Gå til innhold
Hundesonen.no

Fordommer mot raser og eiere


Recommended Posts

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Setterfolk: mannen du møter i skogen som tilsynelatende går tur alene. 30 minutter senere møter du en setter som tilsynelatende går tur alene.

Husker den forrige tråden, men heldigvis har jeg fått nye fordommer som jeg kan dele! Forholdsvis mot eiere. Storpuddel: Nygift par hvor damen har lyst på hund så hun kan få enda en grunn til å g

Tror teselskapet bestående av eldre damer lurte et øyeblikk når jeg kom småjoggende forbi med kamphunden min i armene, men vi ble forfulgt av en enda større kamphund, og jeg skal love dere da at da va

Guest *Kat84*
Skrevet
21 timer siden, Lene_S skrev:

 

EDIT: Ingen som vil vedgå å passe til deler av fordommene her? :P 

Neeei! Verken jeg eller Gruppe 1 beistet mitt er nevrotiske. Og ikke er Gruppe 9'en min et uoppdragent uvesen heller ;)

Meeeen jeg passer inn i Beauceron-typen slik jeg kjenner mine venner der: 
Rimelig laid-back, og tar ting litt som det kommer. Nei det er ikke en uting at hunden vil sitte på fanget, eller at labbene er litt "all over the place" når de ligger på gulvet og sover. Det er faktisk bare sånn de er, og noe av sjarmen! ;)
Som en venninne av meg sier: En fjollete eier må jo bare ha en fjollete hund! 
Vi har også en tendens til å kikke rart på folk som kommenterer størrelsen. For de er jo ikke sååå store. Synes de er passelige jeg. Noen er jo faktisk små :D

Skrevet
4 timer siden, 2ne skrev:

Ja, og alle som orker å drive med hund mer enn en time om dagen, orker selvsagt å jobbe 8 timer 5 dager i uka også, det er helt likt det der, å ha en jobb der de forventer at du yter hele dagen hver dag, og ha en hobby, der du kan gjøre det du orker når du orker det :ahappy: 

Om jeg er lei den fordommen? Neeeeeh.. Hobby og jobb er akkurat det samme, det.. 

Mulig jeg har selektiv hørsel (faktisk høyst sannsynlig, i følge mutter'n), men jeg har faktisk aldri fått slike fordommer mot meg, som er ufør. Det samme gjelder forøvrig det faktum at jeg er skeiv, har ikke hørt noe negativ om det heller :D 

Skrevet
1 time siden, Lene_S skrev:

Mulig jeg har selektiv hørsel (faktisk høyst sannsynlig, i følge mutter'n), men jeg har faktisk aldri fått slike fordommer mot meg, som er ufør. Det samme gjelder forøvrig det faktum at jeg er skeiv, har ikke hørt noe negativ om det heller :D 

Har du ikke? Kanskje jeg bare har vært uheldig med min omgangskrets, for det er da noen med jevne mellomrom som kommer med sånt som dette: "Jeg så du hadde vært ute med bikkjene dine 3 timer her om dagen. Om du orker det, så kan du vel jobbe?". "Du var på utstilling forrige helg så jeg, hvis du orker det, så kan du vel jobbe?". "Du orker å være med å arrangere sånne bikkjegreier, så da kan du vel jobbe?". Så har vi jo den lille antydninga her i tråden.. At folk som er uføre, men har en håndfull pelsstellraser de orker å holde i utstillingskondisjon, de ække egentlig sjuke de vøtt. Nå syns jeg at puddelstell er pes sjøl, og holder meg til to (hvorav en er kortklippet), men at det er så mye jobb å holde pelsraser i utstillingskondisjon at 5 stk er lik full jobb, det syns ikke jeg en gang. 

Det jeg pleier å svare når jeg hører sånne forutinntatte, litt "vi tror ikke egentlig at du er for sjuk til å jobbe"-kommentarer, er forøvrig at "joda, jeg kan jobbe. Hvis du kan finne en arbeidsgiver som tolererer at jeg kommer når jeg er i form til det, jobber det jeg orker, og som skjønner at det er gode og dårlige perioder, og som gidder å betale meg for det, så kan jeg fint jobbe - det ække no stress det". Det er ikke så mange som veit om sånne arbeidsgivere, merkelig nok. 

Jeg personlig hadde ikke vært i den formen jeg er i dag, hverken fysisk eller psykisk, om jeg ikke hadde bikkjene. De er grunnen til at jeg gidder å mosjonere. De er grunnen til at jeg gjør noe annet enn å stirre i veggen og syns synd på meg sjøl som er sjuk og sånn. Hundeaktiviteter er den ene tingen jeg har hatt de siste 11 årene hvor jeg har følt at jeg gjør litt nytte for meg, sjøl om det bare er en hobbygreie. Hund er den eneste grunnen til at jeg fortsatt har et sosialt nettverk. Så fremfor å mistenkeliggjøre hvor uføre uføre med hund egentlig er, bare fordi at de orker noe et par timer i uka nå og da, så burde vi egentlig vært så store at vi klappa de på skuldra og sa "veit du hva? Jeg er glad du har noe annet enn sykdommen din, jeg". Men det gjør vi ikke i Norge, gjør vi vel? :)  

Skrevet
54 minutter siden, 2ne skrev:

Har du ikke?

Nei, faktisk ikke som jeg kan huske *vrir hjernen*

Mulig det har noe å gjøre med at jeg er ufør pga angst (IBS --> angst for å ikke være i umiddelbar nærhet av en do), slik at jeg tidligere knapt var ute av huset. Ayla har, som du beskriver, gjort en enorm forskjell i mitt liv, og jeg har de siste to årene faktisk hatt et liv, altså omgang med folk rundt meg. I tillegg var vi rimelig nyinnflyttet da vi fikk Ayla. Så det er i grunn merkelig at jeg ikke har fått kommentarer av typen du forteller om. Jeg får selvfølgelig spørsmål om hva jeg driver med, og når jeg forteller at jeg er ufør, noe jeg gjør uten å blunke, så spør folk om hvorfor. Når jeg da forklarer, så sier de aller fleste at det er flott at hund har hjulpet meg så masse, og ønsker meg lykke til. Jeg ser ikke bort fra at det kunne ha vært annerledes om jeg var fysisk syk, men de fleste jeg har prata med har sett ut til å forstå at hund er utmerket terapi, både for fysiske og psykiske skavanker. 

Jeg synes det er trist at du får høre så mye tullball som du gjør, men det skyldes jo fordommer, altså uvitenhet. Det naturlige (og mest tilfredsstillende) er å svare spisst tilbake, men det er nok mer vettig å forklare forskjellen på jobb og hund. Folk tenker ikke over de gangene du må bli hjemme fordi du ikke orker å gå tur, eller utsetter pelsstell til dagen etter fordi armer og bein ikke henger med. De ser bare det du faktisk får til, sant, og da følger den enkle logikken i deres hoder at får du til ditt, så får du til datt også. Da er det eneste som nytter å opplyse dem om hvorfor logikken deres ikke holder vann.

Ang de siste setningene: Du får et stort klapp på skulderen herfra, for jeg vet hvor stor forskjell en hund kan gjøre i et liv. Eller for å si det på en annen måte: At en hund kan bety forskjell på liv og ikke liv ;) 

  • Like 2
Skrevet
På 30.11.2015, 20.26.14, Tommy skrev:

Shiba: Konkurrerer med sin egen hund om hvem som gir mest ****. Mannen har skjegg og damen har bemerkelsesverdig langt hår med alt for lang hengelue. Har antageligvis førstehåndserfaring med psykedeliske stoffer. Stemmer Venstre. Henger på jazzklubber og ser franske filmer på kino.

ENDELIG en "fordom" om shibaeiere! :lol: (Men hvem i all verden er det du har truffet?!? :blink::teehe: Skulle ønske jeg kjente flere sånne. :aww:

9 minutter siden, Lene_S skrev:

Jeg får selvfølgelig spørsmål om hva jeg driver med, og når jeg forteller at jeg er ufør, noe jeg gjør uten å blunke, så spør folk om hvorfor.

Men altså hallo. SPØR folk virkelig om sånt?!? Er ikke det noe en lar det være opp til enhver å dele, dersom det føles naturlig og ålreit?

Skrevet
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Men altså hallo. SPØR folk virkelig om sånt?!? Er ikke det noe en lar det være opp til enhver å dele, dersom det føles naturlig og ålreit?

Ja, noen gjør det. Men ikke sånn "hvorfor det?", men mer ala "kan jeg spørre om hvorfor?". Ofte forteller jeg det helt uoppfordret, det er en del av min egenterapi, etter mange år i skammekroken for det jeg har angst for ;) 

  • Like 2
Skrevet

Mine fordommer mot Puddel før jeg endte opp med en selv:

Puddel er kun en pyntegjenstand, og ikke en ordentlig hund. De blir aldri skitten, de kan aldri gå på tur. Eierne er gærne utstillingsfolk, som bruker hele lønna si (pluss mastercarden og forbrukslån) på hårstylingsprodukter, shampoo, smykker, hårklips, stylist, klær, bling og bensin når de kjører landet rundt i bobilen sin for å delta og vinne ALLE utstillinger. Hundene må tilbringe 7-8 timer i giv akt på et bord hver dag for styling og stell. Puddelen er omtrent aldri ute, for da kan den jo bli skitten og kanskje brekke et hårstrå, de får aldri lov å leke med andre hunder i frykt for å ødelegge håret. De få pudlene som ikke er gode nok som utstillingshunder, ender opp hos ei gammel bestemor som ikke skjønner at hunden må børstes og klippes og som tar den til hundefrisør en gang i året for å barbere bort tovene som er så stram at hunden nesten ikke kan gå.

Eiere av Store hunder:

Er særdeles fordomsfull mot småhund eiere, kaller alle småhunder for gneldrebikkjer, drittbikkjer og mener alle småhundeiere er dumme og late. Liker å være litt tøff i trynet mot alle som har mindre hund enn de selv. En stor hund er en HUND og alle som har mindre hunder har ROTTER.

Blandingshundeeiere: hadde ikke planlagt å kjøpe hund og synes det er teit å bruke masse penger på en hund. Kom tilfeldigvis over en lapp på nærbutikken med bilde av hundevalper og hentet seg den søteste i kullet dagen etter som ender opp som problemhund og omplasseres pga allergi rundt 2 års alder. De slenger seg alltid med i duskusjoner om hvor friske blandingshunder er framfor rasehunder, og må kommentere til alle som har rasehund at alle raser egentlig også er blandinger og at man dermed er dum som bruker penger på en hund når man kan få de gratis hos naboen.

Doodle eiere: er overbevist om at de har skaffet seg verdens beste rase. De har en hund med puddelpels som ikke røyter og selvsagt er den 100% allergivennlig fordi det er puddel i den. Men en doodle er en HUND i motsetning til renrasa puddel som bare er en ubrukelig pyntegjenstand som bare kan stå til pynt dagen lang.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

  • Like 4
Skrevet
1 time siden, Toril skrev:

:D Fine tråden! Ufør og berner eier,kjedelig og litt normal:D:D

Kjedelig og normal? Hundegal dame med stort hjerte vil nå jeg heller si ❤

  • Like 3
Guest *Kat84*
Skrevet

Ja, jeg glemte så klart det punktet som var nevnt over her om folk med blandinger: 
Alle hunder er egentlig blandinger, så hvorfor skal ikke deres blanding være like mye verdt???? 

Dette er gjerne det argumentet som samtlige nyfrelste Doodleeiere kaster ut som forsvar. 
Men så har det seg nå en gang slik at for å kunne nærme seg en rase så er det veldig greit å klare å avle frem et homogent resultat nedover i flere generasjoner i stedet for å fortsette å avle frem førstegenerasjonshunder! Ikke at flere generasjoner hadde hjulpet, men da hadde de kanskje sett problemet selv.... :innocent:

Skrevet
3 timer siden, Lene_S skrev:

Nei, faktisk ikke som jeg kan huske *vrir hjernen*

Mulig det har noe å gjøre med at jeg er ufør pga angst (IBS --> angst for å ikke være i umiddelbar nærhet av en do), slik at jeg tidligere knapt var ute av huset. Ayla har, som du beskriver, gjort en enorm forskjell i mitt liv, og jeg har de siste to årene faktisk hatt et liv, altså omgang med folk rundt meg. I tillegg var vi rimelig nyinnflyttet da vi fikk Ayla. Så det er i grunn merkelig at jeg ikke har fått kommentarer av typen du forteller om. Jeg får selvfølgelig spørsmål om hva jeg driver med, og når jeg forteller at jeg er ufør, noe jeg gjør uten å blunke, så spør folk om hvorfor. Når jeg da forklarer, så sier de aller fleste at det er flott at hund har hjulpet meg så masse, og ønsker meg lykke til. Jeg ser ikke bort fra at det kunne ha vært annerledes om jeg var fysisk syk, men de fleste jeg har prata med har sett ut til å forstå at hund er utmerket terapi, både for fysiske og psykiske skavanker. 

Jeg synes det er trist at du får høre så mye tullball som du gjør, men det skyldes jo fordommer, altså uvitenhet. Det naturlige (og mest tilfredsstillende) er å svare spisst tilbake, men det er nok mer vettig å forklare forskjellen på jobb og hund. Folk tenker ikke over de gangene du må bli hjemme fordi du ikke orker å gå tur, eller utsetter pelsstell til dagen etter fordi armer og bein ikke henger med. De ser bare det du faktisk får til, sant, og da følger den enkle logikken i deres hoder at får du til ditt, så får du til datt også. Da er det eneste som nytter å opplyse dem om hvorfor logikken deres ikke holder vann.

Ang de siste setningene: Du får et stort klapp på skulderen herfra, for jeg vet hvor stor forskjell en hund kan gjøre i et liv. Eller for å si det på en annen måte: At en hund kan bety forskjell på liv og ikke liv ;) 

Jeg har vært hjemme i 11 år pga sykdommen min jeg, og etter X antall ganger der folk forteller meg at de kjenner noen som jobber selv om de har leddgikt, så blir det veldig naturlig å svare spisst når folk spør, uavhengig av om de er forutinntatte eller ikke :) Det er også naturlig å være en liten anelse sarkastisk når folk tror at det å ha hund som hobby, er det samme som å kunne jobbe fullt :P 

Takk. Det er sant, jeg hadde hatt et veldig mye fattigere liv uten hundene :) 

Skrevet
5 timer siden, 2ne skrev:

Har du ikke? Kanskje jeg bare har vært uheldig med min omgangskrets, for det er da noen med jevne mellomrom som kommer med sånt som dette: "Jeg så du hadde vært ute med bikkjene dine 3 timer her om dagen. Om du orker det, så kan du vel jobbe?". "Du var på utstilling forrige helg så jeg, hvis du orker det, så kan du vel jobbe?". "Du orker å være med å arrangere sånne bikkjegreier, så da kan du vel jobbe?". Så har vi jo den lille antydninga her i tråden.. At folk som er uføre, men har en håndfull pelsstellraser de orker å holde i utstillingskondisjon, de ække egentlig sjuke de vøtt. Nå syns jeg at puddelstell er pes sjøl, og holder meg til to (hvorav en er kortklippet), men at det er så mye jobb å holde pelsraser i utstillingskondisjon at 5 stk er lik full jobb, det syns ikke jeg en gang. 

Det jeg pleier å svare når jeg hører sånne forutinntatte, litt "vi tror ikke egentlig at du er for sjuk til å jobbe"-kommentarer, er forøvrig at "joda, jeg kan jobbe. Hvis du kan finne en arbeidsgiver som tolererer at jeg kommer når jeg er i form til det, jobber det jeg orker, og som skjønner at det er gode og dårlige perioder, og som gidder å betale meg for det, så kan jeg fint jobbe - det ække no stress det". Det er ikke så mange som veit om sånne arbeidsgivere, merkelig nok. 

Jeg personlig hadde ikke vært i den formen jeg er i dag, hverken fysisk eller psykisk, om jeg ikke hadde bikkjene. De er grunnen til at jeg gidder å mosjonere. De er grunnen til at jeg gjør noe annet enn å stirre i veggen og syns synd på meg sjøl som er sjuk og sånn. Hundeaktiviteter er den ene tingen jeg har hatt de siste 11 årene hvor jeg har følt at jeg gjør litt nytte for meg, sjøl om det bare er en hobbygreie. Hund er den eneste grunnen til at jeg fortsatt har et sosialt nettverk. Så fremfor å mistenkeliggjøre hvor uføre uføre med hund egentlig er, bare fordi at de orker noe et par timer i uka nå og da, så burde vi egentlig vært så store at vi klappa de på skuldra og sa "veit du hva? Jeg er glad du har noe annet enn sykdommen din, jeg". Men det gjør vi ikke i Norge, gjør vi vel? :)  

Dette var veldig flott skrevet, og jeg kjenner meg så utrolig godt igjen :) 

Skrevet
5 minutter siden, Line skrev:

Alle mannfolk med gruppe 9-hunder er homofile :aww: 

:D 

Hvis det ikke var for at jeg kjenner 2 med småhunder som er så langt unna som det går an å være, så hadde jeg fremdeles hatt denne fordommen.... ;) 

Skrevet
8 minutter siden, Line skrev:

Alle mannfolk med gruppe 9-hunder er homofile :aww: 

Og 2 følger av dette er:

- Ingen av jentene med gruppe 9-hunder er lesbiske. *reiser seg opp* Hei, jeg heter Lene, og er skap-streit :P

- Alle kvinnfolk med hunder fra gruppe 1,2 og 3 er lesbiske (med et par unntak, f.eks. sheltie) :D 

 

46 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg har vært hjemme i 11 år pga sykdommen min jeg, og etter X antall ganger der folk forteller meg at de kjenner noen som jobber selv om de har leddgikt, så blir det veldig naturlig å svare spisst når folk spør, uavhengig av om de er forutinntatte eller ikke :) Det er også naturlig å være en liten anelse sarkastisk når folk tror at det å ha hund som hobby, er det samme som å kunne jobbe fullt :P 

Takk. Det er sant, jeg hadde hatt et veldig mye fattigere liv uten hundene :) 

Jeg skjønner deg veldig godt, er av den litt storkjefta varianten sjøl, men øver og øver på å fange fluer med sukker fremfor eddik --> 1, 2, 3...29...69 1/2...132 osv. Å kun telle til 10 ga jeg opp for leeeenge siden :P 

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, Minutt skrev:

:D 

Hvis det ikke var for at jeg kjenner 2 med småhunder som er så langt unna som det går an å være, så hadde jeg fremdeles hatt denne fordommen.... ;) 

Alle regler har unntak :lol: 

  • Like 2
Skrevet
3 minutter siden, Lene_S skrev:

Og 2 følger av dette er:

- Ingen av jentene med gruppe 9-hunder er lesbiske. *reiser seg opp* Hei, jeg heter Lene, og er skap-streit :P

- Alle kvinnfolk med hunder fra gruppe 1,2 og 3 er lesbiske (med et par unntak, f.eks. sheltie) :D 

 

Damn, jeg er 2 x lesbisk, uten å vite det! :D 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Minutt skrev:

Damn, jeg er 2 x lesbisk, uten å vite det! :D 

Oooh, dobbeltlesbe! Interessant :P *dytter Minutt ut av det skapet hun ikke visste om*

  • Like 1
Skrevet
10 minutter siden, Lene_S skrev:

Oooh, dobbeltlesbe! Interessant :P *dytter Minutt ut av det skapet hun ikke visste om*

* er for øvrig bi, så jeg har aldri helt visst hvor det skapet har stått :D 

Skrevet
10 minutter siden, Minutt skrev:

* er for øvrig bi, så jeg har aldri helt visst hvor det skapet har stått :D 

Aah, så du er bi *lyspære* Det er såvidt innafor, og du er under tvil igjen inne i varmen som lesbehunderaseeier :P 

*har aldri likt skap, foretrekker kommoder* :innocent:

  • Like 4
Skrevet
2 minutter siden, Lene_S skrev:

Aah, så du er bi *lyspære* Det er såvidt innafor, og du er under tvil igjen inne i varmen som lesbehunderaseeier :P 

*har aldri likt skap, foretrekker kommoder* :innocent:

Ah, inne i varmen <3 (foretrekker komodoer selv... ;) )

  • Like 1
Skrevet

Jeg er ikke-praktiserende hetero med gruppe 1 hund :P 

2 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg skjønner deg veldig godt, er av den litt storkjefta varianten sjøl, men øver og øver på å fange fluer med sukker fremfor eddik --> 1, 2, 3...29...69 1/2...132 osv. Å kun telle til 10 ga jeg opp for leeeenge siden :P 

Åh, men jeg liker ikke fluer så godt jeg, så jeg trenger ikke å fange dem :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...