Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en 9-uker gammel valp jeg fikk i dag. Jeg skulle bare ta en liten luftetur ute på kvelden, og det var ganske mørkt. Alt gikk greit, har han løs nå siden han følger etter uansett. Plutselig stoppet han, bråsnudde og løp i motsatt retning av meg. Tror han ikke helt så hvor jeg gikk, som sagt var det litt mørkt. Jeg fikk litt panikk, og jogget etter. Skulle løfte han opp, og han begynte å hyle og kaste seg rundt. Tok ganske lang tid før han roet seg ned. Jeg har kjempedårlig samvittighet, er så redd for at jeg har traumatisert han eller noe sånt allerede første dagen. Er dette noe å bekymre seg mye over? Hvorfor hylte han? Hva burde jeg gjøre videre så dette ikke blir problematisk? 

Skrevet

Så du hva han reagerte på?

Jeg var livredd da jeg hadde fått min valp, for hun hyyyylteee på buss, tbane og trikk. Hun var også veldig redd dem da de kjørte forbi mens vi ventet på holdeplassen. Hun var også skeptisk til andre hunder. Og jeg satt der med klump i magen og trodde jeg hadde fått en sånn stressterv jeg ABSOLUTT ikke skulle ha. Jeg skulle ha en trygg og stødig hund liksom :P MEN hun ble veldig mye bedre veldig fort. Så jeg ville nok ikke bekymret meg så veldig mye. Ha med deg masse godbiter hele tiden, utforsk verden, gjør så mye som mulig (men ikke alt på en gang), og gi maaassseee godis overalt. :) Hvis du finner noe han er redd for så jobber du med det. Er han redd for bussen? Ta bussen hver dag. Men gi masse godbiter. Da blir det gøy istedenfor farlig :) 

Skrevet

Så du hva han reagerte på?

Jeg var livredd da jeg hadde fått min valp, for hun hyyyylteee på buss, tbane og trikk. Hun var også veldig redd dem da de kjørte forbi mens vi ventet på holdeplassen. Hun var også skeptisk til andre hunder. Og jeg satt der med klump i magen og trodde jeg hadde fått en sånn stressterv jeg ABSOLUTT ikke skulle ha. Jeg skulle ha en trygg og stødig hund liksom :P MEN hun ble veldig mye bedre veldig fort. Så jeg ville nok ikke bekymret meg så veldig mye. Ha med deg masse godbiter hele tiden, utforsk verden, gjør så mye som mulig (men ikke alt på en gang), og gi maaassseee godis overalt. :) Hvis du finner noe han er redd for så jobber du med det. Er han redd for bussen? Ta bussen hver dag. Men gi masse godbiter. Da blir det gøy istedenfor farlig :) 

Er ikke helt sikker. Virket litt som han trodde jeg var noen/noe annet. Han løp fra meg i full panikk, og han reagerte voldsomt på at jeg prøvde å løfte han, det var da han begynte å hyle. Han så ikke på meg når jeg løftet han, virket litt som han roet seg når han skjønte det var meg. Men jeg vet ikke helt. Han ligger i fanget nå og  det virker jo ikke som det i utgangspunktet er meg han har et problem med.

Skrevet

Ikke noe å bekymre seg over, bare lat som ingen ting har skjedd så kommer nok valpen fint over det hele, samme hva det var. Det kan ha vært en lyd, eller noe han så, eller at han fikk litt vondt fordi han trampet på noe eller tråkket over el. Hva som helst egentlig.  Valper er som regel pingler, det skal lite til før de blir redde og hyler og heldigvis blir det stort sett like raskt glemt :) Det er nok oftere at hunden får problemer fordi vi eiere gjør en sak utav ting som egentlig ikke var noe varig traume for valpen/hunden, dvs vi får traumer og viderefører det til hunden vår ved å gjøre rare ting som de plukker opp. Det beste du kan gjøre er å bare glemme det hele :)

  • Like 3
Skrevet

Et ord, stress ned! :) Hvis du stresser gjør du det i alle fall ikke tryggere for valpen.Valper er små, rare dyr, og den ene dagen reagerer de på sykler og den andre dagen reagerer de på mørket og den tredje dagen på damer med rare hatter. Noen valper er veldig trygge, andre er mindre trygge, men cluet er uansett å gjøre minst mulig ut av det.

Dersom du har valpen løs i mørket bør du ha på lys/refleks, sånn at du ser den godt. Og så kan det være lurt å begrense miljøtreningen til den tiden det er lyst, sånn at det er tryggere både for deg og for valpen (du har full oversikt og valpen blir ikke skremt av plutselige overraskelser.

Dersom valpen blir skremt og sliter med å roe seg, kan det lønne seg å ha med seg noen gode godbiter, og la den få et lite godbitsøk på stedet.

Med valper som er litt redde og skeptiske seg, er det viktig med god miljøtrening, og da mener jeg miljøtrening på valpens premisser. Ta med valpen over alt, men ikke så lang tid av gangen - la den utforske ting selv, ikke tving den bort til ting den er redd for eller tving den til å hilse på folk. Belønn positiv atferd med godbiter. Når valpen blir trygg kan du gjerne også ha med favorittleken og leke med den.

Min hund hylskrek for alt da han var valp; klippe klør - hyle, bli holdt fast - hyle, bli vasket - hyle, bli børstet - hyle, gå et sted man ikke vil - hyle, så en fremmed hund - hyle, og hadde jeg hatt naboer hadde de sikkert trodd at jeg drev et profesjonelt torturbyrå. :P Det gikk heldigvis raskt over, og hunden er nå veldig stille og rolig. :) Min hylte dog ikke fordi han var redd, men fordi han var misfornøyd. XD

 

Lykke til med valpen! :)

  • Like 1
Skrevet

For å unngå at dette skjer igjen, så bør du kanskje, inntil valpen er blitt kjent med deg og omgivelsene, lufte valpen i bånd. Da får den ikke stukket av i panikk og det er da lettere for deg å få tak i den om den blir redd. Det er også gjerne sånn at jo mer de løper i panikk, jo reddere blir de, derfor er sånn panisk løping best å unngå. Det gjør du ved å ha den i bånd :) 

  • Like 1
Skrevet

Da jeg hentet min nåværende valp, var jeg kjemperedd for at hun var en usikker og redd valp. Hun var skeptisk på spesielt andre hunder og trakk seg unna og gikk med halen mellom beina. Det varte vel en uke eller to max og hun ble veldig trygg og tøff på alt. Nå finnes hun ikke usikker på folk og dyr. Kan bli litt tilbakeholden ovenfor bråkete, flagrende ting f.eks. men hun kommer fort over det. Generelt en utrolig trygg og fin hund.

Hun skrek forresten til en gang den første uka eller så, når sambo kom inn med den voksne vår og hun løp inn i full fart fordi hun skulle ha mat. Valpen så jo bare noe stort og mørkt som kom løpende i hundre og H og ble redd inntil hun skjønte hvem det var. Skjedde ikke flere ganger. Det er vel en av de få gangene jeg har sett henne skikkelig redd.

Jeg ville trukket pusten dypt å slappet av. De blir som regel litt tøffere når de blir litt eldre. Valpen var nok litt på "tåhev" om jeg kan si det sånn, fordi den nettopp har flyttet fra mor og søsken. Jeg ville ikke lagt noe mer i det enn det. 

Skrevet

To ting jeg fant ut var greit med valpen de første ukene: ikke gjør så mye mer enn tissetur i mørket, for da er valpen mye mer "på vakt" enn ellers og blir fort usikker. Vi brukte en del tid på å sitte på trappa og se på mørket og høre på lydene, mens jeg prata med ham og ga ham godbiter. Og ha den i bånd  i mørket. Ta rusleturer/snuseturer/miljøtrening mens det er lyst, og tisseturer i kjent område når det er mørkt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...