Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det ER viktig å ha hunder til bombesøk, narkohunder, førerhunder, ruinhunder, og så videre. Men grunnen til at f.eks labrador er så allsidig og populær som den er, er på grunn av jaktavlen. Det at den skal holde seg ved fører størstedelen av jakten, adlyde det minste vink der ute i felten, avbryte et søk og la seg dirigere et annet sted, være tøff og modig, ha hundetoleranse og være trivelige rundt folk osv. Disse tingene kommer fra jakthundavl, derav er jeg egentlig enig i at det er useriøst å avle på den rasen uten at man har hatt egenskapene i fokus, selvom det er for å brukes som førerhund. Ikke nødvendigvis at den er merittert på en teit simulert dummyprøve, men at man har hatt den med på andejakt og sett naturlige egenskaper i en "skarp skudd situasjon". Og så vil jeg også si at jeg synes det er minst like viktig for en rase som labrador at de bidrar til human avlivning av skadeskutte dyr under jakt som at de kan søke etter narkotika e.l.

Hvorfor må man teste avlsdyrene i en jaktsituasjon for å få gode førerhunder? Er det virkelig helt umulig å ivareta mange av de gode egenskapene uten jakt? De HAR jo faktisk klart det utmerket etter mitt skjønn? 

Blir ikke det like rart som om man skulle ha gjeterprøver på alle schæfere for å bevare den som politihund?   De fleste brukshunder var tidligere gjeterhunder,  det er gjeterhundegenskapene som i utgangspunktet gjorde de egnet.  Gjeterhundprøve er allikevel ikke et tema i oppdrett av feks malle og schæfer som er de mest populære.  Hva er anderledes med labrador?  Det er en ekstremt lav andel av labradorer som fortsatt blir brukt i jakt i forhold til hvor mange som har fått nye bruksområder ,  bør man ikke være glad for at rasen bidrar så mye i samfunnet og har fått nye bruksområder i stedenfor å tviholde på noe som aldri kommer tilbake?  

  • Like 2
  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Et spørsmål som er viktig å besvare er - trenger vi samfunnsnyttige hunder som patrulje, kriminalsøkshunder, narkotikahunder, bombehunder, minehunder, redningshunder, førerhunder, hjelpehunder, jakt,

Hm jeg skrev da virkelig et innlegg her i stad? Jaja   Basenjien har "tjent" på å gå fra oddurhund i afrika til selskapshund. De avles på et mildere gemytt, og for at en basenji skal fungere i dagens

NEI! det er ikke ok! Jeg har en rase der selskapsavlen (eller showavlen) snart er dominerende. Den flotte, polare trekkhunden er snart blitt til en hunderase som er et polert glansbilde av den rasen

Skrevet

slik det er for rasen min. Må først få minimum gult på ustilling før man kan starte jaktprøve. Så må man ha godkjent prøve (min. 3.premie) for å motta cert på utstilling. Dermed vil hundene som avles på (godkjent iallefall) være innenfor i både bruks og eksteriør :) 

Og da skulle man jo tro at rasene var beskyttet mot eksteriøravl og deling. Vel, støverrasene og dreveren er, der finner man kun jaktrettet avl - heldigvis! Mens hos beagelen har noen kloke hoder funnet ut at showavl er flott. Bikkjene deres får ikke engang cert på utstilling, men de kan samle titler, plasseringer og championat fra odde land som ikke krever jaktprøve :(

Skrevet (endret)

Hvorfor må man teste avlsdyrene i en jaktsituasjon for å få gode førerhunder? Er det virkelig helt umulig å ivareta mange av de gode egenskapene uten jakt? De HAR jo faktisk klart det utmerket etter mitt skjønn? 

Blir ikke det like rart som om man skulle ha gjeterprøver på alle schæfere for å bevare den som politihund?   De fleste brukshunder var tidligere gjeterhunder,  det er gjeterhundegenskapene som i utgangspunktet gjorde de egnet.  Gjeterhundprøve er allikevel ikke et tema i oppdrett av feks malle og schæfer som er de mest populære.  Hva er anderledes med labrador?  Det er en ekstremt lav andel av labradorer som fortsatt blir brukt i jakt i forhold til hvor mange som har fått nye bruksområder ,  bør man ikke være glad for at rasen bidrar så mye i samfunnet og har fått nye bruksområder i stedenfor å tviholde på noe som aldri kommer tilbake?  

Jeg tror kanskje hun snakker om at egenskaper blir testet og opprettholdt på et vis. Schæfer og malle testes gjerne ikke i gjeting, men de testes gjerne i mye annet som da vil gjøre samme nytten. Hvorfor tviholde på noe som aldri kommer tilbake? Jeg synes da vitterlig at det er veldig stor grad av økning i popularitet i jakt og bruks varianter(og jeg tror den kommer til å fortsette å øke) i takt med at div raser blir omgjort til ekstreme utstillings og selskapshunder. Og det gjelder jo ikke bare folk som vil ha brukshunder til et formål, det gjelder jo i større og større grad også aktive familier, folk som "bare vil ha hund" osv, når de ikke lenger finner noe som ligner på å være friskt, funksjonelt og brukbart blandt de andre.. 

 

Og igjen så lurer jeg på hva som liksom er så fantastisk bra og enkelt med selskapshunder og deres avl som på noen måte skal gagne bruks og jaktraser på noen som helst måte? Man snakker om jaging av barn, stress med barn som løper i stuen osv, jaggu meg noe jeg har sett tatt opp mange ganger av folk med boxer, labrador, puddel osv. Langhårsbelgerne(som jo er en sånn nedavlet brukshund) med sine lydredsler, redd for underlag, generell usikkerhet, stress (og jaggu jakter veldig mange av dem ting som løper, ting med hjul osv på samme som at mange gale maller ikke kunne brydd seg mindre, det har ikke noe med driftene å gjøre). Rotweilere som dreper hunder å biter folk. Separasjonsangst, stress, hormonproblemer, dårlig helse osv listen er like lang i denne leiren og poenget mitt her er ikke å rakke ned på selskapshunder heller for brukshundavlen har like mange problemer, poenget er bare at dette er dårlig avl, mentalitet og gener, ikke drifter eller "sånn rasen skal være" det fører ikke noe godt med seg å omgjøre brukshunder til selskapshunder, stort sett fører det bare negative ting med seg, både for mentalitet og helse. Det er ikke alltid smart å begynne å tulle med drifter og mot for å lage en enklere hund, da kan det raskt dukke opp mange nye og uønskede problemer. Og de problemene som var uønsket i utgangspunktet vil jo bare følge med på den "forbedrede" versjonen ettersom man avler bort driftene (som ikke har noe med saken og gjøre) istedet for å avle bedre mentalitet. De fleste raser i dag er også tallrike nok til å klare seg helt fint uten å bli ødelagt slik at "alle" kan ha dem. Og jeg tror ikke verden taper noe på å ikke lage alle hunderaser for alle heller for de fleste hadde nok hatt hund uansett, forskjellen er bare at det hadde vært en annen rase, en som passet i utgangspunktet.. 

Endret av Malamuten
  • Like 6
Skrevet

 

Og igjen så lurer jeg på hva som liksom er så fantastisk bra og enkelt med selskapshunder og deres avl som på noen måte skal gagne bruks og jaktraser på noen som helst måte? Man snakker om jaging av barn, stress med barn som løper i stuen osv, jaggu meg noe jeg har sett tatt opp mange ganger av folk med boxer, labrador, puddel osv. Langhårsbelgerne(som jo er en sånn nedavlet brukshund) med sine lydredsler, redd for underlag, generell usikkerhet, stress (og jaggu jakter veldig mange av dem ting som løper, ting med hjul osv på samme som at mange gale maller ikke kunne brydd seg mindre, det har ikke noe med driftene å gjøre). Rotweilere som dreper hunder å biter folk. Separasjonsangst, stress, hormonproblemer, dårlig helse osv listen er like lang i denne leiren og poenget mitt her er ikke å rakke ned på selskapshunder heller for brukshundavlen har like mange problemer, poenget er bare at det fører ikke noe godt med seg å omgjøre brukshunder til selskapshunder, stort sett fører det bare negative ting med seg, både for mentalitet og helse. Det er ikke alltid smart å begynne å tulle med drifter og mot for å lage en enklere hund, da kan det raskt dukke opp mange nye og uønskede problemer.De fleste raser i dag er også tallrike nok til å klare seg helt fint uten å bli ødelagt slik at "alle" kan ha dem. Og jeg tror ikke verden taper noe på å ikke lage alle hunderaser for alle heller for de fleste hadde nok hatt hund uansett, forskjellen er bare at det hadde vært en annen rase, en som passet i utgangspunktet.. 

Det er jo nettop derfor folk ønsker seg hunder av brukbare raser som selskaps/utstillingshunder. Fordi hunder med gode egenskaper innen sin gren, jevnt over er trivelige, stødige og enkle hunder. Problemet er bare at når man får avlet noen generasjoner uten å ta hensyn til disse egenskapene, så er gjerne ikke bikkjene fullt så trivelige lenger...

  • Like 6
Skrevet

Hvorfor må man teste avlsdyrene i en jaktsituasjon for å få gode førerhunder? Er det virkelig helt umulig å ivareta mange av de gode egenskapene uten jakt? De HAR jo faktisk klart det utmerket etter mitt skjønn? 

Blir ikke det like rart som om man skulle ha gjeterprøver på alle schæfere for å bevare den som politihund?   De fleste brukshunder var tidligere gjeterhunder,  det er gjeterhundegenskapene som i utgangspunktet gjorde de egnet.  Gjeterhundprøve er allikevel ikke et tema i oppdrett av feks malle og schæfer som er de mest populære.  Hva er anderledes med labrador?  Det er en ekstremt lav andel av labradorer som fortsatt blir brukt i jakt i forhold til hvor mange som har fått nye bruksområder ,  bør man ikke være glad for at rasen bidrar så mye i samfunnet og har fått nye bruksområder i stedenfor å tviholde på noe som aldri kommer tilbake?  

Man burde holde en viss oversikt over jaktegenskapene i avlshundene fordi det er nettopp hos de beste jakthundene at de "allsidige" egenskapene er ivaretatt og som er nødvendig hos hunder i tjeneste, spesielt hos førerhund. Ja det er faktisk umulig å ivareta disse egenskapene uten å ta vare på jakthundlinjene. Og uten at jeg skal påberope meg noen førerhund-ekspertise, så har jeg vært borti en del fôrverthunder og alle jeg har møtt har en vesentlig prosentandel jakt i stamtavlen som gjenspeiler ønsket om å bruke svært førerorienterte hunder. Så ja, det ser ut som de klarer det bra. Men innlegget jeg startet med har ikke så mye med avl av førerhunder å gjøre, det var spørsmål om avl av bruksraser i retning selskapshund som alle kan ha, og hvorvidt det er riktig, eller gir noe bedre hunder.

Synes kanskje du er litt ignorant til labradorens popularitet som jakthund, fordi du ikke vanker på andejakter selv så eksisterer det liksom ikke noe behov for apportører? Antall importerte jaktavlede labradorer øker for hvert år, antall oppdrettere av jaktavlede labradorer øker, antall startende på jaktprøver øker hvert år, bare NM i jakt for retriever i 2015 hadde oppunder 300 startende mot rundt ca 120 sist jeg var teknisk arrangør i 2008. Retrieverklubben har innført(tilbakeført) og blåst støv av A-prøver i Norge og det er rekord i antall startende på retrieverprøver utenlands. I tillegg er utsetting av vilt og salg av småviltjakt noe flere og flere bønder har begynt med som en bi-inntekt pga dårlig melkepriser etc. Det betyr selvfølgelig at det blir solgt jaktlabradorer som aldri før  - jeg føler virkelig ikke at jeg tviholder på noe som aldri kommer tilbake, tvert i mot :)

 

  • Like 2
Skrevet (endret)

"Selskapsavlen forderver jakthundene, selv som selskapshunder- Dachshund nr 3 - 76

Når man i en jakthundrase begynner å avle med sikte på å få fram selskapshunder, er det ikke bare rasens jaktegenskaper som blir dårligere. Den blir dårligere også som selskapshund. Når en jakthundrase ikke lenger avles for det formål den ar avsatt for, blir nemlig mange av de viktige egenskapene som gjør rasen attraktiv som selskapshund borte. Det er dr.agric. og hundebokforfatter Per-Erik Sundgren ved Landbrukshögskolan i Uppsala som påpeker dette. Hans ord bør veie tungt i debatten om jakthundraser som gjennom feilaktig avl forvandles til selskapshunder.Sundgren mener, kort sagt, at en god jakthunds egenskaper ikke bare er god nese og jaktlyst. Av den gode jakthunden kreves også egenskaper som samarbeidsvilje, lærevillighet, samt psykisk stabilitet. Disse egenskapene er nødvendig også for at hunden skal kunne være en god jakthund.Viktige egenskaper ødelegges?.Men når det innen en jakthundrase plutselig påbegynnes selskapsavl, tester man hos avlsdyrene ikke lenger gjennom funksjonsprøver (jaktprøver) de rent jaktlige egenskaper, og dermed helle rikke hundens evner som for eksempel samarbeidsvilje, lærevillighet og psykisk stabilitet. Avlen drives videre kun med utseendet som utgangspunkt. Denne rene eksteriøravlen fører til at mange av rasenes viktigste egenskaper sammen med mennesket blir borte. Dermed får man også en dårligere selskapshund, samtidig som man tar bort eller helt ødelegger jaktegenskapene. Det finnes atskillige eksempler på hvordan jaktegenskapene hos jakthundraser blir sterkt ødelagt eller nesten helt borte gjennom selskapshundavl: cocker spaniel, irsk setter, fox terrier etc. (og nå står beaglen for tur). Selskapshundoppdretterne har her hatt en takknemlig oppgave, ettersom praktisk talt alle jakthundraser oppfører seg bra, også som familiehunder.Det Per-Erik Sundgren påpeker, gir klar beskjed om at de oppdretter som går inn for å forvandle jakthundrasene til selskapshundraser tar på seg et tungt ansvar, og gir seg ut på en oppgave som er mer komplisert enn man hittil i alminnelighet har kjent til.Ikke så enkelt ..Det er altså ikke så enkelt, hvilket mange oppdrettere synes å tro, at man kan ta individer av jakthundrasen, og hos avkommene etterhånden avle bort de rent jaktlige funksjonene, men samtidig beholde alle gode egenskaper som gjør hvalpene håndterlige og sunne i omgang med mennesker. Dette av vitenskapelige sakkunnskap underbygde faktum burde betraktes på forskjellige hold, også blant de såkalte seriøse oppdrettere.Sundgren sier: - Man kan forvandle en jakthundrase til selskapshunder med noenlunde gode egenskaper som for eksempel samarbeidsvilje, lærervilje og psykisk stabilitet. Men det forutsetter at man klart fastsetter hvilket mål man har for rasen i dens nye rolle som selskapshund, samt hvilke krav som gjelder for rasens individer i deres nye funksjon. Det krever også at man bygger opp en test som erstatter jaktprøven, for å kunne utskille dårlige avlsdyr. Dette er nødvendig, i og med at jaktprøven setter så mye mer enn de rene jaktlige egenskaper på prøve.- Men de forutsetninger som her er angitt, har hittil aldri fungert i praksis, når selskapshundoppdretterne har tatt hånd om en jakthundrase. Den eneste bedømmelsesgrunn som har vært tellende har vært skjønnheten. Og så lenge ikke en erstatning for funksjonsprøven finnes, er selskapsoppdrett til direkte skade for jakthundrasene, og kan ganske snart ødelegge hva en klok avl har bygget opp gjennom menneskegenerasjoner.Fra "Jaktmarker og fiskevatten"

 

Sent fra min GT-N8010 via Tapatalk

 

 

Endret av Pringlen
  • Like 7
Skrevet

Og da skulle man jo tro at rasene var beskyttet mot eksteriøravl og deling. Vel, støverrasene og dreveren er, der finner man kun jaktrettet avl - heldigvis! Mens hos beagelen har noen kloke hoder funnet ut at showavl er flott. Bikkjene deres får ikke engang cert på utstilling, men de kan samle titler, plasseringer og championat fra odde land som ikke krever jaktprøve :(

man skulle tro det ja, men det er jo alltids noen som må ødelegge.. :( 

Skrevet

Det man ofte sitter igjen med er en hund som ikke egner seg spesielt bra til hverken det ene eller det andre. Ikke er de enkle, greie familiehunder og ikke vil bruks og jaktfolk med bedre kompetanse ha dem, sånn stort sett. 

  • Like 9
Skrevet

Det største problemet jeg har med selskapshund-avl er at det eneste kriteriet på mentalitet er at de er "snille". Det er sånn passe subjektivt hva "snill" er, og det dekker alt fra "er så redd at den blir passiv" til "har ikke bitt hull på noen.. enda..". 

Skrevet

Det største problemet jeg har med selskapshund-avl er at det eneste kriteriet på mentalitet er at de er "snille". Det er sånn passe subjektivt hva "snill" er, og det dekker alt fra "er så redd at den blir passiv" til "har ikke bitt hull på noen.. enda..". 

Til biter ikke så ofte :P Og det var fordi atte......

  • 4 weeks later...
Skrevet

Ganske interessant om man ser på mh-spindler på svenske brukshundklubben, så ser man at på nesten samtlige av bruksrasene som er nedavlet så er det en mer eller mindre suksessiv økning på redsler/skudd ettersom det krymper på lek, jakt og nysgjerrighet. Og at trusseladferd i mange tilfeller ikke blir merkbart mindre.

  • Like 1
Skrevet
På 20.10.2015, 08.24.40, 2ne skrev:

Det største problemet jeg har med selskapshund-avl er at det eneste kriteriet på mentalitet er at de er "snille". Det er sånn passe subjektivt hva "snill" er, og det dekker alt fra "er så redd at den blir passiv" til "har ikke bitt hull på noen.. enda..". 

Og at "rasen er sånn". 

Skrevet

Jeg har puddel, som opprinnelig var jakthund. Ja jeg synes det er trist at disse nå er blitt selskapshunder. Jeg synes det er trist at de har blitt utstillingshunder og jeg synes det er trist at de har fått rykte på seg å være ubrukelige bestemorhunder og jålete fjollehunder kun ment til å være til pynt. Veldig trist. Puddel er og bør får være en brukshund!

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

  • Like 1
  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...