Utstilling

[LiLi]

Har du mange BIS/gruppeplasseringer med raser av liten populasjon, siden du uttaler deg med erfaring, i følge det du skriver? Vet du hvor stort det egentlig er det jeg har fortalt om i flere innlegg nå?

Jeg har bare to gruppeplasseringer, men en relativt utbredt rase, så akkurat det har jeg ingen erfaring med overhodet. Og det har jeg da heller ikke påstått. Jeg snakket på generell basis, ikke spesielt for raser av liten populasjon.

Men jeg mener fortsatt, at hundens evne til å showe og handlers evne til å vise hunden er viktig i BIS-ringen. Samspill mellom handler og hund har mye å si her, sammen med hundens andre kvaliteter. Hunder som har kommet seg videre til BIG og BIS skal jo også ha gjort seg fortjent til det. Men jeg mener at her går det mye på inntrykket av ekvipasjen og av dommerens egen oppfatning av hva som er flott og se på.

For meg betyr det mer at en hund har gjort det bra i sin rase, enn at den har gjort det bra i BIG og BIS, fordi der har de egentlig ikke grunnlag for å konkurrere sammen. Det er altfor vanskelig å skulle sammenligne totalt forskjellige raser og bedømme hvem av dem som er best i forhold til sin egen rasestandard. Der er det SHOW det går på!

[Aud Stokman]

Har aldri syntes utstilling var noe stas jeg. Løpe rudt å jåle seg liksom. Men etter Frisbee kom i hus har jeg lyst til å prøve litt mere jeg også. Nettopp fordi jeg er så fersk, og jeg lærer masse av andre utstillere og fordi jeg selv ikke føler meg i stand til å bedømme han eksteriør.

Den dagen du gjør det virkelig supert på utstilling, kan jeg love deg at du synes det er gøy. Ikke vet jeg om jeg ser jålete ut på utstilling, men jeg har jo iført meg pent tøy da, av respekt for dommeren, ikke minst. Og så ser det jo bra ut når man er pent kledd. Men andre får uttale seg om jeg ser jålete ut eller ikke.

[LiLi]

utstilling er etter min mening et rent misseshow hvor -uansett hvor mye "vinnerene"påstår at det er det indre som teller,alt som teller er innpakningen.

Skrev jeg.Jeg skrev ikke at de som driver med utstilling ikke bryr seg om de indre kvalitetene

Jeg har vært på veldig få utstillinger men jeg har allerede sett fryktelig mange ilske utstillingshunder.Spesiellt de små desverre.Men også noen ikke helt stødige av min egen rase som har fått fin rød sløyfe når dommeren endelig larte å få kjent litt på pelsen.Jeg kommer aldri til å kjøpe hund utelukkende etter utstillingstitler etter det lille jeg har sett,men det skader jo ikke at mor og far er rasetypiske.Hva med å ha med en MH i vurderingen?At alle hunder som skal stilles må gjennomgå en slags mentalvurdering?Unasett rase!Det hadde vært festlig det!

Hmm, jeg skjønner fortsatt ikke

Ja, det er dessverre det, men som sagt, så er det også en del dommere som ikke tolererer slikt, og andre igjen som gjør det.

Helt enig i det med å ikke kjøpe hund kun etter utstillingstitler, det kommer heller aldri jeg til å gjøre. Men det skader liksom ikke med en champion-tittel heller da.

Kan ikke du utvikle en slik MH da? Hadde jo vært kjekt det!

[Lotta]

Nå vet ikke jeg hvor bevandret du er i utstillinger, men en hund som har blitt Best In Show 2 ganger på et år, den har altså slått alle hundene som var med på de to utstillingene. Og det var ikke akkurat små klubbutstillinger. Og når man oppnår flotte gruppeplasseringer så har man slått utrolig mange da også av mange forskjellige raser. Da hun ble beste KSS hund for 2. år på rad, så har hun også slått ganske mange individer av de rasene som er tilsluttet KSS. Dette er en gruppe 2 rase, og der er det veldig mange raser. Så bare det å plassere seg i gruppe 2, er unikt i verdenssammenheng med denne meget sjeldne rasen. Dette har ingenting å gjøre med at det er en rase av liten populasjon man stiller. Den er vel heller lite interessant for de fleste dommere, da de fleste kan svært lite om rasen, og det er kun helt unike eksemplarer som klarer noe tilsvarende som dette jeg forteller om her, nettop fordi den er en så sjelden rase. Selvfølgelig forteller dette at nevnte hund er en helt spesielt vakker hund, hvis ikke får den ikke den premieringen som jeg nevnte.

Jeg gjentar, når man vinner/plasserer seg i gruppa/BIS, så spiller det ingen rolle hvor mange hunden vant over i rasen.

Hvorfor er folk så ophengt i hvor mange som stilte under rasebedømmingen når en hund av liten populasjon presterer å få 2xBIS, 10 flotte gruppeplasseringer i løpet av 1 år, og ble beste KSS hund for 2. år på rad? Er det så vanskelig å forstå at da spiller det ingen rolle hvor mange man slo under rasebedømmingen?

Aud, ser du ikke at du motsier deg selv?! Her i sted sa du at en hund som hadde oppnådd å bli champion med en rase som det bare dukker opp noen få eksemplarer av ikke er noe å skryte av...

Alle som har vært med i utstillingssirkuset en stund vet at BIG- og BIS-konkurranser er show, og bare show. De sier fint lite om en hunds kvaliteter utover showmanship, pelskvalitet, showbevegelser og handling. Å bli plassert i gruppefinalen med en stor og hårete hund av en sjelden rase som har showige bevegelser og viser seg flott er ingen stor kunst. Tidlig på 80-tallet ble en KSS-hund (engelskimportert pyreneer) plassert i grupper og bis hver eneste helg - raseentusiastene ga ikke særlig mye for ham, men allrounddommerne som dømmer finalene elsket ham... Hvorfor? Fordi han travet rundt i 180 som en schæfer. Skal pyreenere ha bevegelser som en schæfer? Nei - men det ser jo fantastisk ut i ringen... Hvitt og stort og masse pels var det og...

- Å vinne mye med en rase som er så sjelden at de færreste dommere kan ha særlig kunnskap om dem, ha sett særlig mange eller ha dyptgående kunnskap om rasen synes ikke JEG personlig er noe å skryte av. Sjansen for at dommeren skal ha sett mer enn 10 eks av arten er jo minimal...

[Mud]

Hmm, jeg skjønner fortsatt ikke

Ja, det er dessverre det, men som sagt, så er det også en del dommere som ikke tolererer slikt, og andre igjen som gjør det.

Helt enig i det med å ikke kjøpe hund kun etter utstillingstitler, det kommer heller aldri jeg til å gjøre. Men det skader liksom ikke med en champion-tittel heller da.

Kan ikke du utvikle en slik MH da? Hadde jo vært kjekt det!

Ok.Prøve å forklare(utrykker meg visst litt dårlig)

Alt dsom vurderes på en utstilling er utseendet på hunden.(bortsett i de få tilfellene hvor sinte/redde hunder blir sendt ut døren)Ganske likt et misseshow

[Aud Stokman]

Nå er jeg en enkel sjel da, og gleder meg over de titlene mine hunder har oppnådd, selv om det ikke gjør min hund eksteriørt bedre enn FØR hun fikk dem .

Dvs det er spesielt TO titler jeg er særs fornøyd med - og det er INT UCH og S UCH på minstejenta. Ikke det at det er så uhyre stor konkurranse om certene i Sverige (men veldig stor om CACIB) - men det stilles nemlig krav om bruksmerittering før man kan få disse titlene på min rase. Gjennom disse titlene bevises at hunden har en viss bruksevne også, og ikke bare er pen :-). Om det er hunden som er et naturtalent eller JEG som er uhyre flink til å trene hund skal jeg ikke si (hahahha), men vi har iallefall greid kravene, og DET liker jeg .

Jeg prøver igjen, jeg skrev dette innlegget i stad, men det ble visst borte.

Du har all mulig grunn til å føle deg stolt Siri!

[LiLi]

Der sa du noe Lotta!

[LiLi]

Ok.Prøve å forklare(utrykker meg visst litt dårlig)

Alt dsom vurderes på en utstilling er utseendet på hunden.(bortsett i de få tilfellene hvor sinte/redde hunder blir sendt ut døren)Ganske likt et misseshow

Ja, okei, nå forstod jeg det

Altså du sier ikke at "vinnerne" ikke bryr seg om annet enn utseendet, men du sier at på utstilling er det kun utseendet som blir bedømt. Am I right?

Men har du ikke sett på misseshow du da? Du vet vel at alle misser skal redde både sultne barn i Afrika, redde jordkloden fra verdens undergang og mere til? Hehe

[Aud Stokman]

Aud, ser du ikke at du motsier deg selv?! Her i sted sa du at en hund som hadde oppnådd å bli champion med en rase som det bare dukker opp noen få eksemplarer av ikke er noe å skryte av...

Alle som har vært med i utstillingssirkuset en stund vet at BIG- og BIS-konkurranser er show, og bare show. De sier fint lite om en hunds kvaliteter utover showmanship, pelskvalitet, showbevegelser og handling. Å bli plassert i gruppefinalen med en stor og hårete hund av en sjelden rase som har showige bevegelser og viser seg flott er ingen stor kunst.

- Å vinne mye med en rase som er så sjelden at de færreste dommere kan ha særlig kunnskap om dem, ha sett særlig mange eller ha dyptgående kunnskap om rasen synes ikke JEG personlig er noe å skryte av. Sjansen for at dommeren skal ha sett mer enn 10 eks av arten er jo minimal...

Nei, jeg motsier ikke meg selv, men hvordan jeg skal få deg til å skjønne budskapet vet jeg ikke.

Å bli Nuch med en rase med liten populasjon er ikke noe veldig stort. Som regel har man da bare slått en eller to, noen ganger bare konkurrert med seg selv. Når man blir BIS så har man slått mange hundre hunder, ja noen ganger flere tusen. Når man får flotte gruppeplasseringer i en stor gruppe som gruppe 2 er, så har man som regel slått flere hundre hunder.

Dette er ikke sammenlignbart med å bli Nuch med et eksemplar av samme rasen. Det er først når man har noe mere å skilte med at man har noe å virkelig være stolt av. Særlig når det er ens eget oppdrett.

For å oppnå disse resultatene som jeg har med Grommisen så må man stille for dommere som kan rasen, hvis ikke oppnår man ikke disse resultatene. Så enkelt er det. Så disse resultatene er altså ikke oppnådd når jeg har stilt for dommere som kan svært lite om rasen, de er oppnådd når jeg har stilt for dommere som er spesialister på molosseerrasene.

[Siri]

Du har all mulig grunn til å føle deg stolt Siri!

Hehehe.. jeg er

[LiLi]

Nei, jeg motsier ikke meg selv, men hvordan jeg skal få deg til å skjønne budskapet vet jeg ikke.

Å bli Nuch med en rase med liten populasjon er ikke noe veldig stort. Som regel har man da bare slått en eller to, noen ganger bare konkurrert med seg selv. Når man blir BIS så har man slått mange hundre hunder, ja noen ganger flere tusen. Når man får flotte gruppeplasseringer i en stor gruppe som gruppe 2 er, så har man som regel slått flere hundre hunder.

Dette er ikke sammenlignbart med å bli Nuch med et eksemplar av samme rasen. Det er først når man har noe mere å skilte med at man har noe å virkelig være stolt av. Særlig når det er ens eget oppdrett.

For å oppnå disse resultatene som jeg har med Grommisen så må man stille for dommere som kan rasen, hvis ikke oppnår man ikke disse resultatene. Så enkelt er det. Så disse resultatene er altså ikke oppnådd når jeg har stilt for dommere som kan svært lite om rasen, de er oppnådd når jeg har stilt for dommere som er spesialister på molosseerrasene.

Man kan skryte av at man er god til å showe, ja!

[Lotta]

Det var nettopp det jeg prøvde å si, hehe. Det at det ofte er de uerfarne som drar på de 200 utstillingene, og ikke de mer drevne oppdretterne.

Mener du at titler overhodet ikke har noen betydning?

Ville du ikke brydd deg en døyt om at en hund hadde vært på 200 utstillinger uten å få hverken cert eller ck? Jeg ville i alle fall funnet det betenkelig, og ville neppe kjøpt valp etter en slik hund.

Ja, det mener jeg! I min rase har det vært noen storvinnere gjennom årene - jeg ville ikke hatt dem (eller avkommene deres) om de ble kasta etter meg... Typen tiltaler meg overhode ikke, og de har eksteriøre feil som jeg ikke hadde orket å gå å se på i min egen stue dag etter dag...

En skal være klar over at det å vinne en gang eller to ofte fører til at man vinner en gang eller 20 til, noen ganger vil oppdrettere som klarer DET blir toneangivende og sette sitt preg på rasen, gjerne langt mer enn hva godt er - typer setter seg og "man" får en oppfatning av at det er "slik" rasen skal se ut... Det er langt fra alltid at slik utvikling er til det beste - og ganske ofte vil slike "vellykkede" oppdrettere være så fornøyde med sin egen suksess at de innavler og linjeavler til sånne ekstreme nivåer at det er kul umulig å "forandre" type/korrigere kurs underveis.

Mange virkelig betydningsfulle avlshunder har aldri sett innsiden av en utstillingsring, de kan ha vært skadet i ungdommen, f eks - eller eierne kan ha mindre god råd og ikke fått reist så mye som konkurrentene.

Jeg vet nøyaktig hvilke hunder jeg liker, hvorfor jeg liker dem, og hvilke jeg ikke liker... Hva en eller annen allrounddommer måtte mene som har fått godkjenning for å dømme rasen gjennom direkteautorisasjon interesserer meg faktisk midt på ryggen!

[Aud Stokman]

Man kan skryte av at man er god til å showe, ja!

Nå vet ikke jeg om du har sett meg, men jeg kan garantere deg, kroppen min egner seg dårlig til showing.

Dessuten så synes jeg det virker som om du prøver å frata meg noe av gleden over de flotte utstillingsresultatene på min selvoppdrettede og meget flotte Kaukasiake Ovcharka, Grommisen. Vær så snill å ikke å prøve å bagatellisere disse flotte resultatene. Du vet det, at når dommerne kommer bort til meg etter utstillingen og spør hvordan i all verden jeg har klart å oppdrette så flotte K.O'er, som er så jevne og typelike, så er det ikke bare skryt fordi de er mine hunder, fra min side. Det er tydeligvis mange som har lagt merke til den meget gode kvaliteten på hundene.

Kan dere ikke heller glede dere litt med meg da? Det er lov å være hyggelig på dette forumet også.

[LiLi]

Nå vet ikke jeg om du har sett meg, men jeg kan garantere deg, kroppen min egner seg dårlig til showing.

Dessuten så synes jeg det virker som om du prøver å frata meg noe av gleden over de flotte utstillingsresultatene på min selvoppdrettede og meget flotte Kaukasiake Ovcharka, Grommisen. Vær så snill å ikke å prøve å bagatellisere disse flotte resultatene. Du vet det, at når dommerne kommer bort til meg etter utstillingen og spør hvordan i all verden jeg har klart å oppdrette så flotte K.O'er, som er så jevne og typelike, så er det ikke bare skryt fordi de er mine hunder, fra min side. Det er tydeligvis mange som har lagt merke til den meget gode kvaliteten på hundene.

Kan dere ikke heller glede dere litt med meg da? Det er lov å være hyggelig på dette forumet også.

Ja, selvfølgelig Beklager, det var ikke min hensikt!

Du har selvfølgelig all grunn til å være stolt, og det vet jeg du er

Det er en flott prestasjon!

Jeg har nok ikke sett deg nei, så det vet jeg ingenting om. Men jeg er heller ikke så sikker på om menneskekroppen har så stor innvirkning på hvor godt man shower?

Jeg har i alle fall sett flere ganger at de som vinner BIS, de SHOWER, så det lyser og skinner av dem! Det er sånn at selv jeg kan se at de bør vinne, selv om jeg ikke har noe særlig peiling på raser utover min egen. Og jammen har jeg rett, gang på gang, og jeg tviler meget sterkt på at det har noe med min rasekjennskap å gjøre.

[Lotta]

Nei, jeg motsier ikke meg selv, men hvordan jeg skal få deg til å skjønne budskapet vet jeg ikke.

Å bli Nuch med en rase med liten populasjon er ikke noe veldig stort. Som regel har man da bare slått en eller to, noen ganger bare konkurrert med seg selv. Når man blir BIS så har man slått mange hundre hunder, ja noen ganger flere tusen. Når man får flotte gruppeplasseringer i en stor gruppe som gruppe 2 er, så har man som regel slått flere hundre hunder.

Dette er ikke sammenlignbart med å bli Nuch med et eksemplar av samme rasen. Det er først når man har noe mere å skilte med at man har noe å virkelig være stolt av. Særlig når det er ens eget oppdrett.

For å oppnå disse resultatene som jeg har med Grommisen så må man stille for dommere som kan rasen, hvis ikke oppnår man ikke disse resultatene. Så enkelt er det. Så disse resultatene er altså ikke oppnådd når jeg har stilt for dommere som kan svært lite om rasen, de er oppnådd når jeg har stilt for dommere som er spesialister på molosseerrasene.

- Hvis du med å "få meg til å skjønne budskapet" egentlig mener å si "hvordan jeg skal få deg til å ta bølgen for resultatene mine og si at jeg har en fin hund fordi den har vunnet 2 x bis og blitt gruppeplassert noen ganger" så må ile til og anbefale deg å ikke holde pusten mens du venter. DET kommer nemlig ikke til å skje på denne siden av et milleniumskifte.

Det er hyggelig at du er stolt av resultatene til din egenoppdrettede hund. Imidlertid tror jeg du skal lete lenge for finne garvede utstillere som blir imponert av bis- og big-plasseringer. De fleste av oss innser at det er show, og at det er i raseringen den interessante delen av vurderingen foregår, fordi det er der man treffer dommere som skal ha spesiell kunnskap om rasen, det er der man konkurrerer med mer eller mindre gode eksemplarer av samme rase, og det er der man vurderes i forhold til rasens skrevne standard. Alle andre forstår jo at det er vanskelig å sammenligne en festklippet puddel med en krohmforländer, og at i showets navn er lettere å sette opp den hunden som er mest "showig".

Jeg har ingen formening om din hund, har aldri sett den, er ingen ekspert på rasen og har ingen personlig formening - imidlertid er jeg sterkt uenig i prinsippet ditt og mener at big og bis plasseringer BARE er interessante som reklame for amatører og valpekjøpere, og sier fint lite om hunden as it is.

At en dommer er ekspert på en rasegruppe gjør ham ikke til særlig kunnskapsrik om EN RASE. Det er jo nettopp i innsikten og kunnskapen om EN rase han kan avgjøre om dette individet er eksepsjonelt bra - som pyreneereksempelet viser, man skal vite at en pyreneer skal ha rullende gange og se ut som om den kan dra til i en skikkelig spurt for å vite at det ikke er spesielt ønskelig at den freser rundt som en brukshund i ringen.

For ordnes skyld legger jeg til at jeg diskuterer på et rent prinsippielt grunnlag. Hunden din har jeg ingen oppfatning om, som sagt.

[LiLi]

Ja, det mener jeg! I min rase har det vært noen storvinnere gjennom årene - jeg ville ikke hatt dem (eller avkommene deres) om de ble kasta etter meg... Typen tiltaler meg overhode ikke, og de har eksteriøre feil som jeg ikke hadde orket å gå å se på i min egen stue dag etter dag...

En skal være klar over at det å vinne en gang eller to ofte fører til at man vinner en gang eller 20 til, noen ganger vil oppdrettere som klarer DET blir toneangivende og sette sitt preg på rasen, gjerne langt mer enn hva godt er - typer setter seg og "man" får en oppfatning av at det er "slik" rasen skal se ut... Det er langt fra alltid at slik utvikling er til det beste - og ganske ofte vil slike "vellykkede" oppdrettere være så fornøyde med sin egen suksess at de innavler og linjeavler til sånne ekstreme nivåer at det er kul umulig å "forandre" type/korrigere kurs underveis.

Mange virkelig betydningsfulle avlshunder har aldri sett innsiden av en utstillingsring, de kan ha vært skadet i ungdommen, f eks - eller eierne kan ha mindre god råd og ikke fått reist så mye som konkurrentene.

Jeg vet nøyaktig hvilke hunder jeg liker, hvorfor jeg liker dem, og hvilke jeg ikke liker... Hva en eller annen allrounddommer måtte mene som har fått godkjenning for å dømme rasen gjennom direkteautorisasjon interesserer meg faktisk midt på ryggen!

Men se det andre veien da. At en hund hadde vært på 200 utstillinger, men allikevel aldri blitt premiert. Da må det vel være noe galt et sted? Selvfølgelig kan det være en helt håpløs handler, som stiller med skitten hund som ikke kan løpe, men det er vel vanligvis ikke det.

[LiLi]

The show must go on...

[LiLi]

- Hvis du med å "få meg til å skjønne budskapet" egentlig mener å si "hvordan jeg skal få deg til å ta bølgen for resultatene mine og si at jeg har en fin hund fordi den har vunnet 2 x bis og blitt gruppeplassert noen ganger" så må ile til og anbefale deg å ikke holde pusten mens du venter. DET kommer nemlig ikke til å skje på denne siden av et milleniumskifte.

Det er hyggelig at du er stolt av resultatene til din egenoppdrettede hund. Imidlertid tror jeg du skal lete lenge for finne garvede utstillere som blir imponert av bis- og big-plasseringer. De fleste av oss innser at det er show, og at det er i raseringen den interessante delen av vurderingen foregår, fordi det er der man treffer dommere som skal ha spesiell kunnskap om rasen, det er der man konkurrerer med mer eller mindre gode eksemplarer av samme rase, og det er der man vurderes i forhold til rasens skrevne standard. Alle andre forstår jo at det er vanskelig å sammenligne en festklippet puddel med en krohmforländer, og at i showets navn er lettere å sette opp den hunden som er mest "showig".

Jeg har ingen formening om din hund, har aldri sett den, er ingen ekspert på rasen og har ingen personlig formening - imidlertid er jeg sterkt uenig i prinsippet ditt og mener at big og bis plasseringer BARE er interessante som reklame for amatører og valpekjøpere, og sier fint lite om hunden as it is.

At en dommer er ekspert på en rasegruppe gjør ham ikke til særlig kunnskapsrik om EN RASE. Det er jo nettopp i innsikten og kunnskapen om EN rase han kan avgjøre om dette individet er eksepsjonelt bra - som pyreneereksempelet viser, man skal vite at en pyreneer skal ha rullende gange og se ut som om den kan dra til i en skikkelig spurt for å vite at det ikke er spesielt ønskelig at den freser rundt som en brukshund i ringen.

For ordnes skyld legger jeg til at jeg diskuterer på et rent prinsippielt grunnlag. Hunden din har jeg ingen oppfatning om, som sagt.

Puh, godt å høre Begynte å lure på om jeg var helt ute å kjøre her nå

[Argyr]

At en dommer er ekspert på en rasegruppe gjør ham ikke til særlig kunnskapsrik om EN RASE. Det er jo nettopp i innsikten og kunnskapen om EN rase han kan avgjøre om dette individet er eksepsjonelt bra - som pyreneereksempelet viser, man skal vite at en pyreneer skal ha rullende gange og se ut som om den kan dra til i en skikkelig spurt for å vite at det ikke er spesielt ønskelig at den freser rundt som en brukshund i ringen.

Jeg er så teit at jeg ikke klarer å se for meg hvordan beskrivelsene arter seg i virkeligheten, og lurer på om det finnes en mer lettforståelig forklaring på "rullende gange" og "fresing"?

Og nei, jeg prøver ikke å være spydig (men jeg måtte flire litt av "frese"-kommentaren).

[Lotta]

Men se det andre veien da. At en hund hadde vært på 200 utstillinger, men allikevel aldri blitt premiert. Da må det vel være noe galt et sted? Selvfølgelig kan det være en helt håpløs handler, som stiller med skitten hund som ikke kan løpe, men det er vel vanligvis ikke det.

Spørsmålet ditt er så urealistisk så jeg synes det er vanskelig å svare, så jeg prøver "ad omveier":

1) Hadde det vært min egen rase som jeg kan godt og føler jeg vet endel om - så ville ikke utstillingsresultater betydd noe uansett.

2) Skulle jeg hatt en ny hund av en rase jeg ikke kan ville jeg forsøkt å lære av så mange som mulig før kjøpet, sett på hunder, studert stamtavler og funnet ut hva jeg likte, og hvorfor - om avlshunden aldri var stilt ut eller hadde vært vist noen ganger uten å bli plassert så ville jeg notert det - og gitt blanke.

Jeg har sett så mange dårlige hunder vinne så mye så mange ganger, at utstillingsseire betyr minimalt. Både egne og andres.

[Aud Stokman]

Jeg har sett så mange dårlige hunder vinne så mye så mange ganger, at utstillingsseire betyr minimalt. Både egne og andres.

Og jeg er såå barnslig at jeg er stolt over de flotte resultatene mine.

Men jeg er enig med deg i at mange ganger så vinner feil hunder.

For meg spiller det ingen rolle hvem som eier hunden som vinner, bare det er riktig hund som vinner. Skjønner?

[LiLi]

Spørsmålet ditt er så urealistisk så jeg synes det er vanskelig å svare, så jeg prøver "ad omveier":

1) Hadde det vært min egen rase som jeg kan godt og føler jeg vet endel om - så ville ikke utstillingsresultater betydd noe uansett.

2) Skulle jeg hatt en ny hund av en rase jeg ikke kan ville jeg forsøkt å lære av så mange som mulig før kjøpet, sett på hunder, studert stamtavler og funnet ut hva jeg likte, og hvorfor - om avlshunden aldri var stilt ut eller hadde vært vist noen ganger uten å bli plassert så ville jeg notert det - og gitt blanke.

Jeg har sett så mange dårlige hunder vinne så mye så mange ganger, at utstillingsseire betyr minimalt. Både egne og andres.

Vil bare si vel formulert og vel svart! "Spørsmålet ditt er så urealistisk så jeg synes det er vanskelig å svare" ikke "Spørsmålet ditt er så teit så jeg ikke gidder å svare" eller noe i den duren. På denne måten slipper noen å føle seg halshugget, og ingen burde sålangt ha problemer med denne typen diskusjoner, mener jeg.

Tilbake til saken, ja, det er vel ikke stort mer å si om den, annet enn at du har forklart deg godt (sånn at til og med jeg forstår det)

[Aud Stokman]

Jeg er så teit at jeg ikke klarer å se for meg hvordan beskrivelsene arter seg i virkeligheten, og lurer på om det finnes en mer lettforståelig forklaring på "rullende gange" og "fresing"?

Og nei, jeg prøver ikke å være spydig (men jeg måtte flire litt av "frese"-kommentaren).

Frese vil jeg vel oversette som rase rundt, altså med full fart. Rullende gange, ja hvordan forklarer man det, tunge, veivinnende bevegelser. Men det med rullende vet jeg ikke helt hvordan jeg skal sette et synonym på. Men tunge bevegelser er viktige, den skal altså ikke bevege seg som en viss faraohund, som nesten ikke har bena i bakken, men det har jo ikke handleren heller, så de passer sikkert bra sammen.

Det er ikke alltid like lett å sette ord på alle ting.

[Argyr]

Frese vil jeg vel oversette som rase rundt, altså med full fart. Rullende gange, ja hvordan forklarer man det, tunge, veivinnende bevegelser. Men det med rullende vet jeg ikke helt hvordan jeg skal sette et synonym på. Men tunge bevegelser er viktige, den skal altså ikke bevege seg som en viss faraohund, som nesten ikke har bena i bakken, men det har jo ikke handleren heller, så de passer sikkert bra sammen.

Det er ikke alltid like lett å sette ord på alle ting.

Men det er vel gjerne handleren som bestemmer hastighet?

Må vel ha vært enten sprinter eller hale denne pyreneer-handleren da (med hale mener jeg noe som henger på slep etter hunden).

Kan vel egentlig ikke se for meg en stor, tung hund som "freser rundt" jeg da, men kanskje det betyr at jeg bare har sett rasetypiske hunder?

Når det gjelder ganglag, kan vel dette ha noe å si for helse og sunnhet også?

At en hund som har "feil" ganglag ofte har et problem et sted, som forårsaker det?

[Aud Stokman]

Men det er vel gjerne handleren som bestemmer hastighet?

Må vel ha vært enten sprinter eller hale denne pyreneer-handleren da (med hale mener jeg noe som henger på slep etter hunden).

Kan vel egentlig ikke se for meg en stor, tung hund som "freser rundt" jeg da, men kanskje det betyr at jeg bare har sett rasetypiske hunder?

Når det gjelder ganglag, kan vel dette ha noe å si for helse og sunnhet også?

At en hund som har "feil" ganglag ofte har et problem et sted, som forårsaker det?

Normalt er det handleren som bestemmer tempoet, jeg gjør i hvertfall det.

Selvfølgelig har du sett rasetypiske hunder, du har jo sett mine.

En hund som har dårlig rasetypisk gange har som regel et problem enten med eksteriøret eller med ledd, sener eller muskler. Ja, eksteriøret kan jo være en del av dette også.

Klart feil ganglag har mye å si for sunnheten, og da spiller det lliten rolle om den f.eks. er HD/AA fri.