Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund, knurring og aggresjon..


marim
 Share

Recommended Posts

10 timer siden, marim skrev:

Jeg har faktisk tenkt tanken, men tror ikke det. Han løper rundt og virker frisk og rask, ser ikke ut til å ha vondt. 

Han hadde et stort tilbakefall i dag, da.. Han har vært veldig flink siden fredag da han beit meg, men i dag begynte han først å knurre på meg, jeg satt på gulvet med han, og etterhvert begynte han å glefse, da kom samboeren min og skulle avlede han,  og han flyger da på hendene hans og bet han skikkelig... :( 

Er så fortvila nå, håpet at det var et engangstilfelle.. Han er så god og snill ellers, men når han får disse raseriene sine, er han helt umulig. 

Merker at han har vært bortskjemt, tror nesten det er det det kommer av. Om vi ber han gå ned fra sofaen f.eks. begynner han med en gang og knurre, han gjør virkelig krav på den. Det skjønte vi spesielt da han hadde vært alene i to minutter mens jeg var på badet, og han hadde markert seg i sofaen.. Hmm..

Jeg vil anbefale en veterinærsjekk om ikke for annet enn for å utelukke noe fysisk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er ikke godt å vite hva hunden har opplevd tidligere, men det å knurre og faktisk bite er sterke avstandssøkende signaler. De situasjonene han gjør dette er jo situasjoner hvor du/dere opptrer tru

Kanskje dere skal slutte med den ballkastingen og forsøk heller å la ham bruke nesa si, søke etter leker, mat, andre ting som dere gjemmer i huset eller ute. Aktiviser ham med noe som ikke involverer

Jeg er muligens kynisk, men jeg synes det er ganske drøyt at en ny eier som har hatt en hund i kort tid skal belemres med dyre dyrlegeregninger fordi hunden må til utredning pga drittatferd eller må p

Ja, kan nok hende det er lurt med en sjekk, for å være helt sikker. 

Veldig usikker på hva vi skal gjøre. Jeg har jo allerede blitt så glad i han, men jeg blir jo mer og mer skeptisk. Spesielt etter det angrepet i går. En ting var på fredag, da han ble sint når jeg måtte løfte han siden han løpte ut. Men når han flyger på å bite, bare fordi det ikke går etter hans pipe, det er bekymringsverdig. Greit å være bortskjemt asså, meeen, finnes grenser.

Jeg har jo på en måte tro på han, siden han var veldig vennlig mot tantebarna mine som maste veldig på han, han var jo veldig tålmodig. Vi var også borte på bursdag på søndag, og han gikk jo bort for å hilse på alle uten noe problem. Så det er jo klart at det er meg og samboeren som han prøver å kontrollere, eller noe sånt. Jeg tror han rett og slett prøver å overkjøre oss jeg. :P Tror på en måte han må skjønne at uansett hvor mye han knurrer eller glefser når vi ber han pent om å gå ned fra sofaen, så må vi vise at den atferden ikke hjelper. 

Er jo veldig trist, jeg har hatt lyst på hund så lenge jeg kan huske. Men ikke sånn her jeg så det for meg. Samtidig jeg synes han fortjener en sjanse, siden han har vært igjennom såpass mange hjem nå på kort tid. Er nok det han reagerer på. En kombinasjon mellom usikker og bortskjemt, kanskje?? Så har ikke lyst til å gi han opp. 

På en annen side så tenker jeg også at det er litt skummelt å ha han også. Som en av dere sa, en ting er at han biter oss, men hva om han plutselig finner det for godt å bite noen andre. Føler at jeg heller aldri kommer til å kunne stole helt på han, siden han nå i flere anledninger har vist at han er i stand til å bite. :( Jeg tenker som så, at vi må gjøre alt vi kan for å unngå å bli bitt igjen, og om det skjer en gang til, så må vi virkelig starte den vurderingen om han kan være hos oss eller ikke.

Er jo ikke bra for hverken oss eller hunden. Han har det jo tydeligvis ikke helt bra, siden han reagerer som han gjør av så ''små'' ting som å be han gå ned fra sofaen.. Det er jo heller ikke gøy å ha en hund du må frykte.

Men atter en gang, har jeg lyst til å få det til, kommer til å føle meg så mislykka om jeg må gi han opp.......

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, marim skrev:

Ja, kan nok hende det er lurt med en sjekk, for å være helt sikker. 

Veldig usikker på hva vi skal gjøre. Jeg har jo allerede blitt så glad i han, men jeg blir jo mer og mer skeptisk. Spesielt etter det angrepet i går. En ting var på fredag, da han ble sint når jeg måtte løfte han siden han løpte ut. Men når han flyger på å bite, bare fordi det ikke går etter hans pipe, det er bekymringsverdig. Greit å være bortskjemt asså, meeen, finnes grenser.

Jeg har jo på en måte tro på han, siden han var veldig vennlig mot tantebarna mine som maste veldig på han, han var jo veldig tålmodig. Vi var også borte på bursdag på søndag, og han gikk jo bort for å hilse på alle uten noe problem. Så det er jo klart at det er meg og samboeren som han prøver å kontrollere, eller noe sånt. Jeg tror han rett og slett prøver å overkjøre oss jeg. :P Tror på en måte han må skjønne at uansett hvor mye han knurrer eller glefser når vi ber han pent om å gå ned fra sofaen, så må vi vise at den atferden ikke hjelper. 

Er jo veldig trist, jeg har hatt lyst på hund så lenge jeg kan huske. Men ikke sånn her jeg så det for meg. Samtidig jeg synes han fortjener en sjanse, siden han har vært igjennom såpass mange hjem nå på kort tid. Er nok det han reagerer på. En kombinasjon mellom usikker og bortskjemt, kanskje?? Så har ikke lyst til å gi han opp. 

På en annen side så tenker jeg også at det er litt skummelt å ha han også. Som en av dere sa, en ting er at han biter oss, men hva om han plutselig finner det for godt å bite noen andre. Føler at jeg heller aldri kommer til å kunne stole helt på han, siden han nå i flere anledninger har vist at han er i stand til å bite. :( Jeg tenker som så, at vi må gjøre alt vi kan for å unngå å bli bitt igjen, og om det skjer en gang til, så må vi virkelig starte den vurderingen om han kan være hos oss eller ikke.

Er jo ikke bra for hverken oss eller hunden. Han har det jo tydeligvis ikke helt bra, siden han reagerer som han gjør av så ''små'' ting som å be han gå ned fra sofaen.. Det er jo heller ikke gøy å ha en hund du må frykte.

Men atter en gang, har jeg lyst til å få det til, kommer til å føle meg så mislykka om jeg må gi han opp.......

 

Du skal ikke ha dårlig samvittighet eller føle deg mislykket om du leverer han tilbake. Men jeg ville være ærlig mot oppdretter om alt som har skjedd slik at hun vet til evt neste hjem. 

Har du vært i dialog med adferdsterapeut som kan komme hjem til dere? Det kan være stor hjelp med en utenifra som kan se ting dere ikke tenker over. Jeg ville tatt han med til veterinær og tatt en full helsesjekk. Smerter kan forklare ustabil adferd. Om det ikke er noe galt fysisk og du leverer han tilbake så vet du i allefall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er muligens kynisk, men jeg synes det er ganske drøyt at en ny eier som har hatt en hund i kort tid skal belemres med dyre dyrlegeregninger fordi hunden må til utredning pga drittatferd eller må påkoste atferdsterapeut av samme årsak. Dette bør oppdretter eller den som omplasserer bikkja i så fall betale for.

Og så ville jeg som sagt levert bikkja tilbake. :P

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å virke nedlatende nå, men vi snakker om en papillon, ikke sant? Hvordan får man gått rundt å frykta noe du kan blåse på så ramler det overende? Hvis den prøver å bite, så knips til den. Om den prøver å angripe, så hold den unna. Det er ikke akkurat en tiger, så faren for å bli skadet er vel forholdsvis liten? 

Det pleier å være meg som er det kyniske rasshølet som sier kvitt deg med drittbikkja, men vi snakker om ei bikkje som vedkommende har hatt i ei uke i morra, gjør vi ikke? En hund som har mista matmor for et halvt år siden, har bodd hos datter til matmor i et halvt år, så blitt flytta til oppdretter, og nå forventer vi at han skal ha slått seg til ro og begynt å oppføre seg på en liten uke? Kanskje han ikke trenger veterinærsjekk og atferdsterapaut, kanskje han trenger fred, ro og trygghet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, 2ne skrev:

 Kanskje han ikke trenger veterinærsjekk og atferdsterapaut, kanskje han trenger fred, ro og trygghet? 

Jeg er helt enig (jeg er forsåvidt sjelden enig i det evige tipset om å stikke til veterinær så snart en hund begynner å ha egne meninger) i at bikkja trenger ro og fred uten at folk renner ned dørene, men også at det er helt irrelevant at hunden veier 3 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En vetrinærsjekk kan jeg være villig til å påkoste, men atferds konsulent blir noe helt annet. Ikke all verdens penger i kassa med studentøkonomi ;) 

Det er en papillon, den får jo ikke gjort oss noe alvorlig, men når den biter, skjer det så raskt, og uforutsigbart, det som er ekkelt. Jeg er på ingen måte redd den, men  blir jo til at jeg går å er litt skeptisk på når han kommer til å gjøre det igjen, vil jo ikke bli bitt. Gjør faktisk ganske vondt til tross for størrelsen hans,  når han beit i går spruta jo blodet. Så når han først biter,  går han all in. 

Jeg kommer ikke til å kvitte meg med han om det ikke er høyst nødvendig nei, jeg har tro på at det kan ordne seg. 

Vi får nok bare krysse fingrene for at det roer seg og har kommet seg ordentlig til rette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vært i dialog med oppdretter? Kan oppdretter dekke/dele utgiftene til veterinær? Om du ikke vil levere han tilbake så vet jeg om flere tilfeller hvor det har gått bra med tilsynelatende håpløse tilfeller :) Lykke til :)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg er helt enig (jeg er forsåvidt sjelden enig i det evige tipset om å stikke til veterinær så snart en hund begynner å ha egne meninger) i at bikkja trenger ro og fred uten at folk renner ned dørene, men også at det er helt irrelevant at hunden veier 3 kg.

Selvfølgelig er det relevant at bikkja veier 3 kg. Come on! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Selvfølgelig er det relevant at bikkja veier 3 kg. Come on! 

De frykter vel ikke for sine liv, akkurat, men det er naturlig å frykte skade/smerte. Glefsete hunder er jeg redd for uansett størrelse. Forskjellen er at de store hundene gjør mer skade, mens de mindre hundene er kjappere og føles mer uberegnelige av den grunn. Siden vi først snakker om størrelse, så er det ganske sannsynlig at en så uberegnelig og utagerende hund ville vært avlivet dersom den hadde vært 30 kg eller mer.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Maries skrev:

 

3 timer siden, Maries skrev:

Har du vært i dialog med oppdretter? Kan oppdretter dekke/dele utgiftene til veterinær? Om du ikke vil levere han tilbake så vet jeg om flere tilfeller hvor det har gått bra med tilsynelatende håpløse tilfeller :) Lykke til :)

 

 

Tusen takk for det :) Har snakket med oppdretter ja, ringte henne og fortalte om episoden på fredag, og hun trodde det hadde noe med det at han har blitt flytta fra sted til sted på kort tid, og at det er en slags reaksjon. Samt at hun også hadde fått merket at han ikke tåler å ikke få gjøre som han vil. Der hadde han også knurret når  han ble dytta ned fra sofaen. Og der fikk han ikke være i sofaen i det heletatt. Sikkert derfor han er så sur om vi ber han gå ned, fordi han alltid har fått lov der han bodde tidligere. Han har nok vært en skikkelig sofagris...;) 

Hun er helt sikkert villig til å dele på eventuelle utgifter, men tror vi skal vente med å ta han med dit, så det ikke blir ennå et "svikt" for tilitten hans til oss, at vi tar han med på ennå et fremmed sted med enda en fremmed person som skal nær han. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Eloise skrev:

De frykter vel ikke for sine liv, akkurat, men det er naturlig å frykte skade/smerte. Glefsete hunder er jeg redd for uansett størrelse. Forskjellen er at de store hundene gjør mer skade, mens de mindre hundene er kjappere og føles mer uberegnelige av den grunn. Siden vi først snakker om størrelse, så er det ganske sannsynlig at en så uberegnelig og utagerende hund ville vært avlivet dersom den hadde vært 30 kg eller mer.

Er nettopp det, vet at han ikke kommer til å få gjort oss noe alvorlig, men er jo aldri koselig med dyr som biter, uansett hva slags dyr, og hvilken størrelse :) Ubehagelig, ekkelt og litt skremmende er det jo. Hjelper ikke hvordan han ser ut når han får disse raseriene heller, er ikke akkurat like søt da.. ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Papillon skrev:

Når papillonen min beit meg kjente jeg det godt, til tross for flere hansker imellom, derav tykke arbeidshansker. Så, jeg skjønner godt at det er veldig ubehagelig...

Jepp. Er ingen puslinger selv om de er små. :) 

Var det engangstilfelle, eller beit han gjentatte ganger sånn som min? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Eloise skrev:

De frykter vel ikke for sine liv, akkurat, men det er naturlig å frykte skade/smerte. Glefsete hunder er jeg redd for uansett størrelse. Forskjellen er at de store hundene gjør mer skade, mens de mindre hundene er kjappere og føles mer uberegnelige av den grunn. Siden vi først snakker om størrelse, så er det ganske sannsynlig at en så uberegnelig og utagerende hund ville vært avlivet dersom den hadde vært 30 kg eller mer.

Men han er ikke uberegnlig. Vi snakker om en utrygg hund som blir håndtert som om han var en bombe som kunne gå av når som helst, og de biter de. Fordi når man er nervøs rundt utrygge hunder, så blir de ikke mer trygge. 

Han kan ikke reglene for det hjemmet - det tredje på 6 mnd - han har nå. Han har gitt uttrykk for at han ikke vil løftes, hvilket burde respekteres i den grad man kan - dvs ikke løft så sant det ikke er helt nødvendig. Det er mange småbikkjer som reagerer på det,  så det er ikke rart eller tegn på dårlig gemytt. Man må ikke like å bli båret på selv om man er 3 kg tung/lett. Vi hadde ikke tenkt på det engang om han var 30 kg, hadde vi vel?

Han virker ikke som om han har sansen for kroppskontakt i det store og hele. Det er heller ikke et tegn på atferdsproblemer i seg sjøl, ikke alle bikkjer liker det. Det kan være fordi han er utrygg, og det kan være fordi han bare er sånn. Det kan være fordi han vil bestemme sjøl, og det burde han få lov til  i den grad det går. 

Det han derimot ikke får bestemme sjøl, er om han får være i møblene eller ikke. Hvis han ikke kan håndteres,  så ta på han et bånd, dette evige slips-trikset pleier å dukke opp i alle tråder som handler om sånne hunder, særlig når de veier 30 kg. Det funker på småbikkjer og det. 

Han får heller ikke bestemme sjøl når han skal slippes, har man først tatt tak i ham, så hjelper det ikke å glefse eller bite, da holder man til han puster med magen igjen. Fordi sånn oppførsel ikke skal lønne seg! Og siden jeg alt har sagt han skal respekteres, så må man som menneske velge sine kamper med omhu og rett og slett være smartere enn bikkja. Derav mitt forslag om slips. Da kan man flytte på han fysisk uten å bli påtrengende fysisk. 

Når han bjeffer og knurrer, så sier man "det går bra", "det er ikke farlig" eller lignende i et lett og rolig tonefall. Må man korrigere sånn atferd, så er en finger i siden på de forholdsvis effektivt. Gjør det kort og konsist, og vær blid når han holder kjeft igjen. Motbetinging er en god ide, men det kan ta tid, alt ettersom hvorfor han varsler og hvor innarbeidet den varslinga er.

Hva skjedde før han gikk til angrep da ts satt på gulvet? Hva var foranledningen? Jeg tviler på at på avledning funker om det er sånn at han prøver å jage deg bort, uavhengig av hvorfor han prøver det. Da har du to valg - sette han på plass eller avvise ham. Begge deler kan føre til bitt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble også bitt av min papillon et par ganger og det var dritvondt! Greit nok at han var liten, men han greide virkelig å lage vonde kjøttflenger i hendene når han beit til. Den en gangen skulle jeg løfte han vekk fra en løpetispe, og da tok han fatt i fingeren min og fillerista den. Den gjorde vondt i flere uker etterpå. 

Størrelse i denne sammenhengen er relevant, fordi en større hund(trenger ikke være mye større en gang) som hadde oppført seg sånn ville vært i stand til å skade mye mer og forhåpentligvis vært avlivet for lenge siden.

Når det er sagt så er jo bitt et det siste skrittet hunden går når en situasjon er skremmende for den, så hvis dette er noe som skjer ofte og det er i situasjoner som er vanskelige eller nærmest umulige å unngå, så synes jeg man bør tenke på hundens velferd oppi det hele. Det er ikke bra for en hund å bli så redd at den må bruke sitt sterkeste våpen. 

Jeg er kanskje også litt kynisk sånn at det er SÅ mange flotte hunder som trenger nye hjem, at jeg ikke orker å bruke masse tid på hunder med mer eller mindre alvorlige atferdsproblemer. De fleste omplasseringshunder har bagasje, men den atferden som denne hunden viser er langt i fra normal og vitner om en veldig utrygg hund. Det er så klart opp til TS å vurdere hvor alvorlig hun synes det er, men det er litt lurt å tenke igjennom sånt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, 2ne skrev:

Men han er ikke uberegnlig. Vi snakker om en utrygg hund som blir håndtert som om han var en bombe som kunne gå av når som helst, og de biter de. Fordi når man er nervøs rundt utrygge hunder, så blir de ikke mer trygge. 

 

Jeg kortet ned sitatet litt, men jeg er enig i det du skriver om hva som er problemet og hvordan det må håndteres, men det du skriver øverst synes jeg er viktig. TS har blitt bitt flere ganger, hun frykter nye konflikter, og er som du sier nervøs rundt hunden. Er man engstelig eller anspent, så nytter det ikke å prøve å skjule det for en hund, og så lenge TS og kjæresten hennes føler det sånn så er det fryktelig vanskelig.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men føler ikke at alt håp er ute for han. Han er tydelig utrygg, og da er det jo vår jobb og få hunden trygg. 

Jeg er ikke nervøs rundt han til vanlig, for ser veldig fort på han når han er "glad" og ikke. Er når han starter å knurre jeg blir nervøs, men føler jeg klarer å holde fatningen ganske bra. 

Han er jo snill meste parten av tiden, og er ingen sint hund til vanlig. Vi må nok bare holde oss "harde" og vise han at det ikke hjelper å knurre, og at ting ikke er farlig. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, marim skrev:

Jepp. Er ingen puslinger selv om de er små. :) 

Var det engangstilfelle, eller beit han gjentatte ganger sånn som min? 

Hun kan bite ved fks kloklipp. Det som fungerer her i gården er å bare være bestemt og klippe i vei, noen ganger prøver hun å bite, andre ganger ikke. :P Tror det er mye slikt gemytt hos papilloner dessverre, ingen av de store hundene mine har noen gang vist slike tendenser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei igjen dere! 

Tenkte å prøve å skrive her i stedet for å starte et helt nytt emne. :)

Har fått masse positiv fremgang med hunden. Meen, nå har et annet problem dukket opp! Han er så oppmerksomhetssyk, vi gir han masse oppmerksomhet og kos, men når han vil kose, og vi ikke kan/har tid. Får han heelt dilla. Han begynner først og ''klore'' oss på hendene for å få oppmerksomhet, og hjelper ikke dette, begynner han å løpe i sirkel og gnage seg i halen, eller på ballene..:huh: Og han gir seg ikke før han får oppmerksomhet! Overser vi han, er han ustoppelig, stopper vi han går det tre sekunder til vi snur oss unna, og da er han i gang igjen.. For eksempel nå i skrivende stund løper han i sirkel rundt og biter seg i halen fordi jeg holder på med pc'n og ikke han. 

Også kommer det beste.. Han er rett og slett sjalu også, når jeg og samboeren gir hverandre en klem for eksempel, kommer han løpende mot oss og piper. Blir helt desperat fordi han ikke får oppmerksomheten.

Tips?? Bør vi bare overse han når han starter sånn? Hva hadde dere gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, marim skrev:

Hei igjen dere! 

Tenkte å prøve å skrive her i stedet for å starte et helt nytt emne. :)

Har fått masse positiv fremgang med hunden. Meen, nå har et annet problem dukket opp! Han er så oppmerksomhetssyk, vi gir han masse oppmerksomhet og kos, men når han vil kose, og vi ikke kan/har tid. Får han heelt dilla. Han begynner først og ''klore'' oss på hendene for å få oppmerksomhet, og hjelper ikke dette, begynner han å løpe i sirkel og gnage seg i halen, eller på ballene..:huh: Og han gir seg ikke før han får oppmerksomhet! Overser vi han, er han ustoppelig, stopper vi han går det tre sekunder til vi snur oss unna, og da er han i gang igjen.. For eksempel nå i skrivende stund løper han i sirkel rundt og biter seg i halen fordi jeg holder på med pc'n og ikke han. 

Også kommer det beste.. Han er rett og slett sjalu også, når jeg og samboeren gir hverandre en klem for eksempel, kommer han løpende mot oss og piper. Blir helt desperat fordi han ikke får oppmerksomheten.

Tips?? Bør vi bare overse han når han starter sånn? Hva hadde dere gjort?

Kanskje han trenger å gå brukt hodet litt? En hund som gjerne maser mye (nesten overdrevent) etter den minste oppmerksomhet, kan gjerne kjede seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går flere timer tur om dagen, også pleier vi å kaste ball inne, og øve på ''slipp'' og øve på sitt og bli. Det er de to øvelsene vi fokuserer på for tiden. Pleier også å ha han med ut på fotballbana hvor vi også kaster ball, også får han løpe løst. Så syntes egentlig vi gir han en del og gjøre også. Men for all del, kanskje han trenger enda mer aktivisering ja. 

Han går jo rundt og tråkker, syns det virker som han stresser veldig.:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, marim skrev:

Vi går flere timer tur om dagen, også pleier vi å kaste ball inne, og øve på ''slipp'' og øve på sitt og bli. Det er de to øvelsene vi fokuserer på for tiden. Pleier også å ha han med ut på fotballbana hvor vi også kaster ball, også får han løpe løst. Så syntes egentlig vi gir han en del og gjøre også. Men for all del, kanskje han trenger enda mer aktivisering ja. 

Han går jo rundt og tråkker, syns det virker som han stresser veldig.:icon_confused:

Kanskje dere skal slutte med den ballkastingen og forsøk heller å la ham bruke nesa si, søke etter leker, mat, andre ting som dere gjemmer i huset eller ute. Aktiviser ham med noe som ikke involverer løping og stress. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...