Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan finner dere hundepassere?


Recommended Posts

Skrevet

61433625.jpg.aa20970f2632f0e6544d0c1fa3eHeldigvis har mamma og pappa innsett at hundene er de eneste barnebarna jeg har tenkt å gi de, så de passer de som regel. Jeg har også noen venninner som jeg stoler på, ellers plasserer jeg de ikke hvor som helst ?

  • Like 3
Skrevet

Jeg har faktisk flust med hundepassere jeg stoler på. Oppdretter, venner, familie... Et par som er villige til å bo i leiligheten med hund og katter, til og med. Også prøver jeg å være snill og passe for andre sånn at hunden ikke er så sart for å plutselig måtte forholde seg til noe nytt uten forvarsel.

Skrevet

Vi også har flere venner som mer enn gjerne passer (familie bor langt unna, men vil passe :P ), veldig godt. Liker jo ikke å reise unna fordet, selv om Thorvald er "lett" å sette bort iogmed at han stort sett trives overalt så lenge det er folk der, og vi alltid får tilbakemelding på at han er lett å ha i hus, men det er jo betryggende at det går :) 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Dette har blitt litt problematisk for meg også etter at vi flyttet. Da bodde jo vi sammen med bestevenninnen min og vi passet hverandres hunder liksom. Ikke at jeg og kjæresten er så mye ute å farter sånn, men hvis vi skulle dratt på ferie hadde jeg hatt et problem pr dags dato. Jeg farter jo en del på stevner i helgene, og de gangene jeg bare har med en hund eller ingen (kaninstevner, evt. annet) så er det sambo som passer hundene, og det fungerer helt greit selv om jeg ikke føler det er optimalt for han er ikke like hundemennske som meg, haha. Det samme gjelder moren min, og faren min er dessverre uaktuelt pga andre i husstanden. I bunn og grunn har jeg ikke penger til kennel, men hadde jeg hatt det hadde dte vært en nødløsning for min del.

Sånn egentlig har jeg to gode venninner som jeg hadde følt meg trygg å sette de bort til, og begge to kjenner hundene mine utrolig godt og omvendt. Det er hun jeg bodde sammen med, men hun jobber fryktelig ye for tiden + har to selv og bor hos tanten sin som også har en (liten) hund. Altså det går uansett liksom, men jobben tar liksom bare overhånd og det er dårlig match. Hun andre har kanskje ikke så stor plass og 3 hunder selv (1 stor, 2 små), men 1 hund hadde kunne vært aktuell dit da sånn sett (tror begge ville blitt fr mye men har faktisk aldri spurt). Problemet her er at hun ofte er med meg når jeg selv er avgårde og trenger hundepass :lol: Så da er det ikke aktuelt at hennes samboer (som er glad i hunder men ikke noe særlig mer enn det) skal passe deres 3 + min(e). Da kan like så godt min sambo passe mine. Kunne kanskje plassert Kiska hos oppdretter, men har aldri spurt da jeg vet de har mye på gang.

Attpåtil har keg liksom et titalls kaniner som ikke er bare bare. Sambo ordner med disse også for meg, men her må jo faktisk evt. en passer enten bo hos meg for å passe de, eller dra innom hver dag. Så jeg har jo bare stelt det skikkelig i bra stand for meg selv :PGodt jeg ikke farter så mye utenom dyre-relaterte ting da.

Skrevet

Dette er det punktet jeg bekymrer meg mest til når det kommer til å ha hund igjen. Jeg har en samboer som liker å reise og hans familie er allergisk og liker ikke dyr (jeg antar de to tingene hører sammen), så der er det ikke tillatt med hund på hytten engang.

Min familie har katt og er ikke interessert i hund i det hele tatt.

Jeg har hundevenner, men de fleste har nok med sine egne. De som bare har én hund er de som har hannhunder, så der kommer løpetispe situasjonen opp siden jeg skal ha tispe.

Andre venner kunne jeg brukt, men jeg føler at det egentlig ikke er noe interesse for det. De har ofte vanskelige bosituasjoner, barn, eller annet som tar for mye av tiden.

Å byttepasse fungerer dårlig pga sambo er allergisk, men det er nok denne løsningen jeg heller mot bare at da må de vi allierer oss med ha lik rase eller tilsvarende allergivennlig rase.

Skrevet

Lengre pass med overnatting(er) tar min mor seg av, dagspass mine besteforeldre eller svigers. 

Hadde jeg ikke hatt familie eller venner jeg stolte helt på som hadde passet, hadde jeg heller ordnert privat pass enn standard kennel hvertfall.

Skrevet

Tinka er sonenhund og er hos @SiriEveline hvis vi er borte samtidig. Scilos er hos pappaen til Ane. De er så glade i hverandre at han stort sett har bodd der det siste året. Det er ulempen med privat pass. Passerne blir jo også glade i dyra våre :) Jaja, Siri var jo glad i Tinka fra før, da :P

Da vi hadde toller, brukte vi Trofast Dyrepensjonat. Fibi var ikke passbar og det var veldig greit å bruke noen profesjonelle. Hun var forøvrig alltid supersnillder og delte bur med en dachs en sommer og gikk flokkturer løs :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...