vandrer hvileløst på jordet etter kalven sin. Det er ingen bønder som ikke blir påvirket av det, men det er en del av jobben. Stutene gikk til slakt når de var rundt 18 mnd, og av sikkerhetsmessige årsaker kan de ikke slippes på beite, men gikk innendørs på såkalt "talle", i en stor (!) binge. De hadde masse plass å herje på. Det var aldri mer enn 20 melkekuer, så alle hadde navn og alle ble nøye oppfulgt hvis det dukket opp noe med kløver, spener eller om de fikk noen skader. De hadde frittgående fjøs, med talle innendørs og store beiter utenfor, de kom og gikk som de ville. Ved melking så hørte de på alle lydene fra melkemaskiner og anlegg at det var tida, så de kom og stilte seg i kø og de ble melket 4 og 4 av gangen hvor de fikk kraftfor og alle ble sjekket, spener smurt, etc etc. Kalvene ble fôret opp med smukkeflasker og smukkebøtter, leid rundt på tunet for å sosialiseres til å bli håndterbare kviger og senere melkedyr. Om noen hadde vondt noe sted så kom veterinær på flekken, f.eks hvis det var en fødsel som ikke var normal. En gang hadde vi en kalv som lå feil og ble dratt ut med de hjelpemidlene vi hadde for at begge dyra skulle overleve, og ene beinet til kalven var lealaust. Ikke brekt, men løst. Mamma spjelket opp beinet, satt hos kalven lenge hver dag og trente opp beinet dens slik at den fikk mer muskler og til slutt spratt rundt sammen med de andre. Det hadde nok ikke skjedd på en stor gård med 200 kuer i New Zealand :) Jeg har ingen problemer med å spise kjøtt og melkeprodukter fra norske fjøs. (Kjenner dog ikke  så mye til kyllingproduksjonen og andre typer drift så det skal jeg ikke uttale meg om)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det virker som det ikke er like ille i Norge :)

Helt klart at de har det bedre i New Zealand om de får gå ute hele året. Skulle virkelig ønske det var større mulighet for det i Norge. Er det ikke noen krav på det hos de som driver økologisk?

Edit: Veldig glad for at du svarte, Raksha! :) Håpet på svar fra deg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, MegaMarie skrev:

Godt å høre at det virker som det ikke er like ille i Norge :)

Helt klart at de har det bedre i New Zealand om de får gå ute hele året. Skulle virkelig ønske det var større mulighet for det i Norge. Er det ikke noen krav på det hos de som driver økologisk?

https://www.dyrevern.no/resources/files/storfe_okologisk_tabell.pdf

Har ikke lest alt eller nøye, men du finner svaret på det du lurer på. 

Søk også opp "forskrift for hold av Storfe". 

Vokst opp på ku-gård. Kort sagt en av de bedre. Men det er mye godt dyrehold av ku. Såklart finnes det dårlig og. 

Jeg håper ingen leser om dårlige bruk i andre land, og tror det er like dårlig her. Det finnes mange og strenge regler. I tillegg som sagt over, så vil ikke brukene komme opp i samme størrelse som feks. Danmark. 

 

Løper ut av tråden igjen......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, MegaMarie skrev:

Godt å høre at det virker som det ikke er like ille i Norge :)

Helt klart at de har det bedre i New Zealand om de får gå ute hele året. Skulle virkelig ønske det var større mulighet for det i Norge. Er det ikke noen krav på det hos de som driver økologisk?

Edit: Veldig glad for at du svarte, Raksha! :) Håpet på svar fra deg!

Økologisk har krav på lufting, men jeg klarer ikke huske om det er hver dag eller annenhver dag. 

Vi hadde forøvrig lufteområdet (stort område med grus og gress) tilgjengelig til kyrne lenge i år pga. været, stengte ikke før i november, men de mister interessen for å få ut etterhvert siden maten er inne. Vi har løsdrift da. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk det varierer på kvaliteten på gården i utlandet også, akkurat som i Norge. Har endel kjøtt oppdrettere (sau og ku) på FB.

Største problemet er faktisk størrelsen på gårdene. Så det er faktisk ikke sikkert eieren ser alle dyrene sine selv på en stund, og de har mange ansatte. Og dårlig ansatte fins det, de som overser dyrene, ikke gjør hele jobben, ikke evner se at dyrene ikke har det bra osv. Å være gårdsarbeider er i mange land laveste av de lave yrke, dårlig betalt, ingen utdannelse osv osv 

Det fører til slike situasjoner som over :/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg har forstått det, men det kan selvsalgt være feil, så har økologiske krav på lufting hver dag. Men at det er nok med en innhegning i forbindelse med fjøset. Når det er mange kyr på en og samme innhegning dag etter dag så blir det jo fort gjørmete og fælt, og de har jo likevel ikke tilgang til friskt gress osv. Hørte også at siden de fikk luftet seg hver dag så falt kravet om å være ute 8uker i året (tror det er kravet for "vanlige"?) bort. Håper og tror dog at man har de ute på beite så lenge som mulig uansett, og det er mitt inntrykk at det er vanlig. Men ta dette med en klype salt, var det jeg lærte av læreren på naturbruk da jeg gikk der for 4?år siden. Har ikke sjekket opp om det stemte osv.

Jeg synes synd på de som må stå på bås dag inn og dag ut, utenom sommertiden når de får være ute. Glad for at løsdrift blir mer.og.mer vanlig, for da får de hvertfall bevegd seg mer! Men har ikke inntrykk av at de generelt blir dårlig behandlet, utover lite bevegelse på bås osv. Aldri hørt at det er vanlig å slakte så unge kalver heller. Men som nevnt over så har vi jo ikke like store gårder og kyr her i Norge..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om man ønsker å fremme god dyrevelferd ved å kjøpe produkter fra bønder som driver ekstra bra kan man f.eks kjøpe ferskost fra Nyr (nyr.no), og andre små nisjeprodusenter man kan snakke med, besøke osv. Så får man selv sjekket dyreholdet :)
Her i nabolaget er det en liten gård med 6 kyr, som jeg ser går ute daglig fra tidlig vår til nå i november. De har sikkert båsfjøs vinterhalvåret, men likevel er det trivelig å se at noen fremdeles driver på denne måten, med kuene ute det meste av året.

Vi kan som bevisste forbrukere forme markedet og dermed hvordan vi ønsker dyreholdet skal være. Men da må vi slutte å kjøpe billigste importvare i butikken, og heller søke opp lokalproduserte varer og helst kjøpe direkte fra produsent (unngå at Reitan og co får all fortjenesten på varene). Det blir heldigvis lettere og lettere å finne slik lokalmat, det er i vinden for tiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en fæl video, jeg klarte ikke å se den ferdig.

Det er godt å lese at de norske forholdene ikke er som dette, men jeg har alltid stilt spørsmål ved å skille kalven fra kuen, jeg synes ikke det virker rett i det hele tatt. Derfor drikker jeg ikke melk heller, den er ikke produsert til meg, men til de stakkars kalvene! Etter denne videoen har jeg lyst å gå tilbake til å bli veganer igjen, samvittigheten min klarer ikke å bære dette. Søren altså, jeg skulle aldri gått inn i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, HeleneFS skrev:

For en fæl video, jeg klarte ikke å se den ferdig.

Det er godt å lese at de norske forholdene ikke er som dette, men jeg har alltid stilt spørsmål ved å skille kalven fra kuen, jeg synes ikke det virker rett i det hele tatt. Derfor drikker jeg ikke melk heller, den er ikke produsert til meg, men til de stakkars kalvene! Etter denne videoen har jeg lyst å gå tilbake til å bli veganer igjen, samvittigheten min klarer ikke å bære dette. Søren altså, jeg skulle aldri gått inn i denne tråden.

Det er ikke noe problem å drikke melk, moderne kuraser produserer langt mer melk enn kalven deres har bruk for. Les gjerne på nyr.no, der går kalven med mor selv om de melker kua og lager ost av melka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Stella skrev:

Det er ikke noe problem å drikke melk, moderne kuraser produserer langt mer melk enn kalven deres har bruk for. Les gjerne på nyr.no, der går kalven med mor selv om de melker kua og lager ost av melka.

"På Grøndalen gård får kuene lov til å ta vare på egen kalv i to måneder etter fødselen"

Veldig bra, tror jeg skal bruke det fremover, men 2 måneder er ikke sååå mye heller da. Hvorfor er det umulig å la kalven gå med moren sin til den blir voksen? (6-12 mnd ha jeg forstått at det tar)

Jeg vil aldri føle at det er rettferdig at jeg tar melken som ikke er ment til meg. Jeg har massevis av vann i springen heldigvis :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, HeleneFS skrev:

"På Grøndalen gård får kuene lov til å ta vare på egen kalv i to måneder etter fødselen"

Veldig bra, tror jeg skal bruke det fremover, men 2 måneder er ikke sååå mye heller da. Hvorfor er det umulig å la kalven gå med moren sin til den blir voksen? (6-12 mnd ha jeg forstått at det tar)

Jeg vil aldri føle at det er rettferdig at jeg tar melken som ikke er ment til meg. Jeg har massevis av vann i springen heldigvis :) .

Det blir ikke helt rett å si at ikke melka er ment til deg, for på et vis er den det. Dvs overskuddet, det kua produserer utover det kalven hennes trenger, er ment for oss, fordi kurasen er avlet frem til å yte mer enn kua naturlig ville gjort. Som at sauen lager ull vi kan bruke som klær (mer ull enn sauen selv trenger), at høna legger flere egg enn hun naturlig ville gjort osv osv. Det går ikke ut over kalven om vi bruker overskuddet mora lager, og det går ikke ut over kua heller, så lenge hun er en moderatytende melkeku, ikke en ekstremtytende med usunt stort jur og en melkeproduksjon som går ut over hennes andre funksjoner.

Så Jeg mener det ikke er noe galt i å kombinere dette, så lenge det ikke går ut over ku eller kalv. 2mnd er ca den tiden kalven trenger melk. Akkurat som at man skiller hundevalper fra mor ved 8 uker, føll fra hoppa ved 6mnd osv. Naturlig ville nok dyreungene vært lenger med mor, og hadde nok hatt godt av det også, men vi har satt grensa ved der avkommet ikke lenger trenger mor for næring. Og 2mnd er helt supert, sammenliknet med 4 dager (eller rett etter fødsel i konvensjonell drift).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendigvis fordi vi vil "ta" melka fra kalven fordi vi skiller kalven fra kua, men på grunn av praktiske årsaker også.. 

I de aller fleste fjøs går kyra på spaltegulv, skal kalven gå sammen med kua trenger det annet gulv. I mange fjøs har man også melkestall eller robot, dette vil føre til problemer hvis kalven følger etter kua når den melkes. 

Så ofte er det faktisk på grunn av praktiske årsaker dette har blitt gjort, istedenfor lønnsomhet.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble litt satt ut av den filmen der! Har aldri sett liknende i Norge, heldigvis...

Skjønner godt at folk reagerer på hvor tidlig kalv blir tatt fra mor. I de fleste tilfeller er det om Krutsi sier av praktiske og helsemessige årsaker. En ku kan produsere nok melk til at både kalven og vi kan få melk. Økonomisk sett vil det nok bli litt mindre å hente av penger men en slipper ihvertfall en del utgifter i å fôre opp kalvene på kalvegodt/surmelk den første tiden. Husker ikke hvor eller når, men det er gjort forsøk på dette tidligere.

Det er hjertekjærende å høre på en ku som står og roper etter kalven sin, jeg synes det er like vond hver gang. Men når jeg ser på både de praktiske utfordringene og sikkerheten i forhold til hvordan en moderne lødrift er utformet er det "greit". Det ville krevd større fjøs med færre dyr i hver avdeling og det ville vært vanskelig å sørge for sikkerheten til en kalv både i forhold til innredning og de andre dyrene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Polfarer skrev:

Ble litt satt ut av den filmen der! Har aldri sett liknende i Norge, heldigvis...

Skjønner godt at folk reagerer på hvor tidlig kalv blir tatt fra mor. I de fleste tilfeller er det om Krutsi sier av praktiske og helsemessige årsaker. En ku kan produsere nok melk til at både kalven og vi kan få melk. Økonomisk sett vil det nok bli litt mindre å hente av penger men en slipper ihvertfall en del utgifter i å fôre opp kalvene på kalvegodt/surmelk den første tiden. Husker ikke hvor eller når, men det er gjort forsøk på dette tidligere.

Det er hjertekjærende å høre på en ku som står og roper etter kalven sin, jeg synes det er like vond hver gang. Men når jeg ser på både de praktiske utfordringene og sikkerheten i forhold til hvordan en moderne lødrift er utformet er det "greit". Det ville krevd større fjøs med færre dyr i hver avdeling og det ville vært vanskelig å sørge for sikkerheten til en kalv både i forhold til innredning og de andre dyrene

Jeg må si at jeg har ikke lagt merke til noen særlig roping etter kalven bestandig i det fjøset jeg er mest.. De som faktisk kan være værst er de kyrne som ikke har kalvet, både til å bråke, være urolig og være skummel for bonden.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Polfarer skrev: Ble litt satt ut av den filmen der! Har aldri sett liknende i Norge, heldigvis...

Skjønner godt at folk reagerer på hvor tidlig kalv blir tatt fra mor. I de fleste tilfeller er det om Krutsi sier av praktiske og helsemessige årsaker. En ku kan produsere nok melk til at både kalven og vi kan få melk. Økonomisk sett vil det nok bli litt mindre å hente av penger men en slipper ihvertfall en del utgifter i å fôre opp kalvene på kalvegodt/surmelk den første tiden. Husker ikke hvor eller når, men det er gjort forsøk på dette tidligere.

Det er hjertekjærende å høre på en ku som står og roper etter kalven sin, jeg synes det er like vond hver gang. Men når jeg ser på både de praktiske utfordringene og sikkerheten i forhold til hvordan en moderne lødrift er utformet er det "greit". Det ville krevd større fjøs med færre dyr i hver avdeling og det ville vært vanskelig å sørge for sikkerheten til en kalv både i forhold til innredning og de andre dyrene

Jeg må si at jeg har ikke lagt merke til noen særlig roping etter kalven bestandig i det fjøset jeg er mest.. De som faktisk kan være værst er de kyrne som ikke har kalvet, både til å bråke, være urolig og være skummel for bonden.. 

Ikke så ofte vi har noen som roper heller. De som roper er gjerne de som har fått beholde kalven en stund. Enten om det er kalvet i løpet av natta eller om vi lar kalven stå med mor til vi har fått gjort oss ferdig med noe annet som haster.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Polfarer skrev:

Ikke så ofte vi har noen som roper heller. De som roper er gjerne de som har fått beholde kalven en stund. Enten om det er kalvet i løpet av natta eller om vi lar kalven stå med mor til vi har fått gjort oss ferdig med noe annet som haster.

 

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

 

 

Det er jo ikke så rart. Skilles de med en gang, vil det jo bli som ved en dødfødsel hos et hvilket som helst dyr = moren blir fort ferdig med det hele. Men om den får beholde kalven en stund, rekker de å begynne på å knytte bånd, registrere at det ikke er noe galt med avkommet osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Stella skrev:

Det blir ikke helt rett å si at ikke melka er ment til deg, for på et vis er den det. Dvs overskuddet, det kua produserer utover det kalven hennes trenger, er ment for oss, fordi kurasen er avlet frem til å yte mer enn kua naturlig ville gjort. Som at sauen lager ull vi kan bruke som klær (mer ull enn sauen selv trenger), at høna legger flere egg enn hun naturlig ville gjort osv osv. Det går ikke ut over kalven om vi bruker overskuddet mora lager, og det går ikke ut over kua heller, så lenge hun er en moderatytende melkeku, ikke en ekstremtytende med usunt stort jur og en melkeproduksjon som går ut over hennes andre funksjoner.

Så Jeg mener det ikke er noe galt i å kombinere dette, så lenge det ikke går ut over ku eller kalv. 2mnd er ca den tiden kalven trenger melk. Akkurat som at man skiller hundevalper fra mor ved 8 uker, føll fra hoppa ved 6mnd osv. Naturlig ville nok dyreungene vært lenger med mor, og hadde nok hatt godt av det også, men vi har satt grensa ved der avkommet ikke lenger trenger mor for næring. Og 2mnd er helt supert, sammenliknet med 4 dager (eller rett etter fødsel i konvensjonell drift).

 

Dette kan jeg si meg enig i og er nok grunnen til at jeg ikke avskriver meieriprodukter helt, men jeg vil ikke være storforbruker fordi jeg tror ikke verden er dimensjonert for det.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ikke nok med at kalver tas fra mora samme dagen, eller dagen etter fødsel - de blir stuet inn i små binger i fjøsene og er de heldig så er de okser og får dø når de er 18 måneder gamle, alternativt - er de hunnkjønn så står de også til de er 18 måneder gamle og sånn ca. får første kalven rundt to års alder eller der omkring, deretter inn i samme syklusen som mora. Heldig da, de får KANSKJE være ute litt på sommeren, men særlig kjipere liv enn ei ku har det skal søren meg mye til. For det må være et kjipt liv.
Man kan si at livet er mye bedre pga. løsdrift osv. - men når de ikke engang har skikkelig gulv å gå på, ikke har flis eller noe annet å legge seg i så er det fanden ikke mye til kvalitetsliv vinterstid selv for ei løsdriftsku.
Nei - jeg drikker ikke melk, og jeg spiser særdeles lite rødt kjøtt - når jeg må bruke melk så forsøker jeg å la være å tenke på det dritkjipe livet kua lever for at jeg skal få melk.  For det er omtrent like kjipt som livet til gris og høner.
Jeg synes det er kjipt å tenke på at hensynet til produktivitet og "lite jobb" skal gå på bekostning av dyrevelferd.
Og jeg hadde gladelig betalt ti kroner mer for literen med melk om jeg visste at dyra i det minste hadde kvalitetsliv.
(nei, løsdrift er ikke kvalitetsliv når de går på spilegulv og ikke har noe sted å ligge - det er dritkjipt)

I heimen min brukes lite melk, og så lite som mulig at produkter med melkepulver o.a. i. Jeg spiser så og si ikke rødt kjøtt (kun en gang i skuddåret eller så), og når jeg gjør det så forsøker jeg å kjøpe kjøtt som kommer fra kyr som har fått være ute å ha et liv den tiden de lever. 

En fordel med å være slaktedyr er for øvrig at de slipper å leve så lenge under kjipe forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Belgerpia skrev:

Ikke nok med at kalver tas fra mora samme dagen, eller dagen etter fødsel - de blir stuet inn i små binger i fjøsene og er de heldig så er de okser og får dø når de er 18 måneder gamle, alternativt - er de hunnkjønn så står de også til de er 18 måneder gamle og sånn ca. får første kalven rundt to års alder eller der omkring, deretter inn i samme syklusen som mora. Heldig da, de får KANSKJE være ute litt på sommeren, men særlig kjipere liv enn ei ku har det skal søren meg mye til. For det må være et kjipt liv.
Man kan si at livet er mye bedre pga. løsdrift osv. - men når de ikke engang har skikkelig gulv å gå på, ikke har flis eller noe annet å legge seg i så er det fanden ikke mye til kvalitetsliv vinterstid selv for ei løsdriftsku.
Nei - jeg drikker ikke melk, og jeg spiser særdeles lite rødt kjøtt - når jeg må bruke melk så forsøker jeg å la være å tenke på det dritkjipe livet kua lever for at jeg skal få melk.  For det er omtrent like kjipt som livet til gris og høner.
Jeg synes det er kjipt å tenke på at hensynet til produktivitet og "lite jobb" skal gå på bekostning av dyrevelferd.
Og jeg hadde gladelig betalt ti kroner mer for literen med melk om jeg visste at dyra i det minste hadde kvalitetsliv.
(nei, løsdrift er ikke kvalitetsliv når de går på spilegulv og ikke har noe sted å ligge - det er dritkjipt)

I heimen min brukes lite melk, og så lite som mulig at produkter med melkepulver o.a. i. Jeg spiser så og si ikke rødt kjøtt (kun en gang i skuddåret eller så), og når jeg gjør det så forsøker jeg å kjøpe kjøtt som kommer fra kyr som har fått være ute å ha et liv den tiden de lever. 

En fordel med å være slaktedyr er for øvrig at de slipper å leve så lenge under kjipe forhold.

Skrev egentlig et innlegg som var altfor langt. Men jeg inviterer seg egentlig bare hjem til mamma og pappa ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...