Gå til innhold
Hundesonen.no

Irritasjon i luftveier


RDJ
 Share

Recommended Posts

Har en valp på 8 måneder som nå en tid har gått og småhostet litt. Første gangene kom dette da hun dro i halsbåndet, så jeg tenkte at det  var en reaksjon på at hun ikke likte strammingen rundt halsen. I og med at jeg ikke tenkte noe særlig over det, vet jeg heller ikke når dette begynte. Men det er snakk om 1-2 måneder.

Nå har det dog begynt å komme oftere, og veldig ofte når hun våkner til liv etter å ha ligget i ro (dette går typisk fra null til hundre på et blunk), og når hun gjør noen rykk i halsbåndet for å komme bort til spennende lukter eller lignende. Under vedvarende aktivitet har jeg ikke merket noe til det. Det er ikke snakk om hosting i ordets rette forstand, mer som en rask utblåsing av luft uten harking eller surkling av noe slag. Kan kanskje sammenlignes med kremting? Hun brekker seg ikke, og viser ingen tegn til å plages av dette.

Har bestilt tid hos veterinær om to dager, men nå går naturligvis tankene. Har noen vært borti noe lignende? Kan dette være så enkelt som en mild (langvarig) form for kennelhoste? Infeksjoner og fremmedlegemer i halsen er vel også alternativer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også vurdert en nesemiddkur. Jeg er nettopp ferdig å behandle mine hunder da valpen begynte med småhosting, nysing, snøfting, innovernysing osv. som eskalerte over tid. Vi venta lenge med å prøve nesemiddkur fordi dyrlegen var i tvil. Det gjorde at min gikk syk mye lenger enn det som faktisk var nødvendig og fikk medisiner hun ikke trengte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar begge to! Rasen er wachtelhund, så er nok ikke typisk utsatt for tracheal kollaps. Håper virkelig ikke det er noe slikt, da vil vel fremtiden som jakthund se mørk ut.

Nesemidd kan jo være en mulighet, men det virker som dette sitter i hals, evt lunger. Den fnyser aldri ut nesen, kun ut munnen. 

 

Det er snodige greier egentlig, det kommer typisk et "host" eller to i slengen, aldri noe vedvarende hosting eller annet. Men i og med at det aldri forsvinner, så må det ligge noe bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hostet også :) Det er verdt et forsøk å prøve behandling. Jeg er kjempeirritert på meg selv for at jeg ikke trumfa igjennom og skulle prøve det først. Selv om dyrlegen mente det var lite sannsynlig at min hadde nesemidd. Det gikk så langt at dyrlegen henviste oss til en annen klinikk for å ta endoskopi eller CT, noe som ville komme på 5000-6000 kroner! Jeg bestemte meg da for at jeg ville ta en nesemiddkur just in case, før vi gikk til så drastisk utredning, og det er jeg veldig glad for at vi gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg ville nok prøvd behandling mot nesemidd. Rareste symptomer jeg ar opplevd der var at hunden sluttet å leke. Ingen hosting, nysing eller innoversnising. Det var på den andre hunden jeg forsto at dem hadde nesemidd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Drar opp igjen denne i tilfelle noen har noen ideer jeg ikke har tenkt over.

Det blir fort veldig langt når hele forløpet skal med, så jeg håper noen orker å lese: hosten er der fortsatt, og nå har begge hundene fått den. Omstendighetene har endret seg fra å hoste etter hvile til å hoste under aktivitet. Det skjer når hun drar i båndet (dette kan jo bare være ubehag), og f.eks når hun tar seg en raptus over plenen. Eldstehunden har fått samme hosten, men mye sjeldnere. Mens unghunden hoster daglig (med ganske store variasjoner i hyppighet), hoster eldstemann kanskje en gang og to i uken. Eldstemann har hatt hosten siden juletider-januar. Begge to hoster forøvrig når de hopper i vannet for å svømme. Altså ikke at de svelger vann eller noe, virker som de reagerer på det kalde vannet. Ingen endring i allmenntilstand hos noen av dem.

Hos dyrlegen har jeg fokusert på yngstehunden, i og med at jeg regner med at de har samme problem. Begge har tatt blodprøve som indikerer parasittinfeksjon. Begge har tatt røntgen, og unghunden har noen fortetninger i lungene. Basert på at hun spiste mye snegler på vei gjennom Danmark, har vi mistenkt hjerteorm/lungeorm. Avføringsprøver på begge hundene fra to ulike perioder viser ingen tegn på dette, men vi behandlet for sikkerhetsskyld. Første gang med tabletter, og det virket å ha god effekt, da hosten forsvant i en uke etter første tablett. Etter tablett nummer to forsvant hosten en ny uke, før effekten begynte å gi seg. Vi forlenget behandlingen uten resultat.

Endoskopi/bronkoskopi av nese, lufteveier og lunger viser ingenting. Dyrking av prøver i forbindelse med denne undersøkelsen viste streptokokkinfeksjon i halsen - antibiotika gir ingen effekt.

Nå går begge hundene på ny behandling mot hjerteorm/lungeorm, dråpebehandling denne gang. Første behandling er gjennomført, og hosten har økt veldig i frekvens hos unghunden. Er nå to uker siden behandling, og den har normalisert seg litt igjen, men hun hoster forholdsvis hyppig i forhold til tidligere perioder. Dette kan nok være like mye tilfeldigheter som noe annet, men foreløpig er det i alle fall ingen respons på denne behandlingen heller.

Vi fullfører denne dråpebehandlingen før vi tar ny røntgen og blodprøve for å se utviklingen. Men dette begynner å bli svært slitsomt. Hundene har mer eller mindre vært holdt i ro hele våren, kun gåturer i bånd og ingen kondisjonstrening av betydning. Eneste påkjenningen unghunden har fått, er en tur i villsvinhegn i mai. Da fikk jeg høre henne lose på kort hold, og det var tydelig at hun fikk mye slim i halsen. Enkelte ganger virket det som om hun slet med å trekke pusten skikkelig fordi slimet fulgte med. Dette er første og eneste gang jeg har merket symptomer utenom selve hostingen.

Jeg antar at dette enten er smittsomt eller relatert til noe i miljøet i og med at begge hundene har fått det innenfor et vindu på noen få måneder. Hundene er halvsøsken, og kan slik sett ha arvet samme allergier. Vi flyttet også inn i nytt (brukt) hus da vi fikk yngstehunden, så det kan være muligens være noe i dette huset de reagerer på? Vi bygger garde nå i sommer, da vil de stå ute på nettene og når vi er på jobb. Dersom de reagerer på noe inne, håper jeg å kunne se en forbedring når dette skjer. 

Er det noe jeg overser her? Med ganske kraftige ormekurer og antibiotika skulle vi vel ha dekket det meste av smittsomme saker? Disse kurene ville forøvrig ha tatt nesemidd også. Jeg synes det hele begynner å bli litt håpløst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville sjekka for allergi ja. Høres ut som om det kan være allergi som går på luftveiene, men litt pussig at begge har det da. Mener at dem får utslag på orm/parasitter på blodprøvene om dem har allergi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...