Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ville nok også droppet ballkasting. Inne ville jeg droppet det helt og ute ville jeg ihvertfall tatt en pause til han er bedre.  Tur er fint, og trene momenter er også fint. Vil dere bytte ut ballkasting med noe så er jo godbitsøk enkelt og fint for å aktivisere hunden på et litt roligere vis.

Inne ville jeg ha stoppet han. Sånn vandring og uro kan være veldig selvforsterkende. Stopp han og be han legge seg. Han kommer helt sikkert til å reise seg etter en liten stund og det kommer han sikkert til å gjøre mye i starten, men da må dere bare fortsette. Og evt bruke hjelpemidler som bånd el om det er vanskelig og gjennomføre.

  • Like 1
  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er ikke godt å vite hva hunden har opplevd tidligere, men det å knurre og faktisk bite er sterke avstandssøkende signaler. De situasjonene han gjør dette er jo situasjoner hvor du/dere opptrer tru

Kanskje dere skal slutte med den ballkastingen og forsøk heller å la ham bruke nesa si, søke etter leker, mat, andre ting som dere gjemmer i huset eller ute. Aktiviser ham med noe som ikke involverer

Jeg er muligens kynisk, men jeg synes det er ganske drøyt at en ny eier som har hatt en hund i kort tid skal belemres med dyre dyrlegeregninger fordi hunden må til utredning pga drittatferd eller må p

Skrevet

Okei. :)

Eneste problemet er at når han tråkker mye, er det som regel før han begynner å bite seg selv og det der. I går var han intens, siden jeg satt med skolearbeid og ikke hadde tid til å gi han all verdens med oppmerksomhet. Han bet, bet og bet seg i halen, og slikket seg under magen. Jeg prøvde å få han til å stoppe, prøvde å avlede med kos, prøvde å ha han i buret,og prøvde å gi han bein å tygge på i stedet, men ingenting hjalp. Når jeg prøver å få han til å slutte, blir han så sint, og finner frem sitt gamle ''jeg'' og knurrer som en gal. :P

Tror han har slikket seg så mye under magen så han har blitt sår, og at han nå irriterer seg over det, og det resulterer at han bare fortsetter og fortsetter.. 

Skrevet

Men dette henger sammen, om du slutter å kaste ball, og spesielt inne så vil han antagelig bli litt roligere, jo tidligere dere får avbrutt han jo mindre vil antagelig reaksjonen hans være også, når han har begynt å bite på seg selv så er han jo antagelig allerede veldig oppjaget, så det beste er å få stoppet han lenge før han kommer dit. Og selvsagt om en stund, når dere har holdt på med dette opplegget så vil han jo bli bedre selv også, roe ned på egen hånd :) Blir han sint så kan dere jo forsøke å ha på han et bånd da å binde han fast så han ikke får gjort stort annet enn å legge seg ned å ta det med ro. Eller putte han i buret, om han er roligere der? 

Skrevet
19 timer siden, marim skrev:

Hei igjen dere! 

Tenkte å prøve å skrive her i stedet for å starte et helt nytt emne. :)

Har fått masse positiv fremgang med hunden. Meen, nå har et annet problem dukket opp! Han er så oppmerksomhetssyk, vi gir han masse oppmerksomhet og kos, men når han vil kose, og vi ikke kan/har tid. Får han heelt dilla. Han begynner først og ''klore'' oss på hendene for å få oppmerksomhet, og hjelper ikke dette, begynner han å løpe i sirkel og gnage seg i halen, eller på ballene..:huh: Og han gir seg ikke før han får oppmerksomhet! Overser vi han, er han ustoppelig, stopper vi han går det tre sekunder til vi snur oss unna, og da er han i gang igjen.. For eksempel nå i skrivende stund løper han i sirkel rundt og biter seg i halen fordi jeg holder på med pc'n og ikke han. 

Også kommer det beste.. Han er rett og slett sjalu også, når jeg og samboeren gir hverandre en klem for eksempel, kommer han løpende mot oss og piper. Blir helt desperat fordi han ikke får oppmerksomheten.

Tips?? Bør vi bare overse han når han starter sånn? Hva hadde dere gjort?

Jeg ville reist meg opp, og snudd meg rundt med armene i kors mens jeg holdt helt kjeft. Første gang blir han nok gjerne enda mer intens med en gang, til han plutselig setter seg for å tenke, for han skjønner ikke hva du gjør. DA snur du deg, og gir han oppmerksomhet. Har brukt dette trikset haugetall av ganger på hunder jeg har møtt, og de blir like forvirra hver gang. Det tar dog ikke mange forsøkene før de skjønner sammenhengen. 

Jeg tenkte også på å lage et fast rituale for kos. F.eks. en fast plass og en fast setning. Når du setter deg på DEN plassen og sier "skal vi kose?", så kan han komme og kose dersom han vil. Da er han med på å bestemme litt, han også, noe som ser ut til å være viktig for han. Alle andre steder og tider bestemmer du når dere skal kose (selvfølgelig med respekt for hans sove- og hviletider).

Støtter forøvrig de som skriver om mental stimuli inne. Det er faktisk like viktig for en liten hund som en stor en. Lille loppa mi blir et monster dersom hun ikke får brukt hodet flere dager på rad. Hovedregel: En hund som er sliten i hodet kjeder seg ikke, den sover ;) 

Skrevet

Han kommer ikke løpende bort fordi han er sjalu når du og samboer koser. Han blir bekymra fordi dere er tett på, noe som i hundespråk ofte er det som fører til bråk. Det er veldig vanlig at hunder prøver å bryte opp kos mellom menneskene sine, og det å lære dem at det er noe hyggelig, er stort sett måten å få denne uroen til å slippe. 

Skrevet
18 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Han kommer ikke løpende bort fordi han er sjalu når du og samboer koser. Han blir bekymra fordi dere er tett på, noe som i hundespråk ofte er det som fører til bråk. Det er veldig vanlig at hunder prøver å bryte opp kos mellom menneskene sine, og det å lære dem at det er noe hyggelig, er stort sett måten å få denne uroen til å slippe. 

Godt poeng. Bøkene mine sier at hunder ikke kan føle sjalusi i den forstand vi føler det. Det nærmeste de kommer er eiesyke / territorialatferd.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...