Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min reagerer grunnløst på visse hunder


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

 Nå er vel strengt tatt ikke ståører noe hunder burde reagere på da. Det er nå en gang sånn at fra naturens side så er det ståører som er normalen, det er også sånn at hunder med ståører lettere får formidlet sinnstemning med ørene enn en hund med hengeører. DOG vil jeg være enig i at halen ofte kan være et problem, halen over ryggen er jo sjelden en hyggelig greie på hund (med mindre man er spisshund eller mellompuddel med krøll på halen).

Jeg tror imidlertid ikke bare det er hale osv. som gjør at enkelte reagerer veldig på noen spisshunder - jeg tror det kommer av at mange spisshunder er uttrykksløse i mange settinger, de bruker hverken kropp, ører, øyne eller hale - de bare er der og ser uengasjert ut - med litt sånn tomt ku-stirr ut i lufta. Det er det som gjør de vanskelig å lese for andre hunder tror jeg. For hadde de hatt litt engasjement, brukt ører, kropp og øyne sånn at det i det minste var forsøk på kommunikasjon, så tror jeg nok kanskje Storm hadde reagert annerledes.
Nå har jeg sett en og annen Eurasier i MH løypa, og det er jo bare helt dødt, de er helt uttrykksløse hele føckings veien, de flikker ikke i øra, logrer ikke, vrikker ikke og de blunker nesten ikke - det er bare uttrykksløse.
Noah liker heller ikke eurasiere, han blir ikke bråkete av de, men usikker og redd og går utenom.  For selv de som har lyst til å hilse sender jo ingen signaler, de henger forover i båndet, men det er INGEN endring i ørestilling eller vrikk på halen - så jo, jeg skjønner at hunder reagerer - men det er jo hele pakka de reagerer på.

Jeg er livredd kuer av akkurat samme grunn - man aner jo ikke om de er vennlig innstilt eller ikke, de bare står der med øra ut til siden og et tomt brunt blikk som bare stirrer ut i intet liksom....... Hei, jeg er ku

Og dette gjelder jo flere spisshundtyper som er av samme ulla - det finnes selvsagt individer som ikke er sånn, men de har jo også heller sjelden problemer med andre hunder - men jeg opplever jo FL som litt sånn også, de kan virke engasjert, men når både ører og hale og kroppsholdning er helt statisk så er det jo ikke så lett å gjette på om den har tenkt å spise noen eller bare være hyggelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfatter samme som Belgerpia. Det er ett utrykk på veldig mange av de nevte rasene (overraskende nok veldig mange urhund raser).

Det er liksom:

Jeg er glad:

Basenji-Dog-Head-Portrait-295485.jpg

 

jeg er sint: 

Basenji-Dog-Head-Portrait-295485.jpg

 

Jeg er usikker

Basenji-Dog-Head-Portrait-295485.jpg

Jeg tenker tygge store stykker kjøtt av deg

Basenji-Dog-Head-Portrait-295485.jpg

Jeg er trøtt

Basenji-Dog-Head-Portrait-295485.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Raksha skrev:

Merkelig nok har jeg aldri opplevd at noen har reagert på Kasko slik, skulle jo tro han var like "provoserende" (og ikke har sett segi speilet før han la samojeder for hat *fnis* ) 

 

Jeg synes, helt ukvalifisert, at basenjier ser mye snillere ut som valper enn shibaer. Shibaer ser jo ut som små, litt frekke og morske bjørner med de skrå øynene sine og den bollete kropppen. Basenjier ser jo bare bløte og bekymra ut med de rynkene sine. :D Som voksne er basenjien også litt "glattere" i framtoning enn shibaer, halene deres synes jo ikke engang på avstand fordi de ligger nede på siden, mens all fluffen på en shibahale gjør at den ser vesentlig større ut enn den egentlig er. :p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svært sjelden hunder reagerer på Banzai (ståører, krøllhale og selvsikker holdning). Men han viser med hele kroppen at han har gode intensjoner og bare vil ha fred og kjærlighet :lol: Så det er helt sikkert noe i det ja, for det var mange flere hunder som reagerte på Shensi, og hun gikk stivt forbi, med ørene rett opp og stram kropp :P 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første gangen jeg opplevde at Willy reagerte på en annen hund på utstilling, så var det en eurasier som utløste det. Han greide bare ikke å "slippe" den bikkja som bare stod der og stirret - helt uttrykksløst. Siden den gangen har jeg lagt merke til at de ytterst få hundene han reagerer negativt på på utstilling er eurasiere og enkelte andre spisshunder. 

Jeg har derimot sjelden opplevd andre hunder som har blitt redd for Willy, selv med det bustehårete hodet han har. Det har nok noe med at han har et veldig levende kroppsspråk og er klar og tydelig. Innbiller jeg meg :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg synes, helt ukvalifisert, at basenjier ser mye snillere ut som valper enn shibaer. Shibaer ser jo ut som små, litt frekke og morske bjørner med de skrå øynene sine og den bollete kropppen. Basenjier ser jo bare bløte og bekymra ut med de rynkene sine. :D Som voksne er basenjien også litt "glattere" i framtoning enn shibaer, halene deres synes jo ikke engang på avstand fordi de ligger nede på siden, mens all fluffen på en shibahale gjør at den ser vesentlig større ut enn den egentlig er. :p

Er nok noe i det, ja. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange hunder som reagerer på bull terriere også. Husker tanten min fortalte hun hadde en collie som aldri utagerte, men fløy i flint når hun så en bull terrier.

Bajasen min elsker alle hunder og har egentlig et godt kroppsspråk, men ikke så sjeldent at hunder som vanligvis er greie vil spise opp min :P

Er nok det at dem er veldig "på", med stirring og stram holdning. Så har han ikke helt folkeskikk og skal helst gå rett i lek da, men heldigvis så underkaster han seg med en gang :pinch: Det morsomme er at vi hadde en beagle før som var på nøyaktig samme måten :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, maysofie skrev:

Det der er sånn lek Keo eeeeelsker (sammen med tannfelling)! "Jag meg! Jag meg! Jag meg!". Problemet er bare når de legger seg på innersvingen hans, for da forsvinner han lengre og lengre og lengre ut for å ikke måtte stoppe :lol:

Vi kan jo møtes en dag? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Belgerpia skrev:

Jeg tror imidlertid ikke bare det er hale osv. som gjør at enkelte reagerer veldig på noen spisshunder - jeg tror det kommer av at mange spisshunder er uttrykksløse i mange settinger, de bruker hverken kropp, ører, øyne eller hale - de bare er der og ser uengasjert ut - med litt sånn tomt ku-stirr ut i lufta. Det er det som gjør de vanskelig å lese for andre hunder tror jeg. For hadde de hatt litt engasjement, brukt ører, kropp og øyne sånn at det i det minste var forsøk på kommunikasjon, så tror jeg nok kanskje Storm hadde reagert annerledes.

Jaaa!  Det er jo slik det er - bikkja bare står der rett opp og ned og det er bare når han beveger seg at man vet at det er liv i han.  Går ikke an å lese noe som helst av ham.  For når vi passerer (vi går sikk-sakk mellom rekka av hunder) så er Storm helt på styr mens den bikkja virker å være både blind og døv for det er overhodet ikke reaksjon.  Null, nada.   Går vi på rekke og Storm er bak den andre hunden så går det fint; er den andre hunden bak oss så vrir Storm seg som en makk for han har ikke kontroll på hva som skjer bak rumpa hans.  Han virker nervøs og stressa rett og slett.

Kan det være det som gjør at han reagerer så kraftig?  At han ikke klarer å lese hunden?

Og så til det store spørsmålet - hva skal jeg gjøre for å løse det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
15 minutter siden, jaktlykke skrev:

Jaaa!  Det er jo slik det er - bikkja bare står der rett opp og ned og det er bare når han beveger seg at man vet at det er liv i han.  Går ikke an å lese noe som helst av ham.  For når vi passerer (vi går sikk-sakk mellom rekka av hunder) så er Storm helt på styr mens den bikkja virker å være både blind og døv for det er overhodet ikke reaksjon.  Null, nada.   Går vi på rekke og Storm er bak den andre hunden så går det fint; er den andre hunden bak oss så vrir Storm seg som en makk for han har ikke kontroll på hva som skjer bak rumpa hans.  Han virker nervøs og stressa rett og slett.

Kan det være det som gjør at han reagerer så kraftig?  At han ikke klarer å lese hunden?

Og så til det store spørsmålet - hva skal jeg gjøre for å løse det?


Ja, selvsagt er det derfor han reagerer, jeg mener - han må omgås en fyr som ikke gir noen signaler i forhold til om den vil drepe han eller være venner, ikke rart han blir stressa og usikker. Det er ikke Storm det er noe i veien med, det er eurasieren.

Må du løse det?
Kan du ikke bare si det som det er - Storm liker ikke bikkja di, jeg vil helst være lengst mulig vekk fra den hele tiden fordi han klarer ikke å lese signalene og blir usikker. - Jeg ville bare sørga for at den bikkja ikke fikk være i rompa hans, og når du skal gå siksakk så ville jeg gått MEGABUE rundt eurasieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Belgerpia skrev:

Ja, selvsagt er det derfor han reagerer, jeg mener - han må omgås en fyr som ikke gir noen signaler i forhold til om den vil drepe han eller være venner, ikke rart han blir stressa og usikker. Det er ikke Storm det er noe i veien med, det er eurasieren.

Må du løse det?
Kan du ikke bare si det som det er - Storm liker ikke bikkja di, jeg vil helst være lengst mulig vekk fra den hele tiden fordi han klarer ikke å lese signalene og blir usikker. - Jeg ville bare sørga for at den bikkja ikke fikk være i rompa hans, og når du skal gå siksakk så ville jeg gått MEGABUE rundt eurasieren.

Jeg har følt meg så himla flau og fortvila når han skaper seg for jeg føler at jeg mislykkes big time når jeg ser reaksjonen hans.  Og løsningen der og da blir jo at jeg kjefter på Storm for ufin oppførsel og det er jo ikke særlig snilt gjort når han egentlig er usikker og redd :( 

Hun som eier eurasieren sier ingenting og blir heldigvis ikke sur på meg når Storm tosker seg men jeg føler meg teit og fortvila over å ikke ha kontroll over bikkja mi. 

Sist ringtrening var vi over 20 bikkjer med og det var kun denne ene han frika ut på.  De siste gangene har jeg rett og slett satt ham i bilen når den andre hunden er med for å unngå at han fyrer seg opp. 

Og takk forresten for at du sier at det ikke er Storm det er noe i veien med; jeg har følt meg rimelig motløs på dette. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
27 minutter siden, jaktlykke skrev:

Jeg har følt meg så himla flau og fortvila når han skaper seg for jeg føler at jeg mislykkes big time når jeg ser reaksjonen hans.  Og løsningen der og da blir jo at jeg kjefter på Storm for ufin oppførsel og det er jo ikke særlig snilt gjort når han egentlig er usikker og redd :(

Hun som eier eurasieren sier ingenting og blir heldigvis ikke sur på meg når Storm tosker seg men jeg føler meg teit og fortvila over å ikke ha kontroll over bikkja mi.

Sist ringtrening var vi over 20 bikkjer med og det var kun denne ene han frika ut på.  De siste gangene har jeg rett og slett satt ham i bilen når den andre hunden er med for å unngå at han fyrer seg opp.

Og takk forresten for at du sier at det ikke er Storm det er noe i veien med; jeg har følt meg rimelig motløs på dette.

Bare slutt å kjeft, fortell han i stedet at det går bra - og gi han støtte i stedet ved å være lugn og ikke bry deg. Det er jo ofte her vi gjør feilen, vi fyrer - gjerne fordi vi synes vi må, og fordi vi blir flaue - men når du har en hund som kun reagerer på en hund så sier det seg selv at det ikke er noe i veien med Storm, så støtt han i stedet - oppmuntre han til å ta kontakt med deg fremfor å bry seg om eurasieren, og start på avstand - er den i ferd med å komme for nært, gå et annet sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når min hund blir tilsynelatende sinna når det kommer svære, busende, svarte hunder løpende mot oss, (stort sett bare flat'er som er glade og lekne, men de er så himla voldsomme og tar overhodet ingen signaler) så har jeg blitt ganske oppgitt og flau. Når jeg i stedet snur henne rundt meg, smiler og sier med glad stemme at "nå kommer det noen, så hyggelig, det går bra, se her, jenta mi", så går det fint. Jeg tar ansvar for ting. Jeg lar meg ikke vippe av pinnen, og ikke minst: Jeg er på lag med hunden min og sier at jeg skjønner greia, men vi fokuserer på noe annet.

Når jeg slutter å være flau over atferden og heller finner et alternativt, så blir alt så mye lettere. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamutene reagerer veldig på bcer. Smygende og stirrende bc, da blir det bråk. Ellers reagerer min ene veldig på boxere.

Andre polarhunder er favoritten. De har et så godt og tydelig språk, og det er helt tydelig at de går best overens ned de.

Min retriever likte også veldig godt polarhunder, men bcer var ikke populært.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme erfaring som @SandyEyeCandy - hvis jeg prøver å kjefte på Kuro når han synes at han må kjefte, så har det i beste fall null effekt, og i verste fall gjør det det verre. 

Hvis jeg derimot prater med blid stemme og får ham til å huske på at jeg også er her og er i godt humør og ikke stressa, så funker det mye bedre. :)

(Så må jeg innrømme at han iblant høres ut som et udyr fordi han blir glad og gira også, da, og da funker ikke den distraksjonen der, for da blir han bare gladere... :lol: Men det er jo ikke det som er deres problem.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, jaktlykke skrev:
1 time siden, Heidihj skrev:

Malamutene reagerer veldig på bcer. Smygende og stirrende bc, da blir det bråk.

Min retriever likte også veldig godt polarhunder, men bcer var ikke populært.

Og takk forresten for at du sier at det ikke er Storm det er noe i veien med; jeg har følt meg rimelig motløs på dette. 

Aner ikke hvorfor den rare siteringa kom, men i alle fall skulle jeg si at jeg er glad det ikke bare er min som synes at stirrende, smygende BC-er er teite dyr. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, den greia der er grunnen til at jeg misliker at lapphunder avles så "stramme", det står ganske klart i rasebeskrivelser at de skal være uttrykksfulle, ha bevegelige ører og bruke halen mye, min gjør det, og får mye tilbakemelding på at han er lett å lese fra både hundefolk og ikke-hundefolk. Men det er jo tegn til at de "stramme" og ubevegelige blir mer og mer poppis (ser jo flott ut i ringen), og det liker jeg ikke. Vet om ei med en unghund som har sliti masse med tilsynelatende uproviserte angrep av løsbikkjer når hun går tur med sin i bånd, og hun sier blant annet at han aldri beveger halen, den henger bare der halvveis over ryggen.

Men uansett, det ble litt på siden, jeg tror at enkelte hunder bare ikke liker hverandre, og egentlig tenker jeg det er lov, så lenge de evner å oppføre seg. Får du ham til å jobbe, ta kommandoer etc? Er det som er mest effektivt på min når han er mest opptatt av det som skjer rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5.11.2015, 13.30.53, SandyEyeCandy skrev:

En hund er ikke rasist, den tillegger ikke andre skapninger meninger eller holdninger basert på framtoning og rangerer ulike framtoninger i et verdisystem. En hund som reagerer på mennesker og hunder, reagerer på det den ikke er kjent med eller på det som oppfattes som avvikende, ubehagelig og rart. Mange opplever at hunder reagerer på noen innvandrere, men det er jo ikke fordi de menneskene ser annerledes ut, det er fordi de svært ofte kommer fra kulturer hvor omgang med hunder aldri skjer, så de har en kroppsholdning og en atferd som oppleves som rar og kanskje skummel for hunder. Det betyr ikke at hundene er rasister.

Er enig i at en ikke kan si at en hund er rasist. Men tror helt klart hunder kan reagere på hudfarge alene, eller andre ytre faktorer som skiller seg fra det den er vant med. Tror nok det er langt vanligere at de reagerer på adferd, eller en kombinasjon av utseende og adferd, fremfor bare utseende.

Dette blir litt på siden, men jeg syns det er et fint eksempel på fremmedfrykt, og at det i utgangspunktet ikke har noe med rasisme å gjøre.

Spoiler

Da jeg var rundt 2-3 år ble jeg hysterisk redd for min storesøsters (9-10 år) mørkhudete venninne som var med hjem første gang. Det var kun hudfargen jeg reagerte på, dette var en norsk jente vokst opp i et typisk norsk hjem. Klassisk eksempel på reell fremmedfrykt (som i utgangspunktet kan være er en gunstig reaksjon hos dyr og mennesker), som overhodet ikke hadde noe med rasisme å gjøre. Det ble forøvrig løst enkelt og greit i løpet av besøket, ved at min mor snakket med oss alle sammen, altså full åpenhet:) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergpinscheren min reagerer som regel ikke på noen hunder, men det er en whippetgjeng i gaten som hun virkelig hater. Det er så flaut rett og slett. Jeg har vært på hils med damen tidligere, og whippetene våres har lekt en del. Men nå er det omtrent umulig med noe som helst, dvergpinscheren har ståpels på ryggen, bjeffer sånn hysterisk hver gang (bjeffer normalt aldri på hunder vi møter på tur, eller dersom vi en sjelden gang stopper for å hilse), så det blir ikke mulig å føre en samtale. Jeg kjenner virkelig ikke hunden igjen i disse situasjonene... :| Jeg antar det er fordi hun forventer hilsing? Samtidig har vi andre vi også hilser på innimellom der hun ikke reagerer sånn.. Hun reagerer ikke sånn på noen andre whippeter. Reagerer aldri sånn på frislipp (men kan ikke slippe med denne gjengen, fordi hun faktisk blir sint på de andre hundene). :blink::hmm:

 

Den ene whippeten min kan reagere på schäfere, hun har hatt noen negative opplevelser med dem, men ingen av de andre negative opplevelsene hun har hatt har satt seg. Så jeg vet ikke... Det er kanskje bare schäferens intense væremåte, jeg vet ikke. Jeg er ikke så glad i rasen selv heller, så det er mulig det smitter over uten at jeg er klar over det.

Hun skiller også klart på hvilke hannhunder hun gidder å leke med, men dette syns jeg ikke gjør noe egentlig. Her går hun på individ.
- Hannhunder som løper bort med høy hale og høye ører får beskjed om å pelle seg vekk med en gang (hun sier fra klart og tydelig, på en rettferdig måte). Typisk får gjerne staffehanner beskjeden om å pelle seg vekk tidlig.
- Hannhunder som er høflige får både leke med henne og snuse på henne :lol: Jeg har ikke sett at hun har reagert noe anderledes på spisshunder, men vi har egentlig nesten bare møtt shiba-hanner i slike situasjoner og hun er i utgangspunktet veldig glad i pelsede små hunder. Så terskelen er nok ganske høy der :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Sun Nov 08 2015 21:37:36 GMT+0100, Aslan skrev:

Ja, den greia der er grunnen til at jeg misliker at lapphunder avles så "stramme", det står ganske klart i rasebeskrivelser at de skal være uttrykksfulle, ha bevegelige ører og bruke halen mye, min gjør det, og får mye tilbakemelding på at han er lett å lese fra både hundefolk og ikke-hundefolk. Men det er jo tegn til at de "stramme" og ubevegelige blir mer og mer poppis (ser jo flott ut i ringen), og det liker jeg ikke. Vet om ei med en unghund som har sliti masse med tilsynelatende uproviserte angrep av løsbikkjer når hun går tur med sin i bånd, og hun sier blant annet at han aldri beveger halen, den henger bare der halvveis over ryggen.

Men uansett, det ble litt på siden, jeg tror at enkelte hunder bare ikke liker hverandre, og egentlig tenker jeg det er lov, så lenge de evner å oppføre seg. Får du ham til å jobbe, ta kommandoer etc? Er det som er mest effektivt på min når han er mest opptatt av det som skjer rundt.

Der har vi vært heldige med vår FL også. Ørene er omtrent bestandig bakover i møte med mennesker og dyr, og halen går som oftest som en visp :D

 

Har forresten også hørt angående FL at de med "øyenbryn" kan andre hunder ta som at de stirrer noe voldsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg lært noe nytt i dag! 

Min svenske lapphund vil jeg påstå er uttrykksfull i stor grad. Men i møte med andre hunder er han nok ikke det. Han gjeter, ikke minst. Og han stirrer. Så vi pleier å stoppe opp, og han får et mye mer avslappa kroppsspråk, med en gang, og da går som regel de fleste passeringer veldig bra! 

Og han er ikke en typisk "logrer"! Så halen ligger for det meste på ryggen. 

Han liker ikke å passere andre spisshunder, når det er sagt.

 

IMG_8868.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dogoen reagerer på flere - mest schäfere. Han hater schäfere. Jeg er oppvokst med schäfere og skjønner ikke hvorfor...

Men han synes å elske spisshunder! - altså, han liker kanskje halekrøll? Han liker samojed, han liker japaner, han liker elghund..... Flere krøllhaler tror jeg ikke vi har rundt her.... De bikkjene er ikke spesielt lydige heller - elghunden tror jeg er roligst, de andre utagerer/bjeffer mot han. Men det spiller ingen rolle, de vil han bare hilse på.......

Staffen elsker alle. Unntatt berner sennen. Jeg tror han er glad i de og, men redd for dem (legger seg ned og demper som bare det).

Kravet her er at vi går forbi, uansett - hunden skal fokusere på meg og la meg håndtere eventuelle uoverensstemmelser. Sier ikke at det er så lett som det er sagt, men det er kravet mitt.

Staffen har for øvrig, ifølge en del andre hundefolk/hunder, et uforståelig språk, hvilket gjør andre hunder usikre. Det er godt mulig det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...