Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund, knurring og aggresjon..


marim
 Share

Recommended Posts

Ville nok også droppet ballkasting. Inne ville jeg droppet det helt og ute ville jeg ihvertfall tatt en pause til han er bedre.  Tur er fint, og trene momenter er også fint. Vil dere bytte ut ballkasting med noe så er jo godbitsøk enkelt og fint for å aktivisere hunden på et litt roligere vis.

Inne ville jeg ha stoppet han. Sånn vandring og uro kan være veldig selvforsterkende. Stopp han og be han legge seg. Han kommer helt sikkert til å reise seg etter en liten stund og det kommer han sikkert til å gjøre mye i starten, men da må dere bare fortsette. Og evt bruke hjelpemidler som bånd el om det er vanskelig og gjennomføre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er ikke godt å vite hva hunden har opplevd tidligere, men det å knurre og faktisk bite er sterke avstandssøkende signaler. De situasjonene han gjør dette er jo situasjoner hvor du/dere opptrer tru

Kanskje dere skal slutte med den ballkastingen og forsøk heller å la ham bruke nesa si, søke etter leker, mat, andre ting som dere gjemmer i huset eller ute. Aktiviser ham med noe som ikke involverer

Jeg er muligens kynisk, men jeg synes det er ganske drøyt at en ny eier som har hatt en hund i kort tid skal belemres med dyre dyrlegeregninger fordi hunden må til utredning pga drittatferd eller må p

Okei. :)

Eneste problemet er at når han tråkker mye, er det som regel før han begynner å bite seg selv og det der. I går var han intens, siden jeg satt med skolearbeid og ikke hadde tid til å gi han all verdens med oppmerksomhet. Han bet, bet og bet seg i halen, og slikket seg under magen. Jeg prøvde å få han til å stoppe, prøvde å avlede med kos, prøvde å ha han i buret,og prøvde å gi han bein å tygge på i stedet, men ingenting hjalp. Når jeg prøver å få han til å slutte, blir han så sint, og finner frem sitt gamle ''jeg'' og knurrer som en gal. :P

Tror han har slikket seg så mye under magen så han har blitt sår, og at han nå irriterer seg over det, og det resulterer at han bare fortsetter og fortsetter.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette henger sammen, om du slutter å kaste ball, og spesielt inne så vil han antagelig bli litt roligere, jo tidligere dere får avbrutt han jo mindre vil antagelig reaksjonen hans være også, når han har begynt å bite på seg selv så er han jo antagelig allerede veldig oppjaget, så det beste er å få stoppet han lenge før han kommer dit. Og selvsagt om en stund, når dere har holdt på med dette opplegget så vil han jo bli bedre selv også, roe ned på egen hånd :) Blir han sint så kan dere jo forsøke å ha på han et bånd da å binde han fast så han ikke får gjort stort annet enn å legge seg ned å ta det med ro. Eller putte han i buret, om han er roligere der? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, marim skrev:

Hei igjen dere! 

Tenkte å prøve å skrive her i stedet for å starte et helt nytt emne. :)

Har fått masse positiv fremgang med hunden. Meen, nå har et annet problem dukket opp! Han er så oppmerksomhetssyk, vi gir han masse oppmerksomhet og kos, men når han vil kose, og vi ikke kan/har tid. Får han heelt dilla. Han begynner først og ''klore'' oss på hendene for å få oppmerksomhet, og hjelper ikke dette, begynner han å løpe i sirkel og gnage seg i halen, eller på ballene..:huh: Og han gir seg ikke før han får oppmerksomhet! Overser vi han, er han ustoppelig, stopper vi han går det tre sekunder til vi snur oss unna, og da er han i gang igjen.. For eksempel nå i skrivende stund løper han i sirkel rundt og biter seg i halen fordi jeg holder på med pc'n og ikke han. 

Også kommer det beste.. Han er rett og slett sjalu også, når jeg og samboeren gir hverandre en klem for eksempel, kommer han løpende mot oss og piper. Blir helt desperat fordi han ikke får oppmerksomheten.

Tips?? Bør vi bare overse han når han starter sånn? Hva hadde dere gjort?

Jeg ville reist meg opp, og snudd meg rundt med armene i kors mens jeg holdt helt kjeft. Første gang blir han nok gjerne enda mer intens med en gang, til han plutselig setter seg for å tenke, for han skjønner ikke hva du gjør. DA snur du deg, og gir han oppmerksomhet. Har brukt dette trikset haugetall av ganger på hunder jeg har møtt, og de blir like forvirra hver gang. Det tar dog ikke mange forsøkene før de skjønner sammenhengen. 

Jeg tenkte også på å lage et fast rituale for kos. F.eks. en fast plass og en fast setning. Når du setter deg på DEN plassen og sier "skal vi kose?", så kan han komme og kose dersom han vil. Da er han med på å bestemme litt, han også, noe som ser ut til å være viktig for han. Alle andre steder og tider bestemmer du når dere skal kose (selvfølgelig med respekt for hans sove- og hviletider).

Støtter forøvrig de som skriver om mental stimuli inne. Det er faktisk like viktig for en liten hund som en stor en. Lille loppa mi blir et monster dersom hun ikke får brukt hodet flere dager på rad. Hovedregel: En hund som er sliten i hodet kjeder seg ikke, den sover ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han kommer ikke løpende bort fordi han er sjalu når du og samboer koser. Han blir bekymra fordi dere er tett på, noe som i hundespråk ofte er det som fører til bråk. Det er veldig vanlig at hunder prøver å bryte opp kos mellom menneskene sine, og det å lære dem at det er noe hyggelig, er stort sett måten å få denne uroen til å slippe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Han kommer ikke løpende bort fordi han er sjalu når du og samboer koser. Han blir bekymra fordi dere er tett på, noe som i hundespråk ofte er det som fører til bråk. Det er veldig vanlig at hunder prøver å bryte opp kos mellom menneskene sine, og det å lære dem at det er noe hyggelig, er stort sett måten å få denne uroen til å slippe. 

Godt poeng. Bøkene mine sier at hunder ikke kan føle sjalusi i den forstand vi føler det. Det nærmeste de kommer er eiesyke / territorialatferd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...