Gå til innhold
Hundesonen.no

Når barn er slemme mot hunder


Tempus
 Share

Recommended Posts

På 26. oktober 2015 at 10:38 PM, Lene_S skrev:

Ære være deg for det! Dessverre så er det langt fra alle foreldre nå for tiden som takler at andre irettesetter de små englene deres. Jeg jobbet i dyrebutikk, og fikk så hatten passa av foreldre flere ganger når jeg snakket rolig og behersket, om enn bestemt, til de små gullklumpene, og ba dem om å slutte å banke på akvarier, fôre hamstere med pommes frites, eller putte fingra inn til fuglene. Samme foreldre hadde forøvrig gjerne null skrupler med å la ungen bli igjen alene i dyrebutikken mens de selv koste seg med lørdagshandelen. Foreldre er rare dyr, spør du meg :P

Jeg har observert det samme som deg i dyrebutikker. For noen år siden var det en dame som i følge med en liten gullklump på 6-7 år var innom en av de lokale dyrebutikkene. Englebarnet hadde med seg en tykk pinne, som han vekselsvis slo på burene med/ stakk inn i burene. Den snille og svært pedagogiske damen satte seg ned og forklarte med verdens mildeste stemme ; 'Nei, du må ikke gjøre sånn vet du, du bør ikke slå på burene med pinnen'. Hørte den lille engelen etter? Selv etter flere repetisjoner? Stor var  min overraskelse da gullklumpen totalt ignorerte den pedagogisk riktige metoden..Derimot stoppet han da jeg ga han tydelig beskjed om at slikt var totalt uakseptabelt. Uten og brøle men klart og tydelig! Tante Dill ble jo såklart fornærmet og jeg er sikker på at englebassen måtte gå til psykolog i årevis etter en slik grusom opplevelse..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er ikke mye nådig om jeg opplever at unger (eller voksne) er slemme mot dyr, men så bruker jeg litt tid nesten hver dag på å lære dem og hilse pent og lese atferd, så jeg føler jeg veier opp der.

Jeg er fortsatt imponert over at folk vet akkurat hvordan man reagerer i en slik situasjon, jeg, og at man greier å være sånn superpedagogisk og "voksen" når man ser at noen plutselig plager bikkja...

Sa du dette foran en 3-4 åring? At han ikke er snill? Så hva gjør man når voksne oppfører seg stygt mot barn lurer jeg på da? For det gjorde du. En 3-4 åring er ikke ansvarlig for det de gjør, det er

På 27. oktober 2015 at 11:55 AM, Tuvane skrev:

 

 

 

 

 

På 27. oktober 2015 at 11:55 AM, Tuvane skrev:

Velger man å få barn, så må man også ta ansvar for dem og deres oppførsel, og bedriver man fri barneoppdragelse og ungene er drittunger, så må man nesten forvente at de som blir utsatt for ufin oppførsel sier i fra, og det er ikke sikkert at de har samme syn på oppdragelse som det man har selv, ei heller at de har noe som helst kunnskap om barn og deres utviklingsnivå. Er de i tillegg ekstremt irriterte på barna kan det også hende at de brøler og sier ting du ikke ønsker at barna skal høre.

Amen!  Problemet er at nå til dags, så er det ikke foreldrenes oppgave å oppdra barna. Det er skolens ansvar.. Det er også samfunnets ansvar å ta hensyn til ens barn på alle mulige måter, går noe galt, så gud forby at det er foreldrenes ansvar! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.10.2015 at 3:58 PM, Siri skrev:

Jeg er fortsatt imponert over at folk vet akkurat hvordan man reagerer i en slik situasjon, jeg, og at man greier å være sånn superpedagogisk og "voksen" når man ser at noen plutselig plager bikkja... jeg aner ikke hvordan jeg hadde reagert, men jeg hadde neppe verken satt meg ned og tatt "den lange samtalen" med en unge som antakelig ikke forstod en pøkk av det eller vært så åndsnærværende at jeg hadde tatt samtalen med foreldrene..

Signeres!

Jeg hadde nok reagert uten å tenke meg særlig om selv. Akkurat hva jeg hadde sagt, det vet jeg ikke. Men når det kommer til hundene mine så reagerer jeg alltid kraftig når noen er stygge mot dem, mye kraftigere enn jeg ville reagert når det gjaldt noe annet. Det føles ut som et instinkt hos meg. 

Jeg var veldig sjenert før og snakket veldig lavt. Men da vi en gang møtte på noen russ på en strand, som plutselig prøvde å løfte Blondie etter selen, da tenkte jeg ikke før jeg skrek "SETT NED HUNDEN MIN MED EN GANG!". Det ville jeg til vanlig ellers aldri turt å gjøre, men det kom ut helt automatisk uten at jeg tenkte en gang. Dette var jo voksne folk, men poenget her er at reaksjonen min kom uten at jeg klarte å tenke over det en gang. De satt selvsagt hunden ned og så noe overrasket ut over min kraftige reaksjon :P Litt sånn betuttet småfulle ungdommer. 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på hvor alle de ufordragelige ungene er... jeg er i et miljø der jeg til stadighet omgås mange andre barn, i alle aldre, og har med hund. Og har til gode å treffe slemme barn...
I dag, feks, tok jeg med Lotta og trente mens datteren min spillte fotball. Mens vi stod et lite stykke utenfor banen og trente lydighet kom to små jenter på ca 4 - 5 år og spurte pent om å få klappe. Akkurat da svarte jeg "nei det passer ikke akkurat nå". Og de tok det helt pent - lekte bare videre med sitt...
Jeg har til gode å treffe barn som er slemme mot hundene mine. Og jeg treffer på mange barn nesten daglig.
Barn under 4 år har ikke fått utviklet evnen til moral, og de kan derfor finne på mye rart. Men SLEMME er de ikke. Så små barn har man argusøyne på i omgang med hund. Og styrer hele seansen. Trenger ikke engang involvere foreldrene da..
Hvorfor gjøre ting vanskeligere enn det er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare svare for meg selv; jeg treffer mange barn/unge daglig og de fleste er helt ok. Alt i fra 'du kan flytte inn hos meg' til tolererbare. Unntak finnes dog.. Siden tråden handler om slemme barn( og ja, de finnes) så er det vel ikke så merkelig at det er de som blir trukket frem her? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant nok, det gjelder vel forsåvidt for voksne også. Nå kommer det jo litt an på hvordan man definerer slem også.. 'Barn' er jo også et vidt begrep og man må jo bli enig om definisjonen før man diskuterer :) At barn som er litt eldre  enn i TS eksempel kan være/ oppføre seg direkte ondskapsfullt, er det vel få som kan benekte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir stadig overrasket over at hundefolk, som er ganske opptatt av riktig sosialisering og miljøtrening av valper, og at de skal få en rettferdig oppdragelse, med forholdsvis mange på "du kan ikke si nei til hunden din, for da blir den ødelagt for livet"-siden, syns det er helt greit å brøle til småunger. Ikke noe klikkertrening og pølsetanter når det kommer til unger nei, da er det helt greit å oppdra med straff. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg blir stadig overrasket over at hundefolk, som er ganske opptatt av riktig sosialisering og miljøtrening av valper, og at de skal få en rettferdig oppdragelse, med forholdsvis mange på "du kan ikke si nei til hunden din, for da blir den ødelagt for livet"-siden, syns det er helt greit å brøle til småunger. Ikke noe klikkertrening og pølsetanter når det kommer til unger nei, da er det helt greit å oppdra med straff. 

Sånn føler jeg det er generelt. Man har gjerne en klar filosofi for hvordan man vil oppdra hunden, f.eks. så positivt som mulig, men denne tankegangen faller ofte bort i samhandling med andre mennesker osv.

Vi har nettopp hatt masse om atferdsanalyse på skolen, og han som foreleser er veldig flink og kan mye. Han fronter bruk av positiv forsterkning når man snakker å lære barn ønskelige atferder og ikke bruke positiv straff/negativ forsterkning. Likevel, så er tilbakemeldingene på skriftlige oppgaver vi leverer inn til han nesten utelukkende negativt vurdert, hvor han trekker fram alt som er feil og ikke sier så mye om hva som er rett. Man må ofte sjekke to ganger for om han faktisk godkjente oppgaven eller ikke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

2ne; det finnes da vel nyanser mellom spanskrør og fri oppdragelse? Forøvrig tror jeg muligens vel så mange barn/ unge har tatt skade av 'pølseoppdragelse' som de som har hatt strammere tøyler, så og si.. 

At voksne folk brøler til fremmede unger, hvor nyanserer du det hen? Hvis voksne folk brølte til valpen din, hadde du syns det var greit? Forøvrig pleier jeg å si det samme om bikkjer. 

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Sånn føler jeg det er generelt. Man har gjerne en klar filosofi for hvordan man vil oppdra hunden, f.eks. så positivt som mulig, men denne tankegangen faller ofte bort i samhandling med andre mennesker osv.

Vi har nettopp hatt masse om atferdsanalyse på skolen, og han som foreleser er veldig flink og kan mye. Han fronter bruk av positiv forsterkning når man snakker å lære barn ønskelige atferder og ikke bruke positiv straff/negativ forsterkning. Likevel, så er tilbakemeldingene på skriftlige oppgaver vi leverer inn til han nesten utelukkende negativt vurdert, hvor han trekker fram alt som er feil og ikke sier så mye om hva som er rett. Man må ofte sjekke to ganger for om han faktisk godkjente oppgaven eller ikke.

Høres ut som det er et gap mellom liv og lære der ja. Har noen spurt han hvorfor han er så dårlig på å positiv forsterkning selv? Hadde vært interessant om han gjør det bevisst eller om det bare er en typisk menneskelig greie. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Høres ut som det er et gap mellom liv og lære der ja. Har noen spurt han hvorfor han er så dårlig på å positiv forsterkning selv? Hadde vært interessant om han gjør det bevisst eller om det bare er en typisk menneskelig greie. 

Jeg har faktisk tenkt på om jeg skulle spørre om det. Får se om jeg får mot nok til å gjøre det en dag. Ikke for det, tilbakemeldingene man får er jo veldig nyttige og det gjør jo at en presterer bedre senere, men det kunne ikke skade med en mer balanse mellom positive og negative tilbakemeldinger. 

Jeg tror folk har vanskeligheter med å skille mellom trening og hverdag. I en treningssetting, være seg når man trener hund eller mennesker, så jobber man mot et spesifikt mål som man allerede på forhånd har planlagt hvordan man skal gjennomføre. I hverdagen tror jeg at mye av det vi sier og gjør kommer mer automatisk uten at vi nødvendigvis reflekterer like mye over hvordan dette påvirker andre rundt oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hvalpen min f.eks hadde prøvd å makulere naboens kattunge, så hadde jeg forstått at naboen hadde brølt.. Det hadde forøvrig neppe hjulpet på naboens sinne, at jeg hadde forsikret om at 'Fido' er så snill atte.. Rent bortsett når han prøver å spise nabokatta.. En beklagelse fra min side , hadde muligens hjulpet på?  Greit at mødre er myrsniper men det er dessverre mange som er totalt blottet for innsikt i eget avkom. Deres lille engel kan da aldri gjøre noe galt..  

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener nå helt klart at både unger og bikkjer tåler -og noen ganger trenger- tilsnakk i klartekst :) Noen, av både to og firbeinte, har tydelige mangler i oppdragelsen der...

Ellers må jeg si meg enig med enna, i at de aller fleste unger oppfører seg bra. Faktisk synes jeg unger i dag bærer preg av langt mer grenser og mindre fri oppdragelse, enn hva man så for et par-tre tiår tilbake. Selvsagt med unntak. Og så er det jo ikke sikkert det er oppdragelsen som er feil en gang. En andel skal jo vokse opp til å bli drittsekker og idioter. Arv og miljø og sånn :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg har faktisk tenkt på om jeg skulle spørre om det. Får se om jeg får mot nok til å gjøre det en dag. Ikke for det, tilbakemeldingene man får er jo veldig nyttige og det gjør jo at en presterer bedre senere, men det kunne ikke skade med en mer balanse mellom positive og negative tilbakemeldinger. 

Det er greit å få tilbakemelding på at det man har gjort bra, var bra også. 

28 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg tror folk har vanskeligheter med å skille mellom trening og hverdag. I en treningssetting, være seg når man trener hund eller mennesker, så jobber man mot et spesifikt mål som man allerede på forhånd har planlagt hvordan man skal gjennomføre. I hverdagen tror jeg at mye av det vi sier og gjør kommer mer automatisk uten at vi nødvendigvis reflekterer like mye over hvordan dette påvirker andre rundt oss.

Helt klart. Men jeg syns ikke det er mer naturlig å brøle til en liten unge, enn det er klaske til en fremmed hund som hopper, bare for å ta et eksempel. Det har noe med hvordan man reagerer å gjøre, og jeg syns brøling (og klasking) er overreaksjon. 

27 minutter siden, QUEST skrev:

Hvis hvalpen min f.eks hadde prøvd å makulere naboens kattunge, så hadde jeg forstått at naboen hadde brølt.. Det hadde forøvrig neppe hjulpet på naboens sinne, at jeg hadde forsikret om at 'Fido' er så snill atte.. Rent bortsett når han prøver å spise nabokatta.. En beklagelse fra min side , hadde muligens hjulpet på?  Greit at mødre er myrsniper men det er dessverre mange som er totalt blottet for innsikt i eget avkom. Deres lille engel kan da aldri gjøre noe galt.. 

Jeg er ikke noe spesielt i mot straff, hverken mot unger eller bikkjer (nei, jeg slår ikke noen av dem), men om noen brøler til ungen eller bikkja mi, så blir jeg løvemor og forsvarer de. Det er helt naturlig. Det er mer naturlig for meg enn å brøle til fremmede unger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Helt klart. Men jeg syns ikke det er mer naturlig å brøle til en liten unge, enn det er klaske til en fremmed hund som hopper, bare for å ta et eksempel. Det har noe med hvordan man reagerer å gjøre, og jeg syns brøling (og klasking) er overreaksjon. 

Det er jeg helt enig med deg i. Jeg tror dog det kommer en del an på personlighet også hos de forskjellige. Jeg har temperament, men jeg kunne ikke funnet på å brøle til fremmede, verken unger eller voksne(tror jeg da, har i hvert fall ikke skjedd til nå). Hadde en unge stukket en pinne i siden på min hund så vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort. Det hadde kanskje kommet an på om hunden min hadde fått vondt eller ikke. Mest sannsynlig hadde jeg nok sagt noe sånn som "Sånn gjør man ikke, det er ikke greit", kanskje i en litt skarp tone og det synes jeg et barn burde tåle. Med mindre foreldrene stopper opp for å snakke med eier om det som skjedde eller lignende, så er det jo situasjoner som oppstår brått og som går fort over, så det er jo ikke sikkert man får tid å mulighet til å snakke om det på en pedagogisk måte. Det er dog stor forskjell på å gi en beskjed om at det synes man ikke er greit og det å skremme et barn ved brøling.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

 

Jeg er ikke noe spesielt i mot straff, hverken mot unger eller bikkjer (nei, jeg slår ikke noen av dem), men om noen brøler til ungen eller bikkja mi, så blir jeg løvemor og forsvarer de. Det er helt naturlig. Det er mer naturlig for meg enn å brøle til fremmede unger. 

Jeg ser den men i så måte så reagerte jo TS også naturlig, ( løvemor) da hennes hund ble slått helt uprovosert .

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Sprettballen skrev:

Det er jeg helt enig med deg i. Jeg tror dog det kommer en del an på personlighet også hos de forskjellige. Jeg har temperament, men jeg kunne ikke funnet på å brøle til fremmede, verken unger eller voksne(tror jeg da, har i hvert fall ikke skjedd til nå). Hadde en unge stukket en pinne i siden på min hund så vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort. Det hadde kanskje kommet an på om hunden min hadde fått vondt eller ikke. Mest sannsynlig hadde jeg nok sagt noe sånn som "Sånn gjør man ikke, det er ikke greit", kanskje i en litt skarp tone og det synes jeg et barn burde tåle. Med mindre foreldrene stopper opp for å snakke med eier om det som skjedde eller lignende, så er det jo situasjoner som oppstår brått og som går fort over, så det er jo ikke sikkert man får tid å mulighet til å snakke om det på en pedagogisk måte. Det er dog stor forskjell på å gi en beskjed om at det synes man ikke er greit og det å skremme et barn ved brøling.

Jeg veit ikke hvor pedagogisk jeg ville vært sjøl, men jeg tror ikke jeg ville brølt, og jeg ville neppe slengt i trynet på mammaen så ungen hørte det at ungen var slem. 

7 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg ser den men i så måte så reagerte jo TS også naturlig, ( løvemor) da hennes hund ble slått helt uprovosert .

Har ikke sagt det ikke er en naturlig reaksjon, jeg har sagt at det er merkelig at hundefolk syns det er greit å brøle til en liten unge og så bli snurt når mora går i forsvar, når de ellers er så pedagogiske med de firbeinte og veldig opptatt av at de skal få gode opplevelser osv. 

TS spurte hvordan man burde reagere. Hvordan man burde reagere og hvordan man reagerer er ikke nødvendigvis det samme. Men at det er riktig å brøle til fremmede unger, samme hvor naturlig det måtte føles, det syns jeg ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg jo litt usikker på hva TS mener med å 'brøle til ungen' , min definisjon på å brøle er å rope av ens lungers fulle kraft. For å være ærlig, dette hadde neppe jeg ville gjort heller men sint hadde jeg blitt og jeg ville nok sagt fra, ganske skarpt, om at slikt gjør man ikke! Min reaksjon hadde nok også vært avhengig av morens reaksjon på hendelsen. Hadde mor ikke reagert i det hele tatt, så hadde jeg nok blitt sintere, enn om mor hadde gitt poden beskjed om at slik oppførsel var uakseptabel. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, QUEST skrev:

Nå er jeg jo litt usikker på hva TS mener med å 'brøle til ungen' , min definisjon på å brøle er å rope av ens lungers fulle kraft. For å være ærlig, dette hadde neppe jeg ville gjort heller men sint hadde jeg blitt og jeg ville nok sagt fra, ganske skarpt, om at slikt gjør man ikke! Min reaksjon hadde nok også vært avhengig av morens reaksjon på hendelsen. Hadde mor ikke reagert i det hele tatt, så hadde jeg nok blitt sintere, enn om mor hadde gitt poden beskjed om at slik oppførsel var uakseptabel. 

 

Som jeg har skrevet flere ganger tidligere så hevet jeg stemmen. Typ "SÅNN gjør du ikke". Brøle var altså feil valg av ord, jeg ropte ikke engang. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er utdannet både pedagog og spesial pedagog, men jeg vet ikke om den siden hadde slått først inn om noen hadde gjort noe sånn med min hund. Nå tror jeg også at folk har mer "respekt" for min rase, ser det når jeg er ute å går, og foreldre holder barna sina unna. Har ikke opplevd ufine barn så langt, de jeg har møtt på har faktisk vært mye mer ok enn mange voksne. De jeg har møtt har alltid spurt om å få hilse på. 
Jeg følger også godt med når det er unger i nærheten, og pleier å stoppe dem når de har kursen rett mot oss ( ser at de har blikket på hunden og styrer rett mot). 

Men så er det når uforutsette ting skjer, hvordan reagerer vi da?
Jeg vet ikke før jeg har stått oppi det selv, men ikke sikkert at pedagogen har slått inn først. Den hadde nok kommet inn litt senere. 
Har snakket veldig tydelig til barn som kastet stein etter en katt. Stod i et vindu å ropte, men gikk ut etterpå og snakket med dem om hvorfor jeg ble streng. De fortalte da at det var voksne som hadde sagt at de skulle jage katten. Så jeg måtte da fortelle at det aldri er ok å kaste stein eller noen andre ting etter dyr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nettopp nå at en venn av en venn på fb hadde opplevd at et barn som skulle klappe hunden hennes hadde sparket den i hodet, vet ikke hvor gammelt dette barnet var :no:

Som barn lærte jeg å slå til dyr som var frekke med meg, fordi vi hadde værer som kunne stange, og faren min lærte meg å bare slå dem over snuten så ga de seg hvis de prøvde seg. Jeg prøvde dette med en hest som bet etter meg når jeg var fortsatt ganske liten, og eieren til hesten sa at sånn måtte man aldri gjøre med hester. Han var ikke sint eller noe, han sa bare at sånn gjorde man bare ikke. Og det har jeg heller ikke gjort til idag, så det satt.
Samme med hunder, der hørte jeg veldig tidlig at man måtte aldri slå en hund, for da kunne den bli håndredd, noe som ikke var heldig for da kunne den bite.
Man gjør som man blir fortalt, iallefall jeg gjorde det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...