Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Min farfar har gått bort og han hadde en katt på rundt 11-12 år, og nå har jeg klart å endelig få omplassert den til svigermor, men jeg har da noen spørsmål ang det å flytte på en såpass gammel katt. 

Hvor lenge bør katten holdes inne før den evt kan ut igjen?

Klarer man å få en katt som ikke er vant til å bruke kattdo, til å bruke den?

Hvordan få den til å trives best i det nye hjemmet?

Hvordan gjør man det de første dagene, lar man den gå fritt rundt i hele det nye huset eller skal man sperre av områder?

 

Håper på svar :)

Skrevet

Jeg har aldri flyttet så gammel katt, men så lenge den er i frisk og i orden, så fungerer den jo som andre katter :)
 

Vanligvis så anbefaler man at katten er inne to-tre uker før den får komme ut på nytt hjem, for at den skal bosette seg og forstå at dette er hjemme, og spesielt viktig er det når den i tillegg ikke har familien sin med seg, men skal forholde seg til ny person. Deretter bør svigermor være med katten litt ut, se på hagen/tomten, og forsikre seg om at katten vet hvor den kommer ut og inn.

De fleste katter vil akseptere dokasse, selv om de ikke er vandt til det fra tidligere, så lenge det er den eneste og/eller beste graveplassen de blir tilbydd. Jeg ville nok i tillegg hatt katten på begrenset område, f.eks kun soverom, slik at den har lett tilgang til kassen og får bli kjent med svigermor der, før den må forholde seg til hele huset. Etter en dag eller to kanskje, hun merker når katten er helt trygg, kan den være med henne ut i huset og bli kjent der. Ang trivsel så ville jeg nok fortsatt litt på kattens rutiner; ble den lekt mye med, fikk den sove i sofaen, ligge i fanget på kvelden etc.

Lykke til :)

Skrevet

Det avhenger veldig av katten. Er det en stor katt så kan det være problematisk å finne stor nok lukket kasse - jeg har skogkatter selv, og må kjøpe gigantdo når jeg kommer over, for det er oftest ikke i butikksortiment, og hvertfall ikke på vanlige dyrebutikker eller Europris. Av de uten tak får du også dokasser med eller uten skrapekant. Like enkelt kan det rett og slett være å kjøpe en plastbakke med høye kanter.

Jeg anbefaler veldig klumpesand fremfor noe annet. Litt dyrere i innkjøp, men mye mer brukervennlig i forhold til både rensing og lukt. Den holder seg også renere lenger, siden man kun tar ut klumpene, og resten av sanden er ren, i forhold til vanlig grus, der det liksom blir skittent overalt (og lukter høgg)

  • Like 1
Skrevet

Så flott at du har funnet nytt hjem til pusen! :)

Jeg har selv flyttet en eldre katt. Hun trivdes ikke etter at vi flyttet, og vi valgte å flytte henne til søstra mi. Det fungerte veldig fint. Synes ChristinB svarer veldig bra her, omtrent akkurat det samme som jeg ville ha skrevet. Det eneste jeg vil føye til er ang kattekassa. Selv om katten er forholdsvis liten, og størrelsesmessig kan bruke vanlig innelukket do, så er det langt fra alle som like det. En del føler seg innestengt, og en del skjønner ikke/liker ikke luka inn i doen. Hvis svigermor egentlig helst vil ha en lukket do, så er det bare å kjøpe det, og så evt fjerne luke eller topp dersom pus ikke vil bruke det. Dog vil jeg si at sjansen nok er litt større for at en kasse-novise aksepterer en åpen løsning ;)

Kan forresten også tipse om at sele og bånd kan være lurt før katten slippes ut alene, særlig hvis den aldri har flyttet før, og man ikke vet hvor knyttet den er til sitt gamle hjemsted. En katts hjem er der den får mat, så for å styrke båndet dens til det nye hjemmet, så kan det lønne seg å skjemme den bort litt de ukene den må være inne.

Klumpesand er foretrukket av både katter og eiere her i gården (den på Felleskjøpet er helt dugandes).

Skrevet

Tusen takk for gode svar :) Jeg tror kanskje vi kjøper sånn vanlig åpen kasse først, de er jo rimelige og. Så får man heller kjøpe en god kattesand. 

Katten har aldri flyttet før så sele, bånd og skjemme bort er notert :)

Håper så inderlig at dette skal gå bra. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...