Gå til innhold
Hundesonen.no

Første hund alene. Student i leilighet.


Franky
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg har vokst opp med hunder, vi har hatt Cairn Terrier og Dalmatiner. Jeg har nå bodd alene en del år som student her i Oslo, og har lenge lekt med tanken på å skaffe meg en hund. Det er nok bedre å skaffe meg en nå, når jeg har en del fritid, enn når jeg er utstudert.

Jeg kan tilby hunden:

  • Gode turmuligheter
  • Moderat mental aktivisering
  • Penger til alt av økonomiske utgifter
  • Selvfølgelig masse kjærlighet og forhåpentligvis glede.

Hunden jeg ser for meg:

  • Ikke veldig stor (helst under 20 kg), men heller ikke noen veskehund.
  • Den må ikke være en bjeffer – det er ganske lytt mellom leilighetene.
  • Helst bør den også kreve minimalt med pelsstell.
  • Den må gå fint sammen med barn, både fordi jeg ofte omgås min lille niese, men også for jeg selv sikkert skal få barn i løpet av de neste ti årene. Den bør heller ikke være kjent for å være aggressive mot andre hunder.
  • Førerorientert og uproblematisk med innkalling
  • Jeg vet at hunder ikke skal være for mye alene, men når jeg etterhvert skal ut i arbeid blir det jo nesten en nødvendighet.

Egentlig har jeg alltid tenkt at Labrador/Golden er perfekte hunder, men de blir rett og slett for svære. Har også tenkt litt på Border Terrier, men det er noe med terriergemyttet som gjør at den ikke er helt perfekt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør at du tenker golden/labrador er for stor? Om det er det du virkelig har lyst på hadde jeg gått for det. Jeg har golden som student, og bor i leilighet (riktig nok sammen med samboer). Hun er perfekt som "studenthund," med på det meste, men tåler allikevel rolige perioder når jeg ikke har så mye fritid. Hun veier litt over 30 kg, men jeg tenker ikke på hennes størrelse som noe problem. Inne tenker jeg at hunden uansett skal ligge stille og slappe av, og da spiller ikke størrelse så stor rolle. :) De fleste goldener og labradoerer er det også greit å få ganske grei hverdagslydighet på, slik at størrelsen ikke oppfattes som noe problem om man skal ha de med på kollektivtrafikk eller bort til andre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, simira skrev:

Hvis du synes goldenpelsen er ok så kan jo toller være et godt alternativ.

Jeg synes en god toller er en fin hund, men vet ikke helt om jeg hadde turt å kjøpe toller allikevel. Mye utrolig dårlig mentalitet og dårlig helse ute og går på de om dagen. Og de er ikke så fryktelig mye mindre enn en litt nett og fin golden/labrador. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet må jo være midt i blinken. Kanskje ikke den fødte "rævdilter", men det er vel ikke noe vanskeligere å få god innkalling og bra førernærhet på dem, enn det meste annet. Retrivere tar seg like gjerne en tur på egenhånd, de, om lydigheten mangler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Pringlen skrev:

Whippet må jo være midt i blinken. Kanskje ikke den fødte "rævdilter", men det er vel ikke noe vanskeligere å få god innkalling og bra førernærhet på dem, enn det meste annet. Retrivere tar seg like gjerne en tur på egenhånd, de, om lydigheten mangler.

Noen av de whippetene jeg har hatt har vært en av de største rævdilterne jeg har vært borti og mer irriterende tett enn mange av BC'ene her på gården :P 

og de elsker gjerne å legge sin elsk på en person :P sånn type elsk at innimellom vil ikke andre passe de, hvis jeg holder på ute :lol: 

men jeg har aldri trent særlig innkalling på mine, kun gitt de godbiter når de har kommet.. Og mine kan jeg ha løs nesten hvor som helst.. Så lenge de ikke har noe spennende å jakte på (som med mange andre hunder).. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Nemi skrev:

Jeg synes en god toller er en fin hund, men vet ikke helt om jeg hadde turt å kjøpe toller allikevel. Mye utrolig dårlig mentalitet og dårlig helse ute og går på de om dagen. Og de er ikke så fryktelig mye mindre enn en litt nett og fin golden/labrador. 

Jeg synes de har blitt mye bedre? Er en del tollere i rl-miljøet, og lite problemer med dem ihvertfall. Er enig i at det har vært litt rusk på dem, men har hatt inntrykk av at det har bedret seg de siste årene.

Mer førerorienterte enn whippet vil jeg ihvertfall si at de er.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også whippet svarer til de fleste punkter. Jeg vet ikke helt hva du legger i uproblematisk og førerorientert ift. innkalling, da dette må trenes på omtrent uansett rase. Jeg brukte mer tid på å lære whipsen innkalling enn schäferen, men de er for det første to veldig forskjellige raser i tillegg til at de som individer er som natt og dag. Likevel har det ikke vært noe problem å lære innkalling ift. vanlige ting. Klart, stikker schäferen på harejakt, så kommer hun om jeg blåser i fløyta. DET gjør ikke whipsen. Det gjør bare at jeg er noe mer obs i områder jeg kan treffe villt. Stort sett går vi i områder hvor mange andre også går, og da er det ikke spesielt mye villt som tar turen innom, og siden mi ikke leter/sporer etter noe ¨å jage så er det egentlig uproblematisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går fint med relativt stor hund i leilighet. Jeg hadde en Siberian også når jeg var student. Nå veide han jo ikke så mye over 20kg, men han var like stor som en stor Schæfer tispe. Så om størrelsen er hele årsaken til at du ikke vurderer golden/labrador så ville jeg kanskje ikke latt det være stopperen. Om du derimot er usikker på om de virkelig er rasen for deg, så er det jo bare å undersøke videre :)
Mange fine raser der ute. Jeg har også et godt inntrykk av whippet, men de er jo ganske annerledes enn en retriever. En spaniel er vel slik sett likere, men de må jo stelles da. Også de med mindre pels enn cockeren. Men vet ikke om det er så veldig stor forskjell på en welsh/engelsk springer og en golden? Det er det sikkert andre her inne som vet :)

Har ikke noen konkrete raseforslag selv. Jeg liker nok en litt for annen type hund enn deg til at jeg har satt meg så inn i hva du virker til å ønske.  Har riktignok en venninne med en Pinscher, og det er jo en hendig størrelse og lettvint pelsstell. Men jeg har inntrykk av at de kan være litt ymse i gemyttet og at man bør undersøke nøye før man kjøper enn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Snøfrost skrev:

Det går fint med relativt stor hund i leilighet. Jeg hadde en Siberian også når jeg var student. Nå veide han jo ikke så mye over 20kg, men han var like stor som en stor Schæfer tispe. Så om størrelsen er hele årsaken til at du ikke vurderer golden/labrador så ville jeg kanskje ikke latt det være stopperen. Om du derimot er usikker på om de virkelig er rasen for deg, så er det jo bare å undersøke videre :)
Mange fine raser der ute. Jeg har også et godt inntrykk av whippet, men de er jo ganske annerledes enn en retriever. En spaniel er vel slik sett likere, men de må jo stelles da. Også de med mindre pels enn cockeren. Men vet ikke om det er så veldig stor forskjell på en welsh/engelsk springer og en golden? Det er det sikkert andre her inne som vet :)

Har ikke noen konkrete raseforslag selv. Jeg liker nok en litt for annen type hund enn deg til at jeg har satt meg så inn i hva du virker til å ønske.  Har riktignok en venninne med en Pinscher, og det er jo en hendig størrelse og lettvint pelsstell. Men jeg har inntrykk av at de kan være litt ymse i gemyttet og at man bør undersøke nøye før man kjøper enn.

Jeg er ikke så bekymret for gemyttet til pinscheren som at jeg ikke vil kalle de førerorientert. Men nå synes jeg ikke whippeten er spesielt føreorientert heller da, ikke på den måten at de gjerne følger med eieren på tur heller enn å jakte, f.eks. Ja, noen gjør det, men det er ikke typisk for rasen?

Da ville jeg heller sett på dansk/svensk gårdshund, de er mer førerorienterte enn pinscheren. De har jakt også, men skal jo tradisjonelt holde seg nær hjemmet. De kan varsle da, så det spørs om det er for mye lyd. De jeg kjenner til som er vokst opp i blokk/bygård varsler ikke på alt og alle. Odin varslet kun på vår egen dør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, simira skrev:

Jeg er ikke så bekymret for gemyttet til pinscheren som at jeg ikke vil kalle de førerorientert. Men nå synes jeg ikke whippeten er spesielt føreorientert heller da, ikke på den måten at de gjerne følger med eieren på tur heller enn å jakte, f.eks. Ja, noen gjør det, men det er ikke typisk for rasen?

Da ville jeg heller sett på dansk/svensk gårdshund, de er mer førerorienterte enn pinscheren. De har jakt også, men skal jo tradisjonelt holde seg nær hjemmet. De kan varsle da, så det spørs om det er for mye lyd. De jeg kjenner til som er vokst opp i blokk/bygård varsler ikke på alt og alle. Odin varslet kun på vår egen dør.

Vi har vel litt ulike utganspunkt, for i forhold til en Siberian er en Pinscher temmelig førerorientert. I alle fall de jeg har møtt :)

Men de er jo ikke som en schæfer, malle, bc el.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Snøfrost skrev:

Vi har vel litt ulike utganspunkt, for i forhold til en Siberian er en Pinscher temmelig førerorientert. I alle fall de jeg har møtt :)

Men de er jo ikke som en schæfer, malle, bc el.l.

Jeg har ridgeback også, remember? De fleste huskyene jeg kjenner er mer trenbare enn den jeg har ihvertfall... :P

Men definitivt et stykke til gjeterhundene og retrieverene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Snøfrost skrev:

Hehe, ja rideback er kanskje ikke den enkleste hunden i verden de heller.  "Stor og sta" er mitt generelle inntrykk. :P

Tja, ikke så mye sta som at de ikke bryr seg, synes jeg. De har liksom ikke bruk for hverken deg eller godbitene dine. Why bother? :P Men det eneste kriteriet de oppfyller over her er nok pelsstellet, så back to topic!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, simira skrev:

Jeg er ikke så bekymret for gemyttet til pinscheren som at jeg ikke vil kalle de førerorientert. Men nå synes jeg ikke whippeten er spesielt føreorientert heller da, ikke på den måten at de gjerne følger med eieren på tur heller enn å jakte, f.eks. Ja, noen gjør det, men det er ikke typisk for rasen?

Tjaaa, ettersom whippet blir en stadig mer populær rase så treffer jeg en del på tur og alle de går løse. Litt ymse med hvor god innkalling de har, men det er nok heller dårlig trening fra eiers side enn at de er så fryktelig vanskelig å få en god innkalling på. Det har mer å gjøre hvor mye du legger i det. At en whippet ikke kan gå løs hører vel mer til unntakene enn regelen er mitt inntrykk. Vel er det jakthund, men de jakter jo mest med syn, så om de ikke lærer seg å spore opp villt så er det ikke et stort problem. Hvis oppdretter kan gå med sine løse, er jo sjansen også større for at valpene kan det. Jeg synes ikke whipsen er noe vanskeligere å lære enn f.eks. spisshunder eller andre mer "utfordrende" raser. Så lenge man bare skal ha vanlig hverdagslydighet så tror jeg ikke det er noe store problemer. Men vil man trene noe mer avansert ift. lydighet og har ambisjoner om å nå noe sted innen rimelig tid, så velger man ikke whippet. Min frøken liker godt å trene og jeg kan godt kjøre en del repetisjoner på henne uten at hun går lei, men jeg har jo trent med henne siden jeg fikk henne og det er også helsøsken av henne fra tidligere kull som er lettere å trene og som blir brukt i LP og AG.

Det som er kjekt med whipsen, om du får en normalt stødig hund, er jo at de er sosiale og greie å ha med rundt. Det er ikke noe vokt osv. i rasen og dermed også mindre ting man må være obs på å forebygge når de er små. Min frøken er litt sånn labradorgemytt ift. hvor sosial hun er ovenfor både to-og firbente og jeg synes hun er veldig ukomplisert. Hun er en hund som hadde passet godt inn hos de fleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mange gode svar! Bra forum :)

Whippetene virker kule, men har hørt at de ofte kan slite mye med seperasjonsangst? Har faktisk aldri hilst på en selv.

Tollere har jeg siklet på, de er jo nydelige. Frykter kanskje at de krever litt mye aktivisering – jeg er ikke typen som driver med agility og annen hundesport.

Welsh Springer Spaniel er jo også nydelige hunder, godt forslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Franky skrev:

Så mange gode svar! Bra forum :)

Whippetene virker kule, men har hørt at de ofte kan slite mye med seperasjonsangst? Har faktisk aldri hilst på en selv.

Det er litt så som så. Skikkelig seperasjonsangst er vel i hovedsak arvelig, så hvis foreldrene kan være alene er det stor sannsynlighet for at valpen også kan det. Noen whippeter trenger bare litt tid på å akseptere det å være alene, noen tar det med en gang. Min frøken vil bare være alene om hun får gå helt løst, så med liten leilighet og rampete unghund så bruker jeg bilen til å ha henne i når jeg må bort og skal ha henne i leiligheten når rampestrekene roer seg. Bilen er null problem å være alene i, mens bur i  leiligheten er døden, mener hun ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Sprettballen skrev:

Tjaaa, ettersom whippet blir en stadig mer populær rase så treffer jeg en del på tur og alle de går løse. Litt ymse med hvor god innkalling de har, men det er nok heller dårlig trening fra eiers side enn at de er så fryktelig vanskelig å få en god innkalling på. Det har mer å gjøre hvor mye du legger i det. At en whippet ikke kan gå løs hører vel mer til unntakene enn regelen er mitt inntrykk. Vel er det jakthund, men de jakter jo mest med syn, så om de ikke lærer seg å spore opp villt så er det ikke et stort problem. Hvis oppdretter kan gå med sine løse, er jo sjansen også større for at valpene kan det. Jeg synes ikke whipsen er noe vanskeligere å lære enn f.eks. spisshunder eller andre mer "utfordrende" raser. Så lenge man bare skal ha vanlig hverdagslydighet så tror jeg ikke det er noe store problemer. Men vil man trene noe mer avansert ift. lydighet og har ambisjoner om å nå noe sted innen rimelig tid, så velger man ikke whippet. Min frøken liker godt å trene og jeg kan godt kjøre en del repetisjoner på henne uten at hun går lei, men jeg har jo trent med henne siden jeg fikk henne og det er også helsøsken av henne fra tidligere kull som er lettere å trene og som blir brukt i LP og AG.

Det som er kjekt med whipsen, om du får en normalt stødig hund, er jo at de er sosiale og greie å ha med rundt. Det er ikke noe vokt osv. i rasen og dermed også mindre ting man må være obs på å forebygge når de er små. Min frøken er litt sånn labradorgemytt ift. hvor sosial hun er ovenfor både to-og firbente og jeg synes hun er veldig ukomplisert. Hun er en hund som hadde passet godt inn hos de fleste.

Jeg tror det der kommer veldig an på øyet som ser. Som du sier, de er ikke nødvendigvis noe vanskeligere å få innkalling på enn en del spisshunder og andre "vanskelige" raser. Men noen labrador er de jo heller ikke. Og jeg har en slik "vanskelig" rase, det skal være ganske mye lettere å få god innkalling før jeg kaller den førerorientert. Min neste hund skal være en middels stor hund som er førerorientert og kan gå løs "overalt", og whippet er ikke i nærheten av å komme på den lista.

At de er sosiale og enkle er nå en sak. De fleste ridgebacker er også ganske enkle, etter min mening. Jeg kjenner mange som har rimelig god innkalling også. Men å kalle de førerorientert og anbefale de til en som vil ha en førerorientert hund med god innkalling vil jeg ikke gjøre.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, simira skrev:

At de er sosiale og enkle er nå en sak. De fleste ridgebacker er også ganske enkle, etter min mening. Jeg kjenner mange som har rimelig god innkalling også. Men å kalle de førerorientert og anbefale de til en som vil ha en førerorientert hund med god innkalling vil jeg ikke gjøre.

 

Tja, de er førerorientert i den forstand at de ikke stikker av. Mi holder seg i nærheten når vi er på tur og er sjeldent utenfor synsvidde. Det som er utfordrende er jo at de kan være litt vanskeligere å motivere, og det krever mer fra eier når man skal konkurrere med stimuli som hunden setter høyt. I mitt tilfelle er det hunder og folk som er utfordrende, fordi hun er så sosial. Jeg vil likevel ikke beskrive henne som vanskelig å kalle inn. Sånn er det jo med de fleste hunder som er veldig sosiale, å kunne tilby såpass at hunden velger deg framfor noe annet den har lyst på. Jeg har bedre innkalling på min whippet enn flere av retrievereierne(type mannen i gata) har på sine hunder. Klart, hun er ikke schäfer, men på den annen side så er min schäfer verken spesielt interessert i andre hunder eller folk og det er derfor null problem å kalle henne inn når vi treffer folk eller hunder, fordi de i hennes hode ikke har noe særlig verdi. Jeg vil heller si at whipsen har vært normal ift. å lære innkalling i motsetning til schäferen, der lite har høyere verdi enn meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke stikker av? :P
Jeg vil nok heller aldri gå så langt som å kalle Whippet for en førerorientert rase. Alle de jeg kjenner er "vanlige" Whippeter med "vanlige" eiere som kun har hund for kos og selskap, og de kan ikke gå løs. Blir de sluppet så kommer de som regel ikke inn igjen, spesielt ikke hvis de ser noe som er mer interessant. Selvfølgelig er det jo et treningsproblem også, men det er jo en jakthund.

 

Hvis jeg skulle hatt ny hund i morgen, kun som selskapshund, så hadde jeg tvert kjøpt meg Bedlington Terrier! De er så kule, og alle jeg har møtt har bare vært skikkelig klovnete og herlige. Jeg er virkelig ikke så fan av utstillingsklippen på dem, men fy søren så søte de er hvis de har en valpeklipp/sportsklipp :wub:

Jeg har inntrykk av at de er veldig enkle sjeler. Det er jo en terrier, men det sies at de er den terrieren som er minst "terrier" i gemytt. Krever jo en del pelsstell fordi de ikke røyter. Men se så herlig :wub: 

bedlington-terrier-4.jpg

Bedlington22140002.jpg

 

RED: Whooops! Fikk ikke med meg at du ikke ville ha pelsstell! Da utgår jo bedlisen glatt :P

 

MEN! Da kan jeg jo anbefale Labrador! Du ville ha en grei og enkel hund, og du hadde også tenkt på labbe? Hvorfor ikke gå for det? :) Jeg hadde en Labrador som student, og hun var med meg i en et bittelite kollektiv midt i Oslo sentrum (hadde vel ca 10kvm for meg selv), samt i større kollektiv senere. Det gikk helt fint. Inne skal de jo sove og slappe av uansett, så de tar jo ikke så mye plass. Min var ei lita tispe da, hennes idealvekt lå på 27-28 kg :) Så det går an å finne litt nettere individer av disse retrieverne også :) 

Min labbis var litt atypisk i gemyttet, hun var ganske selvstendig og alltid på søkern etter mat ute. Men hun var veldig enkel og grei, var med meg overalt: på buss, bane, trikk, til venner, på jobb, uten at det var noe som helst problem. Hun bare la seg ned og ventet på at vi skulle videre.

De røyter jo grusomt da, så du må forvente masse pels overalt i røytesesongen, eller så må du børste hver eneste dag. Heldigvis har de ikke så små og korte hår som setter seg fast i absolutt alt :) Veldig greit å støvsuge opp. Men jeg støvsugde hver dag + børsting i de verste periodene.

Man skal lete lenge etter finere hunder :wub: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...