Gå til innhold
Hundesonen.no

Pyreneer/Kaukasisk/Alaskan Malamute/Siberian Husky blanding


Maddepadde
 Share

Recommended Posts

Kaukasisk hva? ovtcharka? Hunden kan bli hva som helst av alt av kombinasjonene. Jeg ser for meg en ekstremt energisk hund med passe mengder vokt og kanskje litt gjeting på toppen. Om det er en hund du vurderer å kjøpe så vil jeg ikke anbefale det om du ikke har rfaring med noen av rasene fra før.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Maddepadde skrev:

Hei,

 

Hvordan tror dere en Pyreneer, Kaukasisk, Alaskan Malamute og Siberian Husky blanding blir i aktivitetsnivå, lynne, osv? Far er Alaskan Malamute og Siberian Husky, mens mor er Pyreneer og Kaukasisk. Begge er familiehunder og i annonsen står  det valpene også vil være familiehunder:)

P: !?rednuheilimaf eksipyt enednuh essid va negni lev re åæN

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Heidihj skrev:

Hadde styrt godt unna. Her kan du få en særdeles tøff hund med sterk jaktdrift, mye vokt, skarphet, og den vil bli stor (mest sannsynlig). At denne blandingen selges som gode familiehunder er bra trist :(

Veldig, veldig enig - dette er en blanding jeg ville unngått. Tror overhodet ikke dette trenger å bli gode familiehunder, og de kommer nok til å trenge rimelig erfarne eiere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, da blir det nok ikke de, nei:no: Er ingen barn eller unge i hus, men vil helst ikke ha en kjempe krevende hund. Er det bare meg som blir sjokkert over prisen på blandingsvalper? De fleste ligger på 6-10 000 på finn. Husker når jeg var 10-15 år for bare 5-10 år siden så ble de solgt for 0-2000,-. Er bra de ikke gis bort lenger for å unngå impulskjøp, men at de koster like mye/mer enn rasehunder er ganske latterlig! Hvordan er Groenendael som familiehund? Har hørt de kan være ganske nervøse, men eieren sa foreldrene ikke har snev av nervøsitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, Maddepadde skrev:

Takk for svar, da blir det nok ikke de, nei:no: Er ingen barn eller unge i hus, men vil helst ikke ha en kjempe krevende hund. Er det bare meg som blir sjokkert over prisen på blandingsvalper? De fleste ligger på 6-10 000 på finn. Husker når jeg var 10-15 år for bare 5-10 år siden så ble de solgt for 0-2000,-. Er bra de ikke gis bort lenger for å unngå impulskjøp, men at de koster like mye/mer enn rasehunder er ganske latterlig! Hvordan er Groenendael som familiehund? Har hørt de kan være ganske nervøse, men eieren sa foreldrene ikke har snev av nervøsitet.

Siden blandingshunder koster såpass mye om dagene, kan man like så godt kjøpe en renraset hund der man får med stamtavle og vet litt hva som er gjort av helsetester både på foreldre og tidligere i slekta.

Skriv litt om hva du ønsker i en hund, hvor mye aktivitet du kan tilby, hvordan hverdagen ser ut. Hva slags størrelse du liker, hvilke egenskaper du ønsker osv. så kan vi prøve å komme med forslag på raser som kan passe :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville lagd en rasevalgtråd i Rasevalg-kategorien her hvor du beskrev din hverdag, hva du kan tilby en hund av aktivitet og tid, hva slags hunder du liker, pelstype, hva du vil bruke hunden til, om du vil bruke tid på mental aktivisering i tillegg til turer, om du bare vil trimme hunden fysisk, førerorenterthet, om det er viktig at den kan gå løs osv.

Alt dette og mere til er punkter som kan hjelpe deg til å finne riktig rase i stedet for å bare lete på måfå på finn :) Her finnes det flinke hundefolk med en samlet enorm kunnskap om forskjellige raser og hund generelt :) Lykke til!

 

Edit: I tillegg ville jeg brukt tid på å snakke med forskjellige oppdrettere og eiere av rasen du kommer frem til, sjekke helsestatus på foreldredyr og slekt både bakover og sidelengs, og lære deg en del om hvordan rasen skal være og hva den trenger. Ved å gjøre dette øker sjansene for en frisk, mentalt stabil hund :)

Endret av Khela
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan i allefall hilse å si at pyreneeren har MYE vokt. God del varsling for ingenting om du er riktig uheldig. Siberian, mutten og pyreneeren er vel alle 3 kjent for å være vanskelig å trene/motivere, liker ikke repitisjoner osv. Vet ikke med den siste. Jeg ville ligget langt unna en slik blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamute og husky krever mye tur og mosjon, men er ellers strålende familiehunder. Snille, folkekjære, rolige innendørs og generelt er det lite sannsynlig at man får spesielt store utfordringer. Minuset med dem er at de har mye jakt og det er sjeldent forsvarlig å ha dem løse i marka, ihvertfall etter de har blitt voksne. Malamuten kan ha litt problemer med andre hunder, noe som selvsagt kan bli et problem i hundeholdet. Spørs hvor mye valpene arver og av hva. 

Pyreneer kan vell være litt forskjellig, noen er store snille bamser, andre har litt mer vokt å stri med. Kaukasisk er vell en hund for ekstremt spesielt interesserte og her kan det forekomme mye rart. En blanding jeg ville styrt langt unna, ihvertfall om jeg hadde vært på utkikk etter en snill og grei (og enkel?) familiehund. Kan godt hende at noen eller alle valpene blir superhyggelige og enkle, men det kan man ikke vite før de er voksne, og da kan det være for sent om det viser seg at de ikke er det. 

Groendael har sine svakheter som de fleste andre raser, man kan ende opp med en som er nervøs, men de fleste er jo allrighte. Hvor vidt de passer inn hos dere og om det er en hund jeg tror passer deres ønsker og som dere kan bli fornøyd med er vanskelig og svare på uten å vite noe mer. Det høres jo ut som dere vurderer mye forskjellig, lag en rasevalgstråd hvor du skriver litt om deres hverdag og hva dere ønsker i en hund og hva dere kan tilby hunden. Der vil du nok få mange gode forslag på raser og det er sikkert mange som kan anbefale spesifikke oppdrettere og kull også så slipper man å ta den jobben for å slippe unna de dårlige hundene og oppdretterne :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
4 timer siden, pisil skrev:

Hmmm..... dette hørtes ut som en blanding den "berømte"/fryktede Aud Stokman kan ha avlet frem....  Hun drev mye med Kaukasisk Ovtcharka husker jeg..

Hun har ingenting med denne blandingen å gjøre, hun har ikke hund lenger.

Dette var noen på vestlandet som blandet sin pyreneer og ovtcharka (begge ble avlivet da far var ca 4 og mor ca 5 år), jeg antar at noen så har blandet videre med malamute/husky-blanding. Det er også noen (i sørvest?) som har blandet pyreneer/ovtcharkablandingen med rottweiler.

Ville neppe gått for noen av disse blandingene, men spesielt ikke når de blander inn polarhund, det er ren idioti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, simira skrev:

Litt OT, men er hun faktisk hundeløs nå, i Sverige også?

Såvidt jeg vet er hun det, ja. Hun er dømt for dyreplageri (blant annet) der også, og har ikke lov å drive oppdrett. Litt usikker på om hun har lov å eie hund der, men hun ser kanskje ikke poenget når hun ikke får drive oppdrett.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...