Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassert gammel katt.


Jeanettee
 Share

Recommended Posts

Hei.

Min farfar har gått bort og han hadde en katt på rundt 11-12 år, og nå har jeg klart å endelig få omplassert den til svigermor, men jeg har da noen spørsmål ang det å flytte på en såpass gammel katt. 

Hvor lenge bør katten holdes inne før den evt kan ut igjen?

Klarer man å få en katt som ikke er vant til å bruke kattdo, til å bruke den?

Hvordan få den til å trives best i det nye hjemmet?

Hvordan gjør man det de første dagene, lar man den gå fritt rundt i hele det nye huset eller skal man sperre av områder?

 

Håper på svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri flyttet så gammel katt, men så lenge den er i frisk og i orden, så fungerer den jo som andre katter :)
 

Vanligvis så anbefaler man at katten er inne to-tre uker før den får komme ut på nytt hjem, for at den skal bosette seg og forstå at dette er hjemme, og spesielt viktig er det når den i tillegg ikke har familien sin med seg, men skal forholde seg til ny person. Deretter bør svigermor være med katten litt ut, se på hagen/tomten, og forsikre seg om at katten vet hvor den kommer ut og inn.

De fleste katter vil akseptere dokasse, selv om de ikke er vandt til det fra tidligere, så lenge det er den eneste og/eller beste graveplassen de blir tilbydd. Jeg ville nok i tillegg hatt katten på begrenset område, f.eks kun soverom, slik at den har lett tilgang til kassen og får bli kjent med svigermor der, før den må forholde seg til hele huset. Etter en dag eller to kanskje, hun merker når katten er helt trygg, kan den være med henne ut i huset og bli kjent der. Ang trivsel så ville jeg nok fortsatt litt på kattens rutiner; ble den lekt mye med, fikk den sove i sofaen, ligge i fanget på kvelden etc.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det avhenger veldig av katten. Er det en stor katt så kan det være problematisk å finne stor nok lukket kasse - jeg har skogkatter selv, og må kjøpe gigantdo når jeg kommer over, for det er oftest ikke i butikksortiment, og hvertfall ikke på vanlige dyrebutikker eller Europris. Av de uten tak får du også dokasser med eller uten skrapekant. Like enkelt kan det rett og slett være å kjøpe en plastbakke med høye kanter.

Jeg anbefaler veldig klumpesand fremfor noe annet. Litt dyrere i innkjøp, men mye mer brukervennlig i forhold til både rensing og lukt. Den holder seg også renere lenger, siden man kun tar ut klumpene, og resten av sanden er ren, i forhold til vanlig grus, der det liksom blir skittent overalt (og lukter høgg)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at du har funnet nytt hjem til pusen! :)

Jeg har selv flyttet en eldre katt. Hun trivdes ikke etter at vi flyttet, og vi valgte å flytte henne til søstra mi. Det fungerte veldig fint. Synes ChristinB svarer veldig bra her, omtrent akkurat det samme som jeg ville ha skrevet. Det eneste jeg vil føye til er ang kattekassa. Selv om katten er forholdsvis liten, og størrelsesmessig kan bruke vanlig innelukket do, så er det langt fra alle som like det. En del føler seg innestengt, og en del skjønner ikke/liker ikke luka inn i doen. Hvis svigermor egentlig helst vil ha en lukket do, så er det bare å kjøpe det, og så evt fjerne luke eller topp dersom pus ikke vil bruke det. Dog vil jeg si at sjansen nok er litt større for at en kasse-novise aksepterer en åpen løsning ;)

Kan forresten også tipse om at sele og bånd kan være lurt før katten slippes ut alene, særlig hvis den aldri har flyttet før, og man ikke vet hvor knyttet den er til sitt gamle hjemsted. En katts hjem er der den får mat, så for å styrke båndet dens til det nye hjemmet, så kan det lønne seg å skjemme den bort litt de ukene den må være inne.

Klumpesand er foretrukket av både katter og eiere her i gården (den på Felleskjøpet er helt dugandes).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar :) Jeg tror kanskje vi kjøper sånn vanlig åpen kasse først, de er jo rimelige og. Så får man heller kjøpe en god kattesand. 

Katten har aldri flyttet før så sele, bånd og skjemme bort er notert :)

Håper så inderlig at dette skal gå bra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...