Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund, knurring og aggresjon..


marim
 Share

Recommended Posts

Ville nok også droppet ballkasting. Inne ville jeg droppet det helt og ute ville jeg ihvertfall tatt en pause til han er bedre.  Tur er fint, og trene momenter er også fint. Vil dere bytte ut ballkasting med noe så er jo godbitsøk enkelt og fint for å aktivisere hunden på et litt roligere vis.

Inne ville jeg ha stoppet han. Sånn vandring og uro kan være veldig selvforsterkende. Stopp han og be han legge seg. Han kommer helt sikkert til å reise seg etter en liten stund og det kommer han sikkert til å gjøre mye i starten, men da må dere bare fortsette. Og evt bruke hjelpemidler som bånd el om det er vanskelig og gjennomføre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er ikke godt å vite hva hunden har opplevd tidligere, men det å knurre og faktisk bite er sterke avstandssøkende signaler. De situasjonene han gjør dette er jo situasjoner hvor du/dere opptrer tru

Kanskje dere skal slutte med den ballkastingen og forsøk heller å la ham bruke nesa si, søke etter leker, mat, andre ting som dere gjemmer i huset eller ute. Aktiviser ham med noe som ikke involverer

Jeg er muligens kynisk, men jeg synes det er ganske drøyt at en ny eier som har hatt en hund i kort tid skal belemres med dyre dyrlegeregninger fordi hunden må til utredning pga drittatferd eller må p

Okei. :)

Eneste problemet er at når han tråkker mye, er det som regel før han begynner å bite seg selv og det der. I går var han intens, siden jeg satt med skolearbeid og ikke hadde tid til å gi han all verdens med oppmerksomhet. Han bet, bet og bet seg i halen, og slikket seg under magen. Jeg prøvde å få han til å stoppe, prøvde å avlede med kos, prøvde å ha han i buret,og prøvde å gi han bein å tygge på i stedet, men ingenting hjalp. Når jeg prøver å få han til å slutte, blir han så sint, og finner frem sitt gamle ''jeg'' og knurrer som en gal. :P

Tror han har slikket seg så mye under magen så han har blitt sår, og at han nå irriterer seg over det, og det resulterer at han bare fortsetter og fortsetter.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette henger sammen, om du slutter å kaste ball, og spesielt inne så vil han antagelig bli litt roligere, jo tidligere dere får avbrutt han jo mindre vil antagelig reaksjonen hans være også, når han har begynt å bite på seg selv så er han jo antagelig allerede veldig oppjaget, så det beste er å få stoppet han lenge før han kommer dit. Og selvsagt om en stund, når dere har holdt på med dette opplegget så vil han jo bli bedre selv også, roe ned på egen hånd :) Blir han sint så kan dere jo forsøke å ha på han et bånd da å binde han fast så han ikke får gjort stort annet enn å legge seg ned å ta det med ro. Eller putte han i buret, om han er roligere der? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, marim skrev:

Hei igjen dere! 

Tenkte å prøve å skrive her i stedet for å starte et helt nytt emne. :)

Har fått masse positiv fremgang med hunden. Meen, nå har et annet problem dukket opp! Han er så oppmerksomhetssyk, vi gir han masse oppmerksomhet og kos, men når han vil kose, og vi ikke kan/har tid. Får han heelt dilla. Han begynner først og ''klore'' oss på hendene for å få oppmerksomhet, og hjelper ikke dette, begynner han å løpe i sirkel og gnage seg i halen, eller på ballene..:huh: Og han gir seg ikke før han får oppmerksomhet! Overser vi han, er han ustoppelig, stopper vi han går det tre sekunder til vi snur oss unna, og da er han i gang igjen.. For eksempel nå i skrivende stund løper han i sirkel rundt og biter seg i halen fordi jeg holder på med pc'n og ikke han. 

Også kommer det beste.. Han er rett og slett sjalu også, når jeg og samboeren gir hverandre en klem for eksempel, kommer han løpende mot oss og piper. Blir helt desperat fordi han ikke får oppmerksomheten.

Tips?? Bør vi bare overse han når han starter sånn? Hva hadde dere gjort?

Jeg ville reist meg opp, og snudd meg rundt med armene i kors mens jeg holdt helt kjeft. Første gang blir han nok gjerne enda mer intens med en gang, til han plutselig setter seg for å tenke, for han skjønner ikke hva du gjør. DA snur du deg, og gir han oppmerksomhet. Har brukt dette trikset haugetall av ganger på hunder jeg har møtt, og de blir like forvirra hver gang. Det tar dog ikke mange forsøkene før de skjønner sammenhengen. 

Jeg tenkte også på å lage et fast rituale for kos. F.eks. en fast plass og en fast setning. Når du setter deg på DEN plassen og sier "skal vi kose?", så kan han komme og kose dersom han vil. Da er han med på å bestemme litt, han også, noe som ser ut til å være viktig for han. Alle andre steder og tider bestemmer du når dere skal kose (selvfølgelig med respekt for hans sove- og hviletider).

Støtter forøvrig de som skriver om mental stimuli inne. Det er faktisk like viktig for en liten hund som en stor en. Lille loppa mi blir et monster dersom hun ikke får brukt hodet flere dager på rad. Hovedregel: En hund som er sliten i hodet kjeder seg ikke, den sover ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han kommer ikke løpende bort fordi han er sjalu når du og samboer koser. Han blir bekymra fordi dere er tett på, noe som i hundespråk ofte er det som fører til bråk. Det er veldig vanlig at hunder prøver å bryte opp kos mellom menneskene sine, og det å lære dem at det er noe hyggelig, er stort sett måten å få denne uroen til å slippe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Han kommer ikke løpende bort fordi han er sjalu når du og samboer koser. Han blir bekymra fordi dere er tett på, noe som i hundespråk ofte er det som fører til bråk. Det er veldig vanlig at hunder prøver å bryte opp kos mellom menneskene sine, og det å lære dem at det er noe hyggelig, er stort sett måten å få denne uroen til å slippe. 

Godt poeng. Bøkene mine sier at hunder ikke kan føle sjalusi i den forstand vi føler det. Det nærmeste de kommer er eiesyke / territorialatferd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...