Gå til innhold
Hundesonen.no

Parkas til vinterkulde?


Rosin
 Share

Recommended Posts

Er på jakt etter en parkas som fungerer i kulde (om den kan holde meg varm i -15 med en ullundertrøye + tynn ullgenser under f.eks) samtidig som den må tåle regn, sludd og våt snø (som er det vi har mest av, i våre patetiske Østfoldvintre :P  )

Noen som har erfaring med Didriksonsparkaer f.eks? Har også kikket på Fjellrevens Nuuk, Kyla og Polar Guide, men de ser så like ut alle sammen at jeg ikke aner hvem av de som passer best til mitt bruk. Det er så dårlige beskrivelse på nettsidene, de får jo 90% av jakkene til å høres identiske ut :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Fjallreven Kyla og det tror jeg er mitt beste kjøp noensinne. Jeg kjøpte den på salg på outnorth.no for noen år siden. Her på vestlandet er det sjeldent -15 da, men jeg bruker den fra oktober til april i all slags vær. Liker at den tåler en del nedbør, den er perfekt for patetiske vintre. Nuuk er veldig lik, men jeg innbiller meg at den kanskje ikke er like varm.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Fjellräven Nuuk, den er på sin 4 sesong nå. Jeg har brukt den svært mye, i varierende miljø. De første sesongene hold den meg varm hele tiden og den var også vann og vindtett. Faktisk første plagget jeg har hatt som har holdt meg varm når jeg har stått i ro lenge i kaldt vintervær, så jeg har virkelig elsket den jakken.

Men, på slutten av 3 sesong merket jeg at den ikke var spesielt vanntett lenger. Har begynt å bruke den igjen denne sesongen og merker det samme, i tillegg føler jeg at den ikke holder meg like varm lengre. Den er fremdeles varm, men jeg merker en forskjell i forhold til hvor varm den var tidligere, virker som at fyllet har blitt tynnere på en måte. Jeg er i dialog med Fjellräven angående dette, de hadde ikke hatt noen ligende tilbakemeldinger på det før, så jeg er spent på hva jeg får til svar.

Jeg har aldri impregnert jakken, så jeg skal gjøre dette nå og se om det bedrer situasjonen. Uansett forventer jeg at en såpass dyr jakke skal holde lenger enn 3 sesonger. Alt av stoff på jakken ser helt nytt ut, så ingen synlig slitasje på den.

Nuuk har syntetisk for, mens Kyla har gåsedun og fjær. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt at slikt kan skje med syntetisk for, @Elisabeth00 , at det har en god del kortere levetid enn dun. Ganske kjipt når man snakker om jakker i Nuuk-prisklassen

@Bruv , i hvilke temperaturer synes du Kyla begynner å bli for varm? Bruker du bare "vanlige" klær under om vinteren, eller må man ha ull og lag-på-lag under også for at den skal klare streng kulde? :)

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er Nuuk fra Fjellreven jeg har, er skikkelig skuffa. Glidelåsene har falt av to ganger (dvs at jakka er byttet to ganger) på ett år. Ikke varm nok heller. Søster har Barents tror jeg, den er faktisk varmere, men på den har sømmene gått opp på (brukt to sesonger). Fjellreven har forøvrig bedriten kundeservice, de insisterer på at søster må betale frakt på jakka som er ødelagt..

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Rimfrosthuldra Ja, jeg har også hørt det om syntetisk for, så jeg er litt redd for at det er det som er grunnen, selv om jeg hadde håpet den skulle tåle mer enn 3 sesonger før foret begynte å takke for seg. Spesielt irriterende når absolutt alt annet på jakken ser helt nytt ut, og det kan jeg nesten ikke skjønne så mye jeg har brukt den, hundelabber som har skrapet den, osv. Men Fjellräven virket veldig overrasket over problemstillingen, så jeg vet ikke. Kanskje folk vanligvis bytter ut jakker før :P Kan oppdatere her inne om jeg merker noe forskjell etter impregnering, og ikke minst om jeg får noe mer svar av Fjellreven.

Til sammenligning med bergans dunjakke (den varianten som "alle" hadde en periode), så er Nuuk parkasen hundre ganger varmere. I minus 20 må jeg har lag under, men mye mindre enn da jeg brukte dunjakken fra bergans. Jakken holder (eller gjorde i alle fall det) meg varm i minus 10, med vintersko, votter, lue og ellers vanlige klær. Som turjakke opplever jeg den for varm, så da bruker jeg heller tynnere jakke og lag jeg kan variere med. Bruker den mye på rusletur da :)

 

At Nuuk skal være mindre varm enn Barents virker veldig merkelig, og er ikke det som er ment fra produsentens side i alle fall:
"Nuuk Parka: Et perfekt vinterplagg i vekslende vær, ... , også ved virkelig lave temperaturer."
"Barents Parka har mindre isolering enn våre varmeste vinterjakker, slik at den kan brukes også når temperaturen ligger rundt null."

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble en Didriksons Angelina på meg  :) Jeg er fremdeles usikker på hvor varm den egentlig er, den står jo ikke listet under vinterjakker på Didriksons nettsider, men den får sånn skryt for å være varm på diverse forum rundt omkring at jeg tenkte å gi den en sjanse. Vestlandsvinter har jo nesten blitt normen her på østlandet også etterhvert, det blir sjelden under -5, så jeg håper den duger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Rimfrosthuldra skrev:

Kjempelekker! :wub:   

Jeg ble offisielt forelsket i jakken min i dag når det var 10 minus og jeg var tynnkledd siden jeg skulle være inni en hall. :wub: 

(fjuskepels forøvrig)

12241450_10156256480830072_3523206508711

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble nysgjerrig på hvilken dunjakke fra Stormberg "alle " har. Jeg har nemmelig en og den er grisevarm! Så varm at jeg nesten ikke har fått brukt den. Dog vil jeg ikke anbefale den til det som etterspørres av trådstarter, tror ikke den er noen hit i sludd og vått vær. (aldri prøvd, for den er for varm til sånt vær for meg).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Bergans dunjakke som jeg kjøpte i 2007. Like god og varm og fin den dag idag. Brukte den senest idag.

Har en dunjakke fra Stormberg også - denne http://www.stormberg.com/no/nordkapp-dunjakke-dame.html?nosto=nosto-page-category1 og den synes jeg egner seg mer for tidlig høst. Kan ikke sammenliknes med den jeg har fra Bergans engang. Ikke tåler den vått vær heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, jeg fikk Didrikson Angelina i posten i dag, og kan ikke si jeg er sånn kjempeimponert. Den er veldig tynn, tror den blir kald når (hvis :P ) det blir ordentlig vinter, og den var trang og rar i armene :/  Jeg bestilte i min vanlige størrelse, kanskje den hadde hatt bedre passform i en størrelse større. Den stoore påsydde lappen i nakken var også temmelig irriterende.

Det skal ikke være lett, haha   :blink:

 

Jeg ser det står "vannavstøtende" på de fleste vinterparkaene fra Fjellreven, men det lureste er vel å gå for vanntett her i mildværet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...