Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og min samboer er et ungt par som går mye på fjelltur og løpetur. Vi har begge hatt hund i hele vår oppvekst, men aldri hatt hund som har blitt brukt til noe annet enn familiehund.
Personlig ønsker jeg å kjøpe meg en hund jeg kan forme en hobby rundt ved å delta på kurs, agility, utstillinger osv. I tillegg til dette må jo hunden tåle gode og lange fjellturer, i tillegg til løpeturer som nødvendigvis ikke er så veldig lange.

Vi er ganske bestemt på at vi ønsker labrador. Dette etter erfaringer med en labrador som allerede finnes i familien, og det vi har lest om at det er en fin rase på mange måter.
Likevel er jeg litt bekymret for hvordan "holdet" til labradoren ofte blir med årene og hvor lenge den vil "vare" dersom jeg ønsker å drive med agility på et lavt nivå og ha hunden med meg på fjellet. Vil en Labrador tåle denne belastningen, eller er det slik at de fort blir "slitt ut" i hofter og ledd? Forstår at det er mulig å holde hunden i god form ved å trene og ha et kontrollert matinntak, men ser jo likevel på mange bilder at mange av dem har litt ekstra å dra på.

Har du noen erfaringer med Labrador i forhold til dette? Kan du anbefale Labrador som hund til en aktiv liten familie?
 

Monica :)

Skrevet (endret)

Det er absolutt ikke noe problem å ha en labrador som agility-, tur- og kosekompis i mange, mange år. Det du MÅ være nøye på er valg av oppdretter. Kjøp fra en oppdretter som står på lista til både NKK og Retrieverklubben. Og sjekk for all del at begge foreldre (og gjerne besteforeldre og søsken av disse) er HD- og AD-rønget. Det er superviktig.

ellers er det bare å holde bikkja slank og i god form :) Det som ofte er problemet med labradorer er jo at eierne mener de skal være feite. "Det er jo sånn de skal være". Folk ser virkelig ikke forskjell på kraftig og bælfeit. Min labrador var ganske slank fra naturens side, og vi fikk alltid kommentarer fra andre labradoreiere om at hun var så tynn, selv om hun faktisk var en kg eller to for mye det meste av tiden :P så det er nok mer et holdningsproblem og eierproblem når du ser feite labradorer som ikke klarer å følge med på tur. "Hun/han er jo så sulten hele tiden, så hun/han må jo få mat!"...

 

RED: Og ja, jeg kan absolutt anbefale labrador som en hund til en aktiv familie :) De er mye mer energiske enn det hvermannsen tror. Min labbe var med på det meste: agility, lydighet, lange fjellturer, løpeturer, sykkeltur, vi gikk med kløv, hun dro kjetting, var med broren min på speidertur med en drøss barn,. Det er ingenting som stopper en labrador i god form :) 

Endret av Lunatic
Skrevet

Anbefaler rasen på det varmeste som aktiv familiehund, de tåler hard belastning dersom du holder hunden slank og velger en oppdretter som ikke avler de aller største hundene. Det finnes labradorer i størrelse alt fra 25kg til 45+ og du kan lett se på hjemmesider hvor svære foreldredyra er. F.eks kennel Hårkollen i Vestfold avler normale labradorer, ikke av de tjukkeste/groveste men heller ikke av de spinkleste. De gjør det bra på utstilling og stiller samtidig på litt jaktprøver, lydighet og spor etc.

http://www.haarkollen.com/

Skrevet

En labrador er ikke født feit, det er noe den blir pga for mye mat i forhold til mosjon. En godt mosjonert labbis i normal/slank utgave tåler det meste , og de elsker å være i aktivitet. Allsidige som de er, kan eierne bare velge i aktiviteter.

  • Like 2
Skrevet

Det er dessverre en del folk (og veterinærer) som mener at labben skal være tjukkere enn det de bør. En venninne av meg hadde en labrador som var tjukk som en bjørn og hun påstod hardnakket at vet'en sa hun var i god form... Ikke bra.

Men en lab som er tynn og i god form tåler mye, så jeg tror ikke du bør være bekymret. Bare sørg for at du sjekker helse på foreldre, besteforeldre osv. Sjekk også energinivået til foreldrene tenker jeg, er nok noen linjer som er daffere enn andre. Men de fleste retrievere er jo fornøyde bare de får være med på ting :)

  • Like 2
Skrevet

En labrador er ikke født feit, det er noe den blir pga for mye mat i forhold til mosjon. En godt mosjonert labbis i normal/slank utgave tåler det meste , og de elsker å være i aktivitet. Allsidige som de er, kan eierne bare velge i aktiviteter.

 

Kort, konsist, og spot on.

Skrevet (endret)

Til dette formålet/bruket er jeg enig i at en vanlig labbis gjør nytten og vel så det :-) Og er mye enklere å få tak i enn jaktavlet labrador. Bare finn linjer av edru oppdrettere, selv om du er flink til å holde en slank så er det jo en fordel at hunden ikke er for grov (les: bygd som en rottweiler ++)

Endret av charlotte
  • Like 2
  • 5 weeks later...
Skrevet

Jeg har en brun labrador på 5,5 år. Så han er ikke gammel enda akkurat, men han er veldig aktiv. Har ikke konkurrert med han, men han blir med på lange fjellturer, bærer kløv, sykkelkamerat, han ELSKER å trekke på ski, bade osv. Samtidig kan han synes en times tur kan være greit i blant. Han har ikke hatt noen problemer med hofta til nå i vært fall, og er en frisk hund! Eneste med min er at jeg må tørke han under beina etter at han har badet eller gått i myr og sånt, fordi han kan bli sår under potene om de er fuktige over en lengre periode. Han er snill men andre hunder, store og små. Snill med barn også, men han kan bli litt voldsom. Når det kommer besøk blir han ofte overlykkelig... :D Ikke veldig mye pelstell, jeg børster min litt når det trengs, spesielt i røyteperioden. Men det er ikke mye. :) Han er veldig aktiv ute og veldig rolig inne. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...