Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
På 24.10.2015, 19.14.17, Mirai skrev:

Meeeen, nå som jeg har har en mye mindre hund en stund så kan jeg ikke lengre med hånda på hjertet si at ulvehund er rasen jeg på død og liv skal ha resten av livet. Jeg elsker vesenet, og jeg kommer nok til å ha egen ulvehund en gang igjen, når jeg bor i et hus med grei størrelse og egnet hage til å løpe løs i. "Dessverre" har jeg funnet ut en mindre hund kan være deilig på mange måter, så jeg tror nok det blir et par mindre hunder igjen før det eventuelt blir en gigant. 

Kjenner meg igjen i dette. Nå har jeg på ingen måte en gigant, Nemi er bare 30 kg. men jeg kjenner litt på den at en hund på 11 kg. er veldig deilig. Vekt og størrelsesmessig foretrekker jeg litt mindre hunder. Ca mellom 10 og 20 kg. 

  • 1 month later...
Skrevet

Slenger meg på denne tråden!

Hvilke helseplager er typisk for St.Bernardshunden? Er det noe spesielt man må være obs på når man ser etter oppdretter? 

Hvordan er det å være i fulltidsjobb med gigant? Holder det med en lengre kveldstur hver dag? 

Har utrolig lyst å skaffe meg St.Bernardshund så snart jeg og samboeren får kjøpt oss egen leilighet, der det er tillatt med dyr. Så vil gjerne ha mye informasjon om dette :-) 

Skrevet
7 timer siden, Sunnivamb skrev:

Slenger meg på denne tråden!

Hvilke helseplager er typisk for St.Bernardshunden? Er det noe spesielt man må være obs på når man ser etter oppdretter? 

Hvordan er det å være i fulltidsjobb med gigant? Holder det med en lengre kveldstur hver dag? 

Har utrolig lyst å skaffe meg St.Bernardshund så snart jeg og samboeren får kjøpt oss egen leilighet, der det er tillatt med dyr. Så vil gjerne ha mye informasjon om dette :-) 

Vanlige helseplager på sankt bernhardshund er vel leddproblematikk, epilepsi, entropi/ectropi, hjerteproblematikk og kreft (særlig beinkreft) utifra det jeg har fått med meg. Jeg hadde også en som ble avlivet grunnet allergi/immunsvikt, men jeg har ikke fått med meg at dette er mer utbredt blant sankt bernhard enn hos andre raser. 

Jeg jobber fulltid og har gjort det mens jeg har hatt alle mine tre sankt bernhardshunder. Med unntak av en periode med bare deltidsjobbing da jeg hadde min forrige. Det har aldri vært et problem, men det har jo skjedd uhell i unghundperioden og de ER store, så de klarer å utrette en del ødeleggelser om de først skulle finne det for godt. Det er heller ikke spesielt festlig å komme hjem etter endt arbeidsdag til en hund på 80 kg som har hatt diaré. 

Mine har klart seg bra både med mye aktivitet og i perioder med mindre. Det er som med alle andre hunder. 

Mine har ikke luktet nevneverdig mer enn andre store hannhunder med vanlig dobbelpels, men jeg er også litt nøye på å holde dem rene, tørre og velstelte siden jeg har hundene mine i sofa of senger. De har ikke siklet spesielt mye, men litt er det jo. Han jeg har nå er vel den som har siklet minst. Og det er i forbindelse med mat og vanninntak. Ellers så og si aldri. Vi har en bullmastiff her også og selv om han ikke har så tunge lepper så er det han som står for det meste av siklingen. På den annen side griser sankt bernhardshunden mest med vannskålen av de to.

 

Skrevet
Hvordan er det med lukt hjemme hos dere med f.eks bernere, nuffer og sankt? På utstilling lukter det jo mye, og tidvis direkte vondt etter min mening, rundt ringene til disse rasene. 

Siklende, luktende, så-som-så helse, plasskrevende og pengeslukene...jeg sliter med å forstå fascinasjonen. [emoji14] 

Jeg hater bikkjelukt. [emoji14] Berner skal være tørrmunnet, og jeg synes hovedsaklig de med utpregede hengelepper har hundelukt på nivå med nuffer.

Skrevet

Drømmer fremdeles om en diger bamsefrøken som kan ligge majestetisk på tunet og skue utover riket sitt :wub: Unghundperioden med 50+ kg hund derimot... 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...