Gå til innhold
Hundesonen.no

Overvektig valp - tips og råd?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Ja da må jeg bare innrømme det, babyen min er overvektig. 
Jeg har en innekatt, og det er største problemet. Jeg har prøvd alt men matskålen må stå på gulvet. Så det er ikke noe å diskutere. 
Valpen får vom en gang om dagen, og katten får vom en gang om dagen. 
Problemet er, valpen spiser katten sin vom! Jeg har prøvd å sperre ut katten, og sperret ut valpen, går ikke. De raserer dørene, og det kan de ikke! For jeg leier. Når den ene er sperret ute og får maten sin en annen plass, da oppstår det kaos. Kloring på dører er ikke så bra, for jeg leier som sagt. 

Valpen har en enorm appetitt og spiser til han spyr. 
Han spiser ikke så mye av tørrfôret til katten, små knasker på noen biter nå og da, men ikke mye i løpet av en dag. 
Vomen er det verste, han forter seg å spise sin del også spiser han katten sin (for han er treg til å spise). Alt våtfôr er gull i hans øyne, og han går bananas. Han tåler å dele, katten og valpen kan spise fra samme fatet uten noen problemer. Men han forter seg, også løper han over til katten og glefser i seg hans del også. 
Katten har nå gått ned i vekt, for han må få mindre vom siden valpen spiser det. 

Hvordan skal jeg få valpen til å slanke seg! Uten at det går utover katten og leiligheten? 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han får ikke middagsmat fra meg eller andre. Rester får han ikke rett og slett. 

Får ikke mye godbiter. Noen ganger får han en aktivitetsball med godbiter i, den varer i flere timer. Noen ganger får han leverpostei i en kong leke, men ikke ofte. Kanskje 1-2 ganger i løpet av uken, og varierer om han får leverpostei eller godbiter i ballen. 

Så godbiter og "menneskemat" er ikke problemet. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke problemet, det høres bare ut som du er litt for godt oppdratt av dyrene dine!

Han spiser ikke så mye av tørrfôret til katten, små knasker på noen biter nå og da, men ikke mye i løpet av en dag. 

Katter må ikke ha tilgang til mat hele dagen, hvorfor det har blitt en greie skjønner jeg ikke, du får bare være der som eier og sette grenser for valpen når katten får maten sin (både vom og tørrfor). Dersom du på død og liv skal ha maten fremme hele dagen så sett den høyere opp.

Det er ikke slemt å sette grenser for dyr, husk det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plasser maten en plass valpen ikke får tak i den, vi har f.eks bygd et "platå"/hylle system slik at matstasjonen til kattene er opp mot taket. (Kunne hatt en GD på besøk uten at den hadde fått tak i kattematen. :P ) Skjønner at det ikke er så lett i leid leilighet, men finnes f.eks bokhyller som kan brukes? 
Ev så får du binde fast eller holde fast valpen til katten er ferdig å spise. Eller fore en av dem inne i et bur. 

Eller du kan bygge en boks som katta kan få maten sin i som hunden ikke kommer inn i. (f.eks katteluke som går på chip) Kan bygges slik at det ser ut som en kiste, puff, liten sitteenhet, benk av noe slag osv. (Mange som bygger inn kattedassene sine f.eks, kan finne inspirasjon der) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har et stk bikkje, av rasen matvrak og tjuvradd, og 9 stk katter, med ulike fôrbehov. Dette løses veldig enkelt ved å servere mat tre ganger per dag. Alle har sine faste plasser, og alle kattene har fått beskjed om at de ikke bor i en restaurant; er de ikke hjemme når maten serveres, så får de vente til neste måltid. Dette er faktisk veldig enkelt, og det blir fort en vane. Vi hadde disse rutinene også før bikkjedyret kom, så det var jo null stress å få henne inn i faste matrutiner.

Er forøvrig helt enig med HeleneFS. Det er faktisk ikke naturlig for en katt å gå og småspise hele dagen. Spesielt en innekatt vil da kjapt kunne få et vektproblem, for de er ikke så flinke til å regulere inntaket som folk ofte tror. En innekatt spiser også ofte når den kjeder seg. Det er jo ikke bra for valpen å småspise kattemat. 

Mitt tips er altså å servere faste måltider til både katt og hund. Vi valgte å gi kattene mat først, og så til Ayla når de var ferdige, for å vise henne at også kattene står over henne på matrangstigen. Etterhvert som vi fant ut at den beskjeden ikke gikk inn likevel, så har de fått mat samtidig, dog Ayla sist. Ayla er freidig, og tar ikke fem øre for å jage kattene bort fra skålene sine, dvs kun enkelte, et par har hun respekt for, i hvert fall noen ganger :P I starten, når hun prøvde seg på stjeling, ble hun lempa ut av kjøkkenet, og jeg satte meg i døråpningen så hun ikke kom inn, samtidig som at hun ikke ble helt isolert. Hun prøver seg fortsatt, fordi de dumme kattene ikke gidder å lappe til henne, men hun har i hvert fall lært å lyde kommandoen "ut av kjøkkenet". 
Du må finne den metoden som funker for deg for å holde bikka vekk når katta spiser, være seg sperring, bånd eller holding. Uansett tror jeg valpens vekt vil stabilisere seg selv når matinntaket kommer ned på det den skal ha. 

Forøvrig bra å høre at du også fôrer pus med rått.  ;)

Lykke til, fra en som virkelig vet hvordan det kan være med matglad og frekk bikkje sammen med katt(er) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok.. katten spiser ikke så ofte. Men hvis han ikke har fritilgang så nekter han å spise. Har prøvd det før, faste måltider og mengder, men det gikk ikke. Han nektet rett og slett å spise! Gikk dager uten at han spiste, han blånektet, han må ha fritilgang, hvis ikke så blir han sur og sturer. Jeg satt det opp og han veltet ned skålen fra benken. Brukte en blomsterpotte og valpen veltet den ned. Den må stå på samme plassen, flytter jeg den så blir han sint og velter skålen. Den må stå der den står. Han maser om at jeg må fylle den opp, også ser han på den også går han, uten å spise! Rar katt :P 

Valpen spiser ikke store mengden, kanskje 5-10 biter om dagen på det meste. 

Katten har vom som hovedfôr og spiser ikke mye tørrfôr. Tørrfôret fylles opp maks 2 ganger i uken, altså en nesten hel skål. Så det er ikke mye. Men av en eller annen grunn så går han bananas når den fjernes. 
Har snakket med en veterinær og de er enige, skålen må stå der. Hvorfor han reagerer slik aner jeg ikke. 

Må prøv å holde valpen i bånd, for dette går ikke. Han spiser alt for mye vom, for han glefser i seg pusen sitt. 
Katten har en mager vom type, kylling eller fisk, husker ikke hvilken. Valpen har mørkeblåd vom, for det var den jeg fikk av de i butikken, ikke valp. Vet ikke hvorfor, men skal spørre neste gang om valpe typen er magrere og bedre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter er vanedyr, og ekstremt flinke til å trene oss mennesker. Har vært borti diverse katter som har sultestreika når de ikke får det de vil. Kan jo nevne en kattunge, som hadde lært av sin mor at tørrfôr var noe herk, og at våtfôr var det eneste man kunne leve på. Da ungen kom til oss, nekta han å spise tørrfôr. Vi satte hardt mot hardt, og i fjorten dager spise han bare akkurat nok til å stille den verste sulten. Så løsna det, og katten spiste plutselig ALT. Vel, med unntak av banan og popcorn. Ellers gikk alt av grønt, godteri og andre ting katter vanligvis ikke spiser ned på høykant. 
Selv om katter er noen sta jævler, så er de fullt utstyrte med overlevelsesinstinkter. Ingen katt sulter seg selv i hjel, forutsatt at den ellers er frisk. De er verdensmestere i trass, og det eneste som nytter er å trasse tilbake :P

Nå høres det jo ikke ut som om tørrfôret er det største problemet, og ettersom jeg forstår, så har ikke katten vom stående fremme. Da er det jo en smal sak å holde bikkjekreket vekk. Det er din jobb å beskytte kattens mat fra bikkja, for begges del. Og det lar seg jo enkelt løse med en fysisk sperre, som f.eks. bånd, som du nevner. 

Valpefôr er forøvrig ikke magrere enn voksenfôr. En hund i vekst trenger mer proteiner og fett enn en utvokst, og bør derfor få et fôr tilpasset dette. Så selv om valpen nå er lubben, så bør du gå over til valpefôr. Vekten vil regulere seg selv etterhvert dersom du er flink til å passe på fôrmengden som går inn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En katt sulter seg ikke i hjel, men kan dø av fettlever(mener jeg det heter) om de ikke spiser ofte nok. Noe de får i forbindelse met at kroppen begynner å tære på egne reserver over lengre tid. Så det er en viss fare med å la en katt sultestreike. men med det sakt, gjør skålen umulig å velte/dytte ned. og tilby heller litt mat på fast plass innimellom om du merker at han absolutt ikke spiser av den nye plassen. Og da mener jeg bare litt. Tilby samtidig godsaker på nye plassen, våtfôr f.eks om den liker det. tunfisk, fisk, rent kjøtt, fleskeavskjær av maten din. Kjøp inn dreamies og gi det på nye plassen. Gjør det til en positiv plass rett og slett. (Og selvfølgelig ha fri tilgang til tørrfor der)

Du kan også trimme pusen ekstra for å få den mer sulten. Kjøp inn viftepinne eller noe annet gøy du kan leke med den med som du vet eller tror den trigges av. (kaninleke f.eks, mine klikker totalt av kaninpels. De skal helst rive den i filler, så de får ikke ha fri tilgang til den :P )

Katter er ****** stae, men de er også smarte. Det gjelder bare å være staere og smartere. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt problemet? Hvis katten spiser vom'en sin når den får det servert, bare at den spiser litt treigt...kan du ikke bare holde valpen vekke til katten er ferdig med å spise? Vom er jo uansett ikke noe som kan stå ute i evigheter siden det blir dårlig. 

Hvis kattetørrfôret ikke er et problem ift. vekten på hunden, så er det vel ikke nødvendig å gjøre annet enn å gi valpen litt mindre mat? Evt fylle på med rå grønnsaker om den ikke blir mett. Rå grønnsaker får de lite/ingenting næring av og vil dermed kun duge som vomfyll.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi katta mat, og gå en tur ut med valpen. Katta kan vel være alene hjemme?
Ha båndet på valpen når du kommer hjem fra tur, inntil du ser at katten har spist opp maten, og fjern resten før du slipper valpen løs.

Valper skal være litt lubbene, men ikke feite.

Endret av Red Merle
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om tørrforet ikke har noe å si på hunden etter din mening så la det stå der det står også passer du bare på når det serveres vom. Da burde vell problemet være ute av verden. Om valpen fortsatt er litt tykk så kan du jo redusere mengden vom valpen får og/eller bytte til en magrere type.

Evt, om tørrforet blir et problem det også, forsøke å få i katten bittelitt mer vom i hver servering også ta vekk tørrforet helt? Om den uansett spiser såpass lite av det så burde det vell være mulig kanskje?

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode råd og tips. 

Har nå konsekvent holdt tilbake vommen, for jeg har ei søster som mater valpen. Så katten får sin vom mens valpen er borte på besøk. 
Tørrfôret er ikke noe problem, så det får stå der det står. 
Vom får de en gang om dagen, men det å gi katten vom mens valpen går tur er jo en genial idé! Rart at jeg ikke har tenkt på det før haha. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så merkelig at ikke tørrfôret til katten er noe problem.. Har ennå ikke hatt en hund her som ikke bare ELSKER katte-tørrfôr og vi har brukt det som godbiter i treningsøyemed i årevis.

En merkelig valp du har der... :-)

Susanne

Han er snål. Dersom jeg har tørrfôr for både valp og katt fremme, da spiser han kun kattmat. Blander jeg valp/katte tørrfôr så spiser han det, dersom det kun står kattmat frem, da spiser han det. Står det kun valpemat frem, så spiser han det. 

Så hvis jeg setter frem ei skål med valpefôr og ei skål med kattmat, da spiser han kun kattmat. Ignorerer valpematen til det er tomt for kattmat, DA begynner begge to å spise av hundmaten. Men setter jeg frem ei skål med kun det ene, samme hvilken, så spiser de det. 
Katten bryr seg ikke, mat er mat :P 
Men valpen spiser seg ikke mett på det. Hvis han ikke får vom, så spiser han et par ekstra biter om kvelden, men det er ikke mye. 
Katten småspiser hele tiden, men ikke mye. Ei stor skål som er nesten full varer i ei uke ca. og da småspiser begge to av det. 
Prøvde å veie opp til katten en gang, 80gr om dagen. Han brukte 4-5 dager på å spise 80gr, og da var det ikke tomt enda. Han skal egentlig ha 80gr om dagen. Så det sier kanskje litt om hvor lite de faktisk spiser. Valpen tar seg 2-3 kuler, også nye 2-3 kuler etter flere timer. Han spiser kanskje maks 15 kuler/biter om dagen, ca 20 hvis han ikke får vom. 
Da får han ikke andre godbiter eller noe. De får 2 biter med hundegodteri hvis de skal være alene hjemme. Da hiver jeg de på gulvet slik at jeg klarer å lukke døren. Men det er alt, 2 små biter er jo ingenting. 

Så det er vommen sin skyld at han er feit. For han er så grådig at han spiser katten sin del. Katter bruker ganske lang tid på å spise, mens hunder glefser det i seg i løpet av sekunder. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...