Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en valp på 8 måneder som nå en tid har gått og småhostet litt. Første gangene kom dette da hun dro i halsbåndet, så jeg tenkte at det  var en reaksjon på at hun ikke likte strammingen rundt halsen. I og med at jeg ikke tenkte noe særlig over det, vet jeg heller ikke når dette begynte. Men det er snakk om 1-2 måneder.

Nå har det dog begynt å komme oftere, og veldig ofte når hun våkner til liv etter å ha ligget i ro (dette går typisk fra null til hundre på et blunk), og når hun gjør noen rykk i halsbåndet for å komme bort til spennende lukter eller lignende. Under vedvarende aktivitet har jeg ikke merket noe til det. Det er ikke snakk om hosting i ordets rette forstand, mer som en rask utblåsing av luft uten harking eller surkling av noe slag. Kan kanskje sammenlignes med kremting? Hun brekker seg ikke, og viser ingen tegn til å plages av dette.

Har bestilt tid hos veterinær om to dager, men nå går naturligvis tankene. Har noen vært borti noe lignende? Kan dette være så enkelt som en mild (langvarig) form for kennelhoste? Infeksjoner og fremmedlegemer i halsen er vel også alternativer.

Skrevet

Hvilke rase er dette? Første jeg tenkte var tracheal kollaps. Det kan som du selv sier være alt fra noe som sitter i halsen (vet av hund som måtte operere ut en kakesmule) til ett virus eller en bakteriell infeksjon.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Skrevet

Jeg ville også vurdert en nesemiddkur. Jeg er nettopp ferdig å behandle mine hunder da valpen begynte med småhosting, nysing, snøfting, innovernysing osv. som eskalerte over tid. Vi venta lenge med å prøve nesemiddkur fordi dyrlegen var i tvil. Det gjorde at min gikk syk mye lenger enn det som faktisk var nødvendig og fikk medisiner hun ikke trengte.

Skrevet

Takker for svar begge to! Rasen er wachtelhund, så er nok ikke typisk utsatt for tracheal kollaps. Håper virkelig ikke det er noe slikt, da vil vel fremtiden som jakthund se mørk ut.

Nesemidd kan jo være en mulighet, men det virker som dette sitter i hals, evt lunger. Den fnyser aldri ut nesen, kun ut munnen. 

 

Det er snodige greier egentlig, det kommer typisk et "host" eller to i slengen, aldri noe vedvarende hosting eller annet. Men i og med at det aldri forsvinner, så må det ligge noe bak.

Skrevet

Min hostet også :) Det er verdt et forsøk å prøve behandling. Jeg er kjempeirritert på meg selv for at jeg ikke trumfa igjennom og skulle prøve det først. Selv om dyrlegen mente det var lite sannsynlig at min hadde nesemidd. Det gikk så langt at dyrlegen henviste oss til en annen klinikk for å ta endoskopi eller CT, noe som ville komme på 5000-6000 kroner! Jeg bestemte meg da for at jeg ville ta en nesemiddkur just in case, før vi gikk til så drastisk utredning, og det er jeg veldig glad for at vi gjorde.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg ville nok prøvd behandling mot nesemidd. Rareste symptomer jeg ar opplevd der var at hunden sluttet å leke. Ingen hosting, nysing eller innoversnising. Det var på den andre hunden jeg forsto at dem hadde nesemidd.

  • 6 months later...
Skrevet

Drar opp igjen denne i tilfelle noen har noen ideer jeg ikke har tenkt over.

Det blir fort veldig langt når hele forløpet skal med, så jeg håper noen orker å lese: hosten er der fortsatt, og nå har begge hundene fått den. Omstendighetene har endret seg fra å hoste etter hvile til å hoste under aktivitet. Det skjer når hun drar i båndet (dette kan jo bare være ubehag), og f.eks når hun tar seg en raptus over plenen. Eldstehunden har fått samme hosten, men mye sjeldnere. Mens unghunden hoster daglig (med ganske store variasjoner i hyppighet), hoster eldstemann kanskje en gang og to i uken. Eldstemann har hatt hosten siden juletider-januar. Begge to hoster forøvrig når de hopper i vannet for å svømme. Altså ikke at de svelger vann eller noe, virker som de reagerer på det kalde vannet. Ingen endring i allmenntilstand hos noen av dem.

Hos dyrlegen har jeg fokusert på yngstehunden, i og med at jeg regner med at de har samme problem. Begge har tatt blodprøve som indikerer parasittinfeksjon. Begge har tatt røntgen, og unghunden har noen fortetninger i lungene. Basert på at hun spiste mye snegler på vei gjennom Danmark, har vi mistenkt hjerteorm/lungeorm. Avføringsprøver på begge hundene fra to ulike perioder viser ingen tegn på dette, men vi behandlet for sikkerhetsskyld. Første gang med tabletter, og det virket å ha god effekt, da hosten forsvant i en uke etter første tablett. Etter tablett nummer to forsvant hosten en ny uke, før effekten begynte å gi seg. Vi forlenget behandlingen uten resultat.

Endoskopi/bronkoskopi av nese, lufteveier og lunger viser ingenting. Dyrking av prøver i forbindelse med denne undersøkelsen viste streptokokkinfeksjon i halsen - antibiotika gir ingen effekt.

Nå går begge hundene på ny behandling mot hjerteorm/lungeorm, dråpebehandling denne gang. Første behandling er gjennomført, og hosten har økt veldig i frekvens hos unghunden. Er nå to uker siden behandling, og den har normalisert seg litt igjen, men hun hoster forholdsvis hyppig i forhold til tidligere perioder. Dette kan nok være like mye tilfeldigheter som noe annet, men foreløpig er det i alle fall ingen respons på denne behandlingen heller.

Vi fullfører denne dråpebehandlingen før vi tar ny røntgen og blodprøve for å se utviklingen. Men dette begynner å bli svært slitsomt. Hundene har mer eller mindre vært holdt i ro hele våren, kun gåturer i bånd og ingen kondisjonstrening av betydning. Eneste påkjenningen unghunden har fått, er en tur i villsvinhegn i mai. Da fikk jeg høre henne lose på kort hold, og det var tydelig at hun fikk mye slim i halsen. Enkelte ganger virket det som om hun slet med å trekke pusten skikkelig fordi slimet fulgte med. Dette er første og eneste gang jeg har merket symptomer utenom selve hostingen.

Jeg antar at dette enten er smittsomt eller relatert til noe i miljøet i og med at begge hundene har fått det innenfor et vindu på noen få måneder. Hundene er halvsøsken, og kan slik sett ha arvet samme allergier. Vi flyttet også inn i nytt (brukt) hus da vi fikk yngstehunden, så det kan være muligens være noe i dette huset de reagerer på? Vi bygger garde nå i sommer, da vil de stå ute på nettene og når vi er på jobb. Dersom de reagerer på noe inne, håper jeg å kunne se en forbedring når dette skjer. 

Er det noe jeg overser her? Med ganske kraftige ormekurer og antibiotika skulle vi vel ha dekket det meste av smittsomme saker? Disse kurene ville forøvrig ha tatt nesemidd også. Jeg synes det hele begynner å bli litt håpløst.

Skrevet

Jeg har ikke annet å komme med enn at dette høres slitsomt ut både for deg og hundene :/ håper dere finner ut av hva det er, og får skikk på det snart! :hug: 

  • Like 1
Skrevet

Ville sjekka for allergi ja. Høres ut som om det kan være allergi som går på luftveiene, men litt pussig at begge har det da. Mener at dem får utslag på orm/parasitter på blodprøvene om dem har allergi. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...