Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med Havanaise?


Nella
 Share

Recommended Posts

Søsteren min og familien vurderer hund. De har sett på havanaise med tanke på at datteren har allergi. Noen som har erfaring med rasen som kan fortelle litt om den? Er det trygge gode familiehunder og hvordan er lydnivået? Tar gjerne i mot tips om seriøse oppdrettere. Om det er i nærheten av vestfold, så er det et pluss. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg å gå inn på hjemmesida til norsk bichon havanais klubb. Der står det en liste over oppdrettere som følger krav om øyelysning og sjekk av patellaluksasjon, og ellers avler på friske hunder.

Når datteren har allergi så burde de bruke tid på å finne ut om hun reagerer på havanaisen. Den sides å være allergivennlig og en del allergikere har god erfaring med rasen, men en del reagerer også dessverre. Svigermoren og svigerinnen min reagerer kraftig på havanaisen vår, og jeg kan selv reagerer på valpepelsen.

De fleste havanaiser fungerer godt i småbarnsfamilier så lenge barnet blir fortalt hvordan en valp skal håndteres og respekterer når valpen trenger ro og hvile. Jeg fikk min som omplasseringshund 1.5 år gammel. Da var hun ikke vant til barn, men ble fort venn med lillebroren min på 9 år. Andre barn er hun skeptisk til, og jeg lar henne aldri være alene med lillebroren min i tilfelle han ikke klarer å lese signalene hennes på at hun feks vil være i fred.

Når det gjelder lyd så er det en del havanaiser som varsler dersom det feks ringer på døren. Dersom en setter grenser fra første stund så kan dette i stor grad unngås. Min forrige var ingen varsler, heller ikke den jeg har nå selv om hun var det der hun bodde før. Det er også viktig med sosialisering med voksne trygge hunder i forskjellige størrelser for å unngå redsel for større hunder. Min er livredd andre hunder, spesielt store, og blir nok sett på som en "gneldrebikkje" av de vi møter. 

Jeg anbefaler søsteren din å melde seg inn i gruppen "bichon havanais i Norge" på Facebook. Det er en veldig aktiv gruppe der hun kan spørre om alt hun lurer på og se mange flotte bilder av hundene :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for et fint og utfyllende svar. :) Jeg videresender det til henne. Kan nok være lurt som du sier at datteren møter hunder av den rasen for å se. Når det gjelder varsling, så sa hun at det var ikke noe problem med litt lyd når det ringer på. Tror det er mer bjeffing i tide og utide hun er litt redd for. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen har eksplodert i populæritet på kort tid, mye useriøse oppdrettere med liten kunnskap, vær obs på dem. Generelt er det jo myke hunder, mitt inntrykk generelt er at Frisé er mer "terrier" enn denne, altså tøffere. Lyd må man tåle med rasen, med hunder forøvrig generelt, men dette er en varsler og det skal de og få lov til altså. Mitt inntrykk er dog at det ikke er de mest bråkete. Vær obs på voldsomme mengder pelsstell, hårlaget varierer og dermed hvor mye de må stelles, men generelt krever denne typen pels (hår) mest av alle typer og mer enn krøllpels. Også fryser de veldig lett da de ikke har underull, men dette gjelder jo alle de allergivennlige. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de vurdert puddel? De finnes jo i alle størrelser, snille og greie familiehunder med masse humor, miljøsterke, ikke typiske gneldrehunder og røyter ikke. Med allergi ville jeg uansett besøkt hjem med de rasene de vurderer. Dra på besøk til diverse oppdrettere av rasen flere ganger for å teste allergien. har inntrykk av at havanaise er mykere enn puddel i gemytt og at de har mere krevende pelsstell pga den myke pelsen som floker seg.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...