Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjøre brun eldre skinnsofa finere.


Recommended Posts

Skrevet

I stua har vi etter min mening en stygg, brun skinnsofa. Ganske stor hjørnesofa, som samboeren fikk av sin bestefar. God kvalitet, kostet mye i sin tid men jeg hater den. Den passer heller ikke i resten av stua som har hvite vegger og sort gulv. 

Blir ikke å kjøpe noen ny med det første, men har noen tips til hvordan jeg kan få den litt finere? Puter, pledd ogsånt som passer i en sånn sofa.. Den blir ikke brukt til å sitte i egentlig..  Nå står deler av kjøkkenet i den og noen pcdeler :P  

Noen som har lignende sofa som har bilde av hvordan dere har gjort det? :) 

Skrevet

Den passer ikke et sånt sofatrekk fra IKEA da? Kanskje litt mye å håpe på. :P Men de har jo noen sofaer man kan kjøpe trekk til trodde jeg? 

Skrevet

Det hadde jeg ikke tenkt på, kanskje måle og sjekke. Det hadde jo vært supert, så kan jeg bare late som at den ikke eksisterer :lol:  

  • Like 1
Skrevet
32 minutter siden, Polfarer skrev:

Og om ikke IKEA har får du bare sy selv? :)

 

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

 

 

Jeg klarer ikke fikse et hull i sokken en gang, og eier ikke symaskin :P  Ikke veldig aktuelt dessverre 

Guest Belgerpia
Skrevet

Det kan jo være at sofaen blir litt mer tiltalende om du gir den noen glade puter og pledd og slutter å bruke den som "dumping ground" for skrot som kjøkkendeler og PC deler. Det er utrolig hvilken forandring det blir om man bare rydder litt rundt det man ikke liker.  :)

Skrevet

Den forrige sofaen vi hadde hadde jeg et svært, vevd sengeteppe oppå, som jeg danderte til og stappa nedi sprekken mellom rygg og sete, og nedi armlenene. Da var det bare armlenene og basen ned mot gulvet som ble synlig, det hjalp mye (hadde en svær sprekk på ene seteputa). Den sto inntil vegg, så ryggdelen ble liksom klemt mot veggen, men det skled litt, så det burde sikkert vært festa bak på ryggen også. Var deilig å hive den, men det hjalp mye å kamuflere den. Da fikk man litt mer fargevalg også. Armlenene kamuflerte jeg også, ved hjelp av flere puter. 

Skrevet
40 minutter siden, Belgerpia skrev:

Det kan jo være at sofaen blir litt mer tiltalende om du gir den noen glade puter og pledd og slutter å bruke den som "dumping ground" for skrot som kjøkkendeler og PC deler. Det er utrolig hvilken forandring det blir om man bare rydder litt rundt det man ikke liker.  :)

Den er jo normalt ikke sånn. Pcdeler har ikke plass i uteboden  fordi den er full av kjøkken ting, og kjøkken ting som ikke fikk plass i uteboden måtte stå et sted foreløbig :)  Blir litt kaos nå når vi pusser opp og har mye ting uten steder å sette det men stygg er den uansett :lol:  Tinga blir borte i slutten av uka, derfor jeg vil gjøre noe med den så den kanskje blir litt bedre og ikke bare står å samler støv. 

26 minutter siden, Caroline skrev:

Den forrige sofaen vi hadde hadde jeg et svært, vevd sengeteppe oppå, som jeg danderte til og stappa nedi sprekken mellom rygg og sete, og nedi armlenene. Da var det bare armlenene og basen ned mot gulvet som ble synlig, det hjalp mye (hadde en svær sprekk på ene seteputa). Den sto inntil vegg, så ryggdelen ble liksom klemt mot veggen, men det skled litt, så det burde sikkert vært festa bak på ryggen også. Var deilig å hive den, men det hjalp mye å kamuflere den. Da fikk man litt mer fargevalg også. Armlenene kamuflerte jeg også, ved hjelp av flere puter. 

Hørtes ikke dumt ut det,  fant ingen trekk som kan passe til den! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...