Gå til innhold
Hundesonen.no

Plukke opp etter bikkja


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Hvis du er redd for at folk tror det er det som ikke plukker opp kan du gå med en bæsjepose med en stein i eller noe på tur, så ser man at du plukker opp :P (en i familien mener jeg burde gjøre det, så folk tror jeg er flink og ansvarsfull :lol: )

Er detikke enklere å bare plukke opp driten?:icon_confused:

--

Hvis jeg går et sted, er det ikke helt usannsynlig at andre også går der, så jeg plukker nesten alltid opp ettrr bikkjene. Den ene av de har en greie med å drite midt på stien/veien, så poser må jeg ha med uansett :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nummer 1, der bikkja di går går det sannsynligvis andre bikkjer også. Har du forsøkt å vaske hundebæsj ut av hårete hundepoter? Fingre mellom tær for å skrape ut møkka? Lukta setter seg som bare det o

Jeg hadde denne tanken for noen dager siden. Jeg gikk med pose (med bæsj i) i hånda for noen dager siden. Plutselig hørte jeg bråk fra to unger bak meg. Ene hadde visst tråkket i no dritt og drev å sk

Jeg plukker alltid opp når vi er i noe som helst som minner om steder der andre ferdes, men langt inne i skauen hvor det bare er vi og rådyra som går, så følger jeg ikke etter og plukker opp. Jeg er h

Er detikke enklere å bare plukke opp driten?:icon_confused:

 

Det er hardt arbeid å være lat vet du!

Joda, det er jo det, men tenk hvis ikke hunden driter på tur da, også går du langs ett sted med masse bæsj som alle tror at du er skyld i? Da kan det være greit med jeg-er-uskyldig posen, for skape/opprettholde et godt rykte i et nabolag av spioner.

(Jeg går ikke med en pose med en stein altså, bare så det er avklart :lol: jeg bryr meg ikke om hva folk tror om mine bæsjeplukkevaner. Jeg tar selvsagt opp om han mot sin vane skulle bæsje midt på fortauet.)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har  jeg kommet til bizarro-sonen? Sitter man faktisk og argumenterer for å ikke plukke opp etter bikkja si?
Miljøhensyn. Under en busk. Liten hund. Ikke rett på stien. Det regner bort.

 

 

Du må gjerne synes det er både lame og excuses, men i mitt hodet er det helt gyldige grunner til å ikke rydde mer i naturen enn absolutt nødvendig. Det er noe som heter livssyklus her i verden, og det som kommer ut av en skapning, er mat og livsgrunnlag for en annen. I min verden er de eneste grunnene for å plukke opp etter bikkja at noen kan trå i det eller at det ligger midt i glaninga. Når de grunnene faller bort, hva står igjen da, mener du? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For et par dager siden gikk jeg tur. Jeg kunne ikke se en eneste bæsj, kjempefint det altså. Men fy søren som jeg kunne lukte det! Jeg granska både meg sjøl og bikkja for å være sikker på at lukta ikke kom fra oss. Syns ikke det er så ålreit å gå tur i bæsjelukt jeg da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I helga var jeg figurant på funksjonsanalyse, og jeg var så heldig å få være spøkelse. Så langt alt vel.

På tredje hunden, som hadde høyt mot og god avreagering, og som sjekket ut alle momenter relativt raskt, så hørte jeg noen rare lyder idet hunden ble sluppet løs (jeg sto som spøkelse med ryggen til, så jeg så jo ingen ting). Jeg skjønte relativt lite, helt til eimen av DRIT begynte å nærme seg. Det viste seg da at det var et menneske som hadde gjort fra seg midt i løypa vår, og lagt litt mose over det, og dette hadde selvsagt denne bikkja oppdaget mens den sto og så på oss, så da den endelig ble sluppet løs benyttet den anledningen til å både spise og rulle og mere til.

Da den etter flere minutters rulling var ferdig, kom den så bort og hilste på meg, og jeg må medgi at jeg aldri har vært så kvalm i hele mitt liv som da jeg som figurant fikk beskjed av testleder om "å ta kontakt med hunden", dvs sette meg ned på kne og hilse på hunden som var innsmørt i menneskelig avføring. :twisted:

Plukk opp både etter deg selv og bikkja!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en ting ting nå mens jeg gikk morgentur. Alt er dekket av løv i masse fine farger, blant annet bæsjefarge. Jeg stod å så på mens ene hunden dreit, men ikke f at jeg klarte å finne den igjen da jeg hadde fått fram posen. Da utnytta jeg det at denne hunden stort sett ikke bæsjer med mindre det ligger en drit der fra før, så jeg fant en gammel dritt å plukka den opp. Så da går man ca. i null i mitt hode :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...