Gå til innhold
Hundesonen.no

Irritasjon i luftveier


RDJ
 Share

Recommended Posts

Har en valp på 8 måneder som nå en tid har gått og småhostet litt. Første gangene kom dette da hun dro i halsbåndet, så jeg tenkte at det  var en reaksjon på at hun ikke likte strammingen rundt halsen. I og med at jeg ikke tenkte noe særlig over det, vet jeg heller ikke når dette begynte. Men det er snakk om 1-2 måneder.

Nå har det dog begynt å komme oftere, og veldig ofte når hun våkner til liv etter å ha ligget i ro (dette går typisk fra null til hundre på et blunk), og når hun gjør noen rykk i halsbåndet for å komme bort til spennende lukter eller lignende. Under vedvarende aktivitet har jeg ikke merket noe til det. Det er ikke snakk om hosting i ordets rette forstand, mer som en rask utblåsing av luft uten harking eller surkling av noe slag. Kan kanskje sammenlignes med kremting? Hun brekker seg ikke, og viser ingen tegn til å plages av dette.

Har bestilt tid hos veterinær om to dager, men nå går naturligvis tankene. Har noen vært borti noe lignende? Kan dette være så enkelt som en mild (langvarig) form for kennelhoste? Infeksjoner og fremmedlegemer i halsen er vel også alternativer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også vurdert en nesemiddkur. Jeg er nettopp ferdig å behandle mine hunder da valpen begynte med småhosting, nysing, snøfting, innovernysing osv. som eskalerte over tid. Vi venta lenge med å prøve nesemiddkur fordi dyrlegen var i tvil. Det gjorde at min gikk syk mye lenger enn det som faktisk var nødvendig og fikk medisiner hun ikke trengte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar begge to! Rasen er wachtelhund, så er nok ikke typisk utsatt for tracheal kollaps. Håper virkelig ikke det er noe slikt, da vil vel fremtiden som jakthund se mørk ut.

Nesemidd kan jo være en mulighet, men det virker som dette sitter i hals, evt lunger. Den fnyser aldri ut nesen, kun ut munnen. 

 

Det er snodige greier egentlig, det kommer typisk et "host" eller to i slengen, aldri noe vedvarende hosting eller annet. Men i og med at det aldri forsvinner, så må det ligge noe bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hostet også :) Det er verdt et forsøk å prøve behandling. Jeg er kjempeirritert på meg selv for at jeg ikke trumfa igjennom og skulle prøve det først. Selv om dyrlegen mente det var lite sannsynlig at min hadde nesemidd. Det gikk så langt at dyrlegen henviste oss til en annen klinikk for å ta endoskopi eller CT, noe som ville komme på 5000-6000 kroner! Jeg bestemte meg da for at jeg ville ta en nesemiddkur just in case, før vi gikk til så drastisk utredning, og det er jeg veldig glad for at vi gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg ville nok prøvd behandling mot nesemidd. Rareste symptomer jeg ar opplevd der var at hunden sluttet å leke. Ingen hosting, nysing eller innoversnising. Det var på den andre hunden jeg forsto at dem hadde nesemidd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Drar opp igjen denne i tilfelle noen har noen ideer jeg ikke har tenkt over.

Det blir fort veldig langt når hele forløpet skal med, så jeg håper noen orker å lese: hosten er der fortsatt, og nå har begge hundene fått den. Omstendighetene har endret seg fra å hoste etter hvile til å hoste under aktivitet. Det skjer når hun drar i båndet (dette kan jo bare være ubehag), og f.eks når hun tar seg en raptus over plenen. Eldstehunden har fått samme hosten, men mye sjeldnere. Mens unghunden hoster daglig (med ganske store variasjoner i hyppighet), hoster eldstemann kanskje en gang og to i uken. Eldstemann har hatt hosten siden juletider-januar. Begge to hoster forøvrig når de hopper i vannet for å svømme. Altså ikke at de svelger vann eller noe, virker som de reagerer på det kalde vannet. Ingen endring i allmenntilstand hos noen av dem.

Hos dyrlegen har jeg fokusert på yngstehunden, i og med at jeg regner med at de har samme problem. Begge har tatt blodprøve som indikerer parasittinfeksjon. Begge har tatt røntgen, og unghunden har noen fortetninger i lungene. Basert på at hun spiste mye snegler på vei gjennom Danmark, har vi mistenkt hjerteorm/lungeorm. Avføringsprøver på begge hundene fra to ulike perioder viser ingen tegn på dette, men vi behandlet for sikkerhetsskyld. Første gang med tabletter, og det virket å ha god effekt, da hosten forsvant i en uke etter første tablett. Etter tablett nummer to forsvant hosten en ny uke, før effekten begynte å gi seg. Vi forlenget behandlingen uten resultat.

Endoskopi/bronkoskopi av nese, lufteveier og lunger viser ingenting. Dyrking av prøver i forbindelse med denne undersøkelsen viste streptokokkinfeksjon i halsen - antibiotika gir ingen effekt.

Nå går begge hundene på ny behandling mot hjerteorm/lungeorm, dråpebehandling denne gang. Første behandling er gjennomført, og hosten har økt veldig i frekvens hos unghunden. Er nå to uker siden behandling, og den har normalisert seg litt igjen, men hun hoster forholdsvis hyppig i forhold til tidligere perioder. Dette kan nok være like mye tilfeldigheter som noe annet, men foreløpig er det i alle fall ingen respons på denne behandlingen heller.

Vi fullfører denne dråpebehandlingen før vi tar ny røntgen og blodprøve for å se utviklingen. Men dette begynner å bli svært slitsomt. Hundene har mer eller mindre vært holdt i ro hele våren, kun gåturer i bånd og ingen kondisjonstrening av betydning. Eneste påkjenningen unghunden har fått, er en tur i villsvinhegn i mai. Da fikk jeg høre henne lose på kort hold, og det var tydelig at hun fikk mye slim i halsen. Enkelte ganger virket det som om hun slet med å trekke pusten skikkelig fordi slimet fulgte med. Dette er første og eneste gang jeg har merket symptomer utenom selve hostingen.

Jeg antar at dette enten er smittsomt eller relatert til noe i miljøet i og med at begge hundene har fått det innenfor et vindu på noen få måneder. Hundene er halvsøsken, og kan slik sett ha arvet samme allergier. Vi flyttet også inn i nytt (brukt) hus da vi fikk yngstehunden, så det kan være muligens være noe i dette huset de reagerer på? Vi bygger garde nå i sommer, da vil de stå ute på nettene og når vi er på jobb. Dersom de reagerer på noe inne, håper jeg å kunne se en forbedring når dette skjer. 

Er det noe jeg overser her? Med ganske kraftige ormekurer og antibiotika skulle vi vel ha dekket det meste av smittsomme saker? Disse kurene ville forøvrig ha tatt nesemidd også. Jeg synes det hele begynner å bli litt håpløst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville sjekka for allergi ja. Høres ut som om det kan være allergi som går på luftveiene, men litt pussig at begge har det da. Mener at dem får utslag på orm/parasitter på blodprøvene om dem har allergi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...