Gå til innhold
Hundesonen.no

Blander seg i alt kattene gjør


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Jeg trenger noen tips. Vi har altså 9 katter, og den lille loppa, Ayla. Jeg føler meg i grunn litt snytt, for jeg har alltid lært at i hus med hund(er) og katt(er), så styrer katt(ene). Vel, ikke her i gården, Ayla holder hoff med hele pusegjengen, riktignok i litt varierende grad. Det verste er at hun skal blande seg i alt kattene gjør: 

1: Om noe klorer på noe, så er hun sladrende lillesøster, og kjefter på dem. Stort sett greit, langt mindre kloring på forbudte områder etter at Ayla kom. Feilen ligger her i at hun selvfølgelig ikke skjønner forskjell på sofa og klorestokk, og kjefter lykkelig uansett. 

2: Har noen av kattene en diskusjon, eller krangler, slik katter jo gjerne gjør innimellom, så settes kjeftetøyet igang for fulle mugger, inkludert jaging ut katteluka for de fleste.

3: Et par får ofte heller ikke lov å gå på stuegulvet, og blir kjefta opp i høyden eller ut luka. Det samme gjelder sofaen innimellom, og senga vår, som hun får ligge i.

4: Hun prøver, ofte med hell, å jage kattene bort fra matskålene deres under måltider. Hun jokker til og med på den nest yngste frøkna, Copy, når Copy skal gå til kjøkkenet når de er mat. Copy er føyelig og naiv, og i grunn bare finner seg i det.

Vi hadde, muligens naivt, sett for oss at kattene skulle sette grenser, og gitt jyplingen en på tygga når hun ypper. Og det hender noen av de eldste gjør det, de som er 12, 11, 9, 9 og 8 år, og det har funka til en viss grad i enkelte situasjoner. Hun prøver likevel å jage dem fra matskåler, senga om natta (dagtid er greit), og ved kloring. De yngre kattene, de som er mindre enn 1 år eldre enn henne, har langt høyere toleransegrense for hva de tåler fra bikkjedyret, og de er som regel innblandet i situasjoner beskrevet i punkt 2, samt det med å få gå på stuegulvet. Dette er de verste situasjonene, for de er så uforutsigbare. Så fort en katt freser, eller bare legger inn litt tempo i skritta, så går Ayla fra 0 til 100 på tideler. Hun våkner, og evt hopper ned fra der hun ligger, og løper etter mens hun bjeffer, knurrer og snerrer. Halen er opp, stram og dirrende, og hun får ofte ståpels. I noen tilfeller virker det om hun skal forsvare noen. F.eks. har vi en ertekrok ved navn Lynx, som er av de yngre, og han elsker å erte fletta av frøken Ophelia, som er 11, sær og usikker (en hittekatt). Som oftest blir det bare masse skrål og bråk, men det hender det blir et realt basketak som ender i vegg-til-vegg teppe av pels (høres verre ut enn det er, ingen blir skadet). Uansett virker det som om Ayla sa "ta" Lynx, som egentlig hele tiden har vært hennes store helt. 

Når det gjelder reaksjonen på kloring, så var vi grunn bare glade til. Deilig å slippe oppklort sofa. Tar det med likevel, det henger sammen, regner jeg med.

Problemet rundt mating har vi prøvd ulike ting for å fikse. Vi forsøkte å fjern henne helt fra situasjonen. Var vi begge hjemme, så kunne den ene sperre veien til kjøkkenet med kroppen, mens den andre styrte matingen. Var jeg alene, så funka det dårlig, for jeg måtte stadig reise meg for å fjerne matskåler etterhvert som kattene ble ferdige. I en periode ble hun derfor satt i bur (i et annet rom) hver gang hun prøvde seg. Jeg merka ikke noe bedring, og fant også ganske fort ut at jeg ikke var komfortabel med burbruk i den sammenhengen. Siden det har det i grunn gått på å passe på som en hauk, men drittungen er sleip, og stjeler/prøver å jage/bjeffe bort kattene så fort jeg ser en annen vei. Å bruke bånd eller lignende hadde helt sikkert funka om man har bare en eller to katter, men når det sitter ni stk rundt på kjøkkenet, og de også mer enn gjerne stjeler at hverandres ubevoktede skåler (gjerne mat de helst ikke for helsas skyld skal ha), så er det vrient.

Når det gjelder situasjoner 2 og 3, så har vi liksom aldri helt visst hva vi skulle gjøre. Ja, vi stopper henne så fort vi klarer, men da er "skaden" allerede skjedd, for vi er mye treigere enn både bikkje og katte, og katta er ute av luka. Prøver hun seg på sofaen eller senga, så får hun streng beskjed om å pelle seg ned selv, noe hun lyder. Det har funka til en viss grad, det skje ikke så ofte lenger, men skaden har skjedd, her også, for ingen av kattene ligger i senga om natta lenger.

Jeg vet vi burde ha tatt tak i dette tidligere, og at vi helt sikkert har gjort noe feil. Vi vet bare ikke hva, bortsett fra å tro at katten ville gi loppa de to tette hun fortjener. Vi hadde vel også en godt innarbeidet filosofi når det gjaldt kattene, som gikk ut på at "så lenge det ikke flyter blod, så ordner de opp bedre uten vår innblanding". Denne funker da altså ikke med Aylas innblanding. Vi vet heller ikke hva vi kan gjøre for å få henne til å blande seg ut at kattenes gjøren og laden, og tar i mot alle tips med takk og bukk. Setter også pris på at det ikke fokuseres for mye på hva vi kunne, burde og skulle ha gjort, de får vi ikke gjort noe med ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang bånd i matstasjon, bind henne fast en plass?

Ellers er ikke jeg noe vant med katter, men kanskje bånd på Ayla til en hver tid (kan være "slips" altså bare en snor fra halsbåndet) slik at dere lettere får tak i henne når hun setter i gang? Jobbe mer med fast plass til hunden innendørs som hun ikke får flytte seg fra samme hva i perioder (som en timeout-plass liksom)? Hm, tenker bare litt høyt her nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje lære inn en atferd som ikke er forenelig med å plage kattene? Jeg har en lydsensitiv hund som reagerer på mye rart, men har etterhvert fått inn en rutine på at vi gjør noen lydighetsøvelser sammen når hun hører en lyd hun ikke liker. Så istedenfor å gire seg opp når naboen slamrer i døra kommer hun nå og setter seg i utgangsstilling og venter på kommando. Kanskje kan f.eks. kloring være et signal for din hund om at nå skal vi gjøre ditt eller datt, sånn at hun får en annen kobling enn det hun har nå.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang bånd i matstasjon, bind henne fast en plass?

Ellers er ikke jeg noe vant med katter, men kanskje bånd på Ayla til en hver tid (kan være "slips" altså bare en snor fra halsbåndet) slik at dere lettere får tak i henne når hun setter i gang? Jobbe mer med fast plass til hunden innendørs som hun ikke får flytte seg fra samme hva i perioder (som en timeout-plass liksom)? Hm, tenker bare litt høyt her nå :P

*klaske panne* Vi kan selvfølgelig binde henne fast til kjøkkendøra. Hvis vi bruker tissebåndet (korte båndet som vi bruker i hagen), så rekker hun ikke frem til noen av kattene. Bør vi da sette henne der først når hun blir plagsom, som en negativ straff (er ikke aktiv motstander av det), eller bør vi sette henne der like gjerne først som sist? Hvilken metode vil hun mest sannsynlig lære av?

Har vært inne på tanken om bånd inne tidligere, men forkastet det. Er liksom et eller annet ved det jeg ikke liker, om frihetsberøvelse, Av samme grunn har vi ikke trent inn "på plass og bli der". Mulig jeg er litt hippie, men jeg er ikke så fan av å frata verken folk eller dyr friheten til å flytte seg etter behov, spesielt hjemme. Bare sånn at jeg ikke fremstår som en sånn småhundeier som jeg selv hater: Ute blant folk vet hun å oppføre seg. Seneste i går fikk jeg kommentaren "Pleier ikke chihuahuaer å gneldre?". 

Kanskje lære inn en atferd som ikke er forenelig med å plage kattene? Jeg har en lydsensitiv hund som reagerer på mye rart, men har etterhvert fått inn en rutine på at vi gjør noen lydighetsøvelser sammen når hun hører en lyd hun ikke liker. Så istedenfor å gire seg opp når naboen slamrer i døra kommer hun nå og setter seg i utgangsstilling og venter på kommando. Kanskje kan f.eks. kloring være et signal for din hund om at nå skal vi gjøre ditt eller datt, sånn at hun får en annen kobling enn det hun har nå.

Ah, det hørtes smart ut. Sånn akkurat hvordan gjør jeg det? Type teskje trinn-for-trinn-forklaring er å foretrekke :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt som deg som tenker at så lenge hundene oppfører seg fint, så trenger en ikke drive og trene på alt mulig eller ha kommandoen for ting. Vi skal jo leve og kose oss sammen, sant. :) Samtidig tenker jeg at det jo ikke er bra for hundene å få lov til å jazze seg opp over alt mulig, eller føle at de må ta ansvar for ting. Det du beskriver med Ayla er ikke ting jeg ville syntes at var noe ok om noen av mine hunder holdt på med, uavhengig av om det dreide seg om andre hunder, andre husdyr eller vokting på mennesker. 

Jeg tenker at du må gå inn med lydighet. Du binder henne fast når du ordner mat, og trenger på beherskelse ellers. Hun får simpelthen ikke lov til å bruke seg mot kattene, men må ligge pent på plassen sin. Min eldste hund blir fort veldig "gøyal" og høy på livet når hun leker, så her har jeg lært inn dekk-kommando. Når hun begynner å kødde, må hun legge seg ned i stedet, og hun veit at jeg da kommer bort for å gi henne kos eller godis. Dette kan du også gjøre med Ayla. Så fort kattene begynner å røre på seg, så skal hun tilby ligg (eller noe annet) og kontakt. Du må rett og slett bare hjernevaske henne på at det er atferden hun skal tilby. Det kan du gjøre ved å ha på henne "slips", sånn at når hun ligger ved siden av deg i sofaen og skal til å sprette opp etter kattene, så holder du henne igjen, vifter med favorittgodisen foran nesa og roser idet hun ser på deg. Og dette gjør så du ofte og så gjennomført at du til slutt kan ta av slipset, og til slutt ikke trenger godis foran nesa.

Og jeg veit du er veldig stolt av at hun verken behandles eller oppfører seg som chi'er flest, og Ayla er helt sikkert helt super på alle andre områder enn du her beskriver, men du har nok gått litt i småhundfella på akkurat dette området. :) Hvis hun var på størrelse med en terv eller tilogmed en cocker, så ville dere jo merka tendensen til problemet litt før. Så her er det bare å vise henne hva du egentlig vil at hun skal gjøre! :thumbs:

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt som deg som tenker at så lenge hundene oppfører seg fint, så trenger en ikke drive og trene på alt mulig eller ha kommandoen for ting. Vi skal jo leve og kose oss sammen, sant. :) Samtidig tenker jeg at det jo ikke er bra for hundene å få lov til å jazze seg opp over alt mulig, eller føle at de må ta ansvar for ting. Det du beskriver med Ayla er ikke ting jeg ville syntes at var noe ok om noen av mine hunder holdt på med, uavhengig av om det dreide seg om andre hunder, andre husdyr eller vokting på mennesker. 

Jeg tenker at du må gå inn med lydighet. Du binder henne fast når du ordner mat, og trenger på beherskelse ellers. Hun får simpelthen ikke lov til å bruke seg mot kattene, men må ligge pent på plassen sin. Min eldste hund blir fort veldig "gøyal" og høy på livet når hun leker, så her har jeg lært inn dekk-kommando. Når hun begynner å kødde, må hun legge seg ned i stedet, og hun veit at jeg da kommer bort for å gi henne kos eller godis. Dette kan du også gjøre med Ayla. Så fort kattene begynner å røre på seg, så skal hun tilby ligg (eller noe annet) og kontakt. Du må rett og slett bare hjernevaske henne på at det er atferden hun skal tilby. Det kan du gjøre ved å ha på henne "slips", sånn at når hun ligger ved siden av deg i sofaen og skal til å sprette opp etter kattene, så holder du henne igjen, vifter med favorittgodisen foran nesa og roser idet hun ser på deg. Og dette gjør så du ofte og så gjennomført at du til slutt kan ta av slipset, og til slutt ikke trenger godis foran nesa.

Og jeg veit du er veldig stolt av at hun verken behandles eller oppfører seg som chi'er flest, og Ayla er helt sikkert helt super på alle andre områder enn du her beskriver, men du har nok gått litt i småhundfella på akkurat dette området. :) Hvis hun var på størrelse med en terv eller tilogmed en cocker, så ville dere jo merka tendensen til problemet litt før. Så her er det bare å vise henne hva du egentlig vil at hun skal gjøre! :thumbs:

Tusen takk for et godt og detaljert svar :)

For å ta det siste først, så er jeg selvfølgelig både stolt og glad for at Ayla kan oppføre seg ute blant folk, spesielt med tanke på hvor dårlig rykte chi har. Og det har nok hele tiden vært det viktigste for oss. Vi har hele tiden snakka om at om vi måtte velge mellom en som kunne oppføre seg ute og en som kunne oppføre seg inne, så hadde vi valgt det første. Men du har nok rett i at størrelsen hennes har spilt en rolle for at vi har latt det skure og gå frem til nå. Altså, vi har hele tiden sett det, men har liksom gått med et håp om at kattene skal ta igjen, og/eller at Ayla skulle vokse det av seg, at det var en valpegreie. Hadde nok lagt inn større innsats om hun kunne spise opp kattene :P 

Jeg ser poenget med det du beskriver som løsning, selv om det egentlig byr meg i mot. Og jeg vil gjerne prøve det, men jeg sliter litt med det praktiske. Når hun ligger ved siden av meg i sofaen så er det jo greit, da kan hun greit ha slips, men da får jeg som oftest stoppet henne før hun kommer helt inn i jaktmodus (skal selvfølgelig legge på det fokusskiftet med belønning som du beskriver). Problemer er når hun eller jeg befinne oss andre steder. Ayla legger seg ofte i en saunabenk vi har bak sofaen, for der vet hun at ingen forstyrrer henne. Likevel bykser hun frem når kattene lager lyd. Noen ganger legger hun seg i senga for å få fred, og da kan også det samme skje. Kona jobber skift, og sover ofte andre tider enn meg. Da hender det at Ayla ligger inne hos henne, og så plutselig starter full kakofoni mens hun spinner rundt hjørnene. I tillegg så hender det jo at selv en profesjonell sofasliter som meg har andre ting å drive med, og ikke sitter ved siden av bikkja på sofaen. Det er i disse tilfellene jeg ikke skjønne hvordan jeg kan løse det. Jeg kan jo ikke vekke bikkja for å ta henne med meg når jeg vimser rundt, og langline virker litt overkill, i tillegg til å ende med å bli såpass lang at hensikten blir borte.

Mener altså ikke å virke vrang her, jeg vil veldig gjerne løse problemet, og er villig til å jobbe med det, jeg bare forstår ikke hvordan jeg skal løse de ulike utfordringene rent praktisk :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med min hund måtte jeg passe på å være i forkant hele tiden når jeg skulle jobbe med å bryte uønsket atferd. Så snart det kom en lyd jeg visste hun ville reagere på kastet jeg en neve godbiter på gulvet, og etterhvert fikk hun da flyttet fokuset fra "skummel lyd" til forventning om godbit. Så jobbet vi videre derfra. Men ja, det var mye jobb og jeg måtte være konstant på vakt i starten for å sørge for at hun aldri rakk å stresse seg opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med si "nei" og sette hunden i time-out? På et annet rom, i bur eller noe sånt hver gang den plager kattene?

Vi bruker en "kutt ut" kommando, som er en generelle stopp-det-du-driver-med (valgte det fremfor nei, som man bruker mye i dagligspråket, for å unngå forvirring), og den sitter ganske greit i mange tilfeller. Også i tilfeller der hun plager kattene, så funker det dersom jeg legger på dypt, nærmest brummende og knurrende tonefall. Men jeg vil ikke bruke opp det våpenet, så for at hun ikke skal bli vant til det, og effekten tynnes ut, så sparer jeg det til det virkelig er nødvendig å bryte fokuset hennes. 

Time-out i bur har vi prøvd tidligere, og følte at det ikke fungerte. Ei heller trivdes vi med bruk av bur på den måten.

Med min hund måtte jeg passe på å være i forkant hele tiden når jeg skulle jobbe med å bryte uønsket atferd. Så snart det kom en lyd jeg visste hun ville reagere på kastet jeg en neve godbiter på gulvet, og etterhvert fikk hun da flyttet fokuset fra "skummel lyd" til forventning om godbit. Så jobbet vi videre derfra. Men ja, det var mye jobb og jeg måtte være konstant på vakt i starten for å sørge for at hun aldri rakk å stresse seg opp.

Hvordan klarer du det? Tro meg, jeg har prøvd, både i disse sammenhengene og i forhold til varsling på diverse lyder ute, men jeg klarer rett og slett ikke å forutse når ting kommer til å skje. Lyder ute har vil likevel klart å få litt bedre, for da holder hun på lenge nok til at vi rekker flytte fokuset, så nå holder hun i hvert fall ikke å like leng som før. Men med kattene, så er som regel katta ute av luka før jeg rekker å flytte rompa engang. Det går så fort, og det er ikke snakk om at Ayla girer seg oppover, hun er i 100 før jeg har oppfatta at noe skjedde engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bruker en "kutt ut" kommando, som er en generelle stopp-det-du-driver-med (valgte det fremfor nei, som man bruker mye i dagligspråket, for å unngå forvirring), og den sitter ganske greit i mange tilfeller. Også i tilfeller der hun plager kattene, så funker det dersom jeg legger på dypt, nærmest brummende og knurrende tonefall. Men jeg vil ikke bruke opp det våpenet, så for at hun ikke skal bli vant til det, og effekten tynnes ut, så sparer jeg det til det virkelig er nødvendig å bryte fokuset hennes. 

Time-out i bur har vi prøvd tidligere, og følte at det ikke fungerte. Ei heller trivdes vi med bruk av bur på den måten.

Hvilket korrigerende ord du bruker er ikke egentlig poenget. Det er bare en lyd du bruker for å markere hvilken atferd som førte til time-out. Det går an å prøve å sette henne på et annet rom når hun gjør sånn. Oppfører du deg teit, så mister du muligheten til å være sammen med oss andre en stund. Det er så klart noe man må gjøre veldig konsekvent og hver gang over en periode for å se om det virker. Ofte blir det verre før det blir bedre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket korrigerende ord du bruker er ikke egentlig poenget. Det er bare en lyd du bruker for å markere hvilken atferd som førte til time-out. Det går an å prøve å sette henne på et annet rom når hun gjør sånn. Oppfører du deg teit, så mister du muligheten til å være sammen med oss andre en stund. Det er så klart noe man må gjøre veldig konsekvent og hver gang over en periode for å se om det virker. Ofte blir det verre før det blir bedre. 

Nei, det spiller jo forsåvidt ingen rolle, jeg bare nevnte det egentlig.

Mulig jeg har misforstått noe her, men etter det jeg har lært, så er timing alfa og omega når det kommer til straff. En time-out er jo en negativ straff. Og for at straff skal ha noen effekt, så MÅ straffen komme mens ugangen står på, ikke sant? Og det er akkurat det vi har slitt med i forhold til jagingen av kattene, for som regel har katta løpt ut luka og Ayla er superfornøyd med seg selv før vi rekker å komme oss til etter. Vi har rett og slett ikke sjans mot farten til katt og bikkje rundt hjørnene her :hmm:

Vi slet også med timingen da vi prøvde dette i forhold til problemet rundt matingen. I det vi beveget oss for å plukke opp bikkjedyret, så avbrøt hun selv og trakk seg. Da følte vi at vinduet for straff var lukket allerede. Mulig jeg tar feil her, som sagt, men det er slik jeg har forstått teorien bak straff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er derfor jeg mener du skal bruke korreksjonslyden i det hun gjør ugagn. Det blir litt som en omvendt klikker. Man klikker for en sitt, men belønner selv om hunden reiste seg rett etter klikket. Du gir korreksjonsordet og fjerner hunden. Det ville jeg ha prøvd en stund hvert fall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener altså ikke å virke vrang her, jeg vil veldig gjerne løse problemet, og er villig til å jobbe med det, jeg bare forstår ikke hvordan jeg skal løse de ulike utfordringene rent praktisk :icon_redface:

Skjønner innsigelsene dine, men det er et ganske "enkelt" svar på problemet, og det er som nevnt tidligere kontroll. :) Kanskje ikke Ayla skal få lov til å ligge akkurat der hun vil? Kanskje dere skal bestemme litt mer? For å beskrive hva jeg mener: Jeg hadde en periode i fjor hvor mine hunder hadde hatt to sammenstøt. Det var skikkelig kjipt, jeg var helt fortvila og utrolig skuffa, og jeg måtte gå inn med veldig mye kontroll og orden for å få ting tilbake til normalen. En av de første tingene jeg gjorde var å frata knertmonsteret alle muligheter til å kontrollere noe som helst. Hun lå feks alltid oppe ved hodet mitt om natta, men iogm at jeg er hennes viktigste ressurs, var det slutt på det. I stedet bar jeg min eldste hund inn på soverommet og la henne oppe hos meg, og inviterte deretter knertis inn til å ligge ved fotenden. Min seng, mitt soverom, mine regler.

De fikk heller ikke lov til å vandre hvileløst rundt og skule på hverandre, men måtte ligge på plass der jeg sa de skulle ligge. De kunne få ligge på hver sin side av meg i sofaen, men ved første tegn på stiv nakke var det rett ned og på plass i egen seng. Det hører med til historien at jentene mine var bestevenner igjen etter ei uke, og at jeg i dag overhodet ikke opererer med noe regime innendørs.

Hvis dere virkelig ønsker å få bukt med kattekukinga, så må dere orke å sette noen regler, altså. :P Å brøle sint rett ut idet hun spretter etter kattene og deretter ta henne ut av rommet er feks en veldig enkel og effektiv sanksjon. Jeg kan også klaske hånda i bordet for å bli hørt.

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er derfor jeg mener du skal bruke korreksjonslyden i det hun gjør ugagn. Det blir litt som en omvendt klikker. Man klikker for en sitt, men belønner selv om hunden reiste seg rett etter klikket. Du gir korreksjonsordet og fjerner hunden. Det ville jeg ha prøvd en stund hvert fall.

Ah, da skjønner jeg. Litt treigt for det, tydeligvis. Men joda, jeg bruker det. Og har også en skarp "uh-uh" (lært av Victoria Stilwell), som jeg bruker for for å nå inn når hun har hengt seg opp, eler når "kutt ut" ikke funker. Har dog aldri tenkt på det som en omvendt klikker, det var smart. Skal prøve å bli mer bevisst på når jeg bruker korreksjonslydene, og finne en passende konsekvens. Er ikke så glad i å putte henne i bur som straff, for henne er det virkelig en straff, men det kan være en mulighet å bruke nå. Det holder vel med noen få minutter der inne, hunder har jo ikke det helt store tidsbegrepet. 

Et  par oppfølgingsspørsmål: Med klikker så måtte vi jo lære inn hva klikk betydde. Må vi det med dette også? Eller skal vi bare bestemme at fra nå så er konsekvensen sånn og sånn? Og skal hun få en sjanse til å stoppe seg selv etter korreksjonslyden, eller skal konsekvensen komme uansett? Tenker kanskje mest på i starten, sånn at overgangen ikke blir for stor.

Skjønner innsigelsene dine, men det er et ganske "enkelt" svar på problemet, og det er som nevnt tidligere kontroll. :) Kanskje ikke Ayla skal få lov til å ligge akkurat der hun vil? Kanskje dere skal bestemme litt mer? For å beskrive hva jeg mener: Jeg hadde en periode i fjor hvor mine hunder hadde hatt to sammenstøt. Det var skikkelig kjipt, jeg var helt fortvila og utrolig skuffa, og jeg måtte gå inn med veldig mye kontroll og orden for å få ting tilbake til normalen. En av de første tingene jeg gjorde var å frata knertmonsteret alle muligheter til å kontrollere noe som helst. Hun lå feks alltid oppe ved hodet mitt om natta, men iogm at jeg er hennes viktigste ressurs, var det slutt på det. I stedet bar jeg min eldste hund inn på soverommet og la henne oppe hos meg, og inviterte deretter knertis inn til å ligge ved fotenden. Min seng, mitt soverom, mine regler.

De fikk heller ikke lov til å vandre hvileløst rundt og skule på hverandre, men måtte ligge på plass der jeg sa de skulle ligge. De kunne få ligge på hver sin side av meg i sofaen, men ved første tegn på stiv nakke var det rett ned og på plass i egen seng. Det hører med til historien at jentene mine var bestevenner igjen etter ei uke, og at jeg i dag overhodet ikke opererer med noe regime innendørs.

Hvis dere virkelig ønsker å få bukt med kattekukinga, så må dere orke å sette noen regler, altså. :P Å brøle sint rett ut idet hun spretter etter kattene og deretter ta henne ut av rommet er feks en veldig enkel og effektiv sanksjon. Jeg kan også klaske hånda i bordet for å bli hørt.

Joda, skjønner det. Og det er i grunn merkelig at dette skal være så vanskelig for meg, for jeg er kontrollfreak til tusen. Jeg kan dog fint brøle til Ayla, men skal innrømme at det da gjerne kommer hele regler av typen "Nå må du kutte ut det greiene der! Det er ikke din business hva kattene driver med!" 

Jeg føler det blir litt overveldende å takle alle problemene på en gang, både for meg og henne egentlig. Mulig det er mest meg (oss) det går på, men det er jo viktig at vi er så komfortable som mulig med reglene og håndhevingen av disse. Derfor har jeg bestemt at vi begynner med problemet rundt mating. Valgte dette fordi det er knyttet til bestemte tider og handlinger, og dermed mest forutsigbart. Føler det er greit å begynne "enkelt", slik at også vi på to bein kan komme inn i den litt mer strukturerte sonen. Ikke for at vi ikke har struktur på andre ting, men det etablerte mønstre som nå går av seg selv, hvis dere forstår.

Jeg har allerede begynt. Ny regel ved måltider er nå som følger: Ayla får mat sist, det har hun alltid gjort, og er ferdig først. Før hun får servert sin egen, er hun mest opptatt av å få mat, så da plager hun lite. Det er når hun er ferdig problemene begynner. Og fra nå skal hun ut av kjøkkenet når hun er ferdig. Ute av kjøkkenet er en kommando hun har respondert på lenge, så den er allerede etablert. Utfordringen er å få henne til å forstå at hun skal bli ute til hun får et værsågod, som er hennes gjør-som-du-vil-ord. Jeg implementerte dette til middag i dag, og allerede nå ved kveldsmat så jeg bedring. Hun prøvde å gå inn igjen et par ganger, men etter et par korreksjoner, ble hun stående med forbeina på dørstokken.

Hvis vi kan få dette til å funke, så er det veldig bra, og en løsning vi alle kan leve med, uten å måtte ty til bur eller andre fysiske hindringer. Vi vil jobbe med dette noen dager før vi begynner å dra inn andre nye ting, så jeg vil fortsatt ha innspill her i forhold til jaging av kattene. Takker så langt, for gode forslag som har satt i gang tankekverna mi nok til å komme opp med nye ideer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...