Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kan aldri for mitt bare liv se for meg at klinikken nødvendigvis har vært ufine eller ufølsomme. Det er jo et eller annet med hvordan budskap mottas.

Ringer man og skal bestille time til avlivning så får man først en eller annen sympatisk frase, deretter spørsmål om hva man vil gjøre etterpå (kremering, separat, felles osv.) - det er helt legitimt å spørre om sånt, og det må de spørre om - at veterinærkontoret da, i den forbindelse sier at dersom de ønsker separat kremering så må de selv ta med seg den døde hunden fordi de ikke har plass er da helt legitimt. Da har eier et valg, enten så sier man ok - eller så finner man en annen veterinær som kan avlive, alternativt så venter man til frysekapasiteten til veterinæren er bedre (kadavre hentet).
Jeg skjønner ikke at det er noe å løpe til media om, ei heller å rapportere til mattilsynet om.

Vel, mulig jeg er litt ufølsom - for jeg leverer glatt mine hunder til veterinærhøyskolen så studenter kan få dissekere (med to unntak) - så jeg er ikke så opptatt av hva som skjer etterpå. Men det er ikke så innmari mange måter å fortelle folk at de ikke har fysekapasitet på liksom. De må jo si det.

Det har jeg også gjort med mine, god måte for nykomlingene å lære på, og for meg er det ikke KROPPEN til bikkja jeg husker, det er alle opplevelsene og minnene. En død kropp er en død kropp, den kan like gjerne brukes til noe fornuftig tenker jeg. 

Jeg syns hele greia er overdramatisert. Hilsen hun som stappa sin EGEN bikkje i fryseren fordi jeg ønsket kontroll på at akkurat DEN hunden ikke skulle rutles med av veterinærassistenter (eh de hadde aldri gjort det uten samtykke, men hodet mitt var ikke helt der hjernen var akkurat da :P

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veterinären ger besked på telefon att de inte har plats och ger ett förslag på lösning... Jag tycker nog att man är en smula överkänslig när man springer till avisen och gråter över en sådan här sak.

Vi vet vel ikke helt hvordan samtalen gikk?  "Vi har dessverre ikke plass til å oppbevare ham.", "Herregud, hva gjør vi da?", "Vel, noen eiere velger å ha dyret i sin egen fryser fram til kremering, k

Tøys! Her virker det som om eierne overreagerer av en annen dimensjon. Det var ikke slik at hunden lå død foran dem da de fikk spørsmålet. Synes det hadde vært en fin ting om folk fikk beina sine ned

Guest lijenta
Skrevet

Jaja jeg må vist ha et avslappet forhold til det med døden for jeg har "pakket hunden sammen" og lagt han i frysern til vetrinæren. I ettertid var da det helt greit. Det har forresten min sønn også gjort med sin hund

Men døde er jo et fraværende tema i de fleste steder i dag desverre

Guest Belgerpia
Skrevet

Må bare følge på her. Jeg har aldri tenkt på at det jo (selvfølgelig) er en mulighet. Helt sløvt av meg, egentlig, for vi har flere ganger tidligere latt veterinærer øve på gnagere som likevel skal avlives, nettopp for at de skal få erfaring. Men heretter skal kattene som dør sendes dit, og det samme skal Ayla når den tid kommer.Hvordan går man frem da? Sender veterinæren den til høyskolen, eller må man få den dit selv?

Det enkleste er å ringe veterinærhøyskolen før dyret er avlivet og høre om de har behov for dyr akkurat da. (på sommeren har de som regel ikke det). Deretter avtaler du avlivning på veterinærhøyskolen. Avlivning er da gratis.

Skrevet

Så denne plakaten på veterinærhøgskolen i går, og kom til å tenke på denne saken..

CPvJTLKWsAA98vZ.png

Det er litt det samme dette her, er det ikke? Vi er så følsomme at helt praktiske problemstillinger blir vanskelige å løse, selv om det til og med dreier seg om en død hunds kropp. Jeg har virkelig forståelse for at det er sårt å avlive hunden sin, men jeg synes liksom ikke at det er verdt å skrive en sak om. jeg ville heller tatt med bikkja hjem i fryseren enn mye annet, men det er nå meg. 

  • Like 1
Skrevet


Det er litt det samme dette her, er det ikke? 

Jeg synes det handler mer om vårt forhold til døden enn det gjør om vårt forhold til hunden. 

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor må det være så innmari enten eller? Hvis du ikke vil ha den døde bikkja di i fryseren, så menneskeliggjør du den, og fy skam deg for det! 

Mine hunder er familiemedlemmer, og jeg skjems ikke over at de er meg nærmere enn de aller fleste mennesker er. Det betyr ikke at jeg glemmer at de er hunder, eller at jeg ikke behandler de som hunder - det er nettopp det at de er hunder som gjør at jeg foretrekker de fremfor mennesker.  

Når bikkja dør, så må du gjøre av skrotten ett eller annet sted. Kudos til dere som syns det er null stress å ha bikkje i fryseren, men jeg vil ikke ha det - ikke min, og ikke din. Men kjekt å vite at dere syns det er så ****** greit, da ringer jeg dere om jeg havner i en situasjon som TS var i. 

Guest Gråtass
Skrevet
Hvorfor må det være så innmari enten eller?...Når bikkja dør, så må du gjøre av skrotten ett eller annet sted. Kudos til dere som syns det er null stress å ha bikkje i fryseren, men jeg vil ikke ha det - ikke min, og ikke din. Men kjekt å vite at dere syns det er så ****** greit, da ringer jeg dere om jeg havner i en situasjon som TS var i. 

Nei ikke mer enten eller enn det du presenterer. Selv om jeg synes det er greit å ha min hund i fryseren, betyr ikke det nødvendigvis at jeg synes det er greit å ha andres dyr der.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet (endret)

Nei ikke mer enten eller enn det du presenterer. Selv om jeg synes det er greit å ha min hund i fryseren, betyr ikke det nødvendigvis at jeg synes det er greit å ha andres dyr der.

Da menneskeliggjør du vel mine hunder da, men ikke dine egne. Siden vi driver med polarisering. 

Fordi: 

Så denne plakaten på veterinærhøgskolen i går, og kom til å tenke på denne saken..

CPvJTLKWsAA98vZ.png

Det er litt det samme dette her, er det ikke? Vi er så følsomme at helt praktiske problemstillinger blir vanskelige å løse, selv om det til og med dreier seg om en død hunds kropp. Jeg har virkelig forståelse for at det er sårt å avlive hunden sin, men jeg synes liksom ikke at det er verdt å skrive en sak om. jeg ville heller tatt med bikkja hjem i fryseren enn mye annet, men det er nå meg. 

Nei, det er jeg dypt uenig i. Det er ikke fordi jeg menneskeliggjør hundene mine jeg ikke vil ha de i fryseren. Det er 1) fordi jeg har mat der, og derfor 2) ikke har plass til å ha de i fryseren, og 3) jeg syns ikke at jeg skal trenge å svare på om det er noe jeg vil godta bare fordi en pengegrisk veterinær heller vil at jeg putter min døde hund i min fryser fremfor å sende meg til en veterinær som har fryseplass. 

At man kremerer hunden er fordi at ett eller annet sted må man gjøre av skrotten. Jeg er ikke spesielt interessert i å spa ned hvert eneste kjæledyr jeg har i hagen, så kremering er liksom alternativet jeg har. Det hadde vel ikke blitt tatt spesielt nådig opp om man bare kasta det i søpla. 

EDIT: Menneskeliggjøring er forøvrig bare for menneskets beste. Så har jeg svart på det og :P 

Endret av 2ne
La til noe..
Guest Gråtass
Skrevet

@2ne hvis det er meg du diskuterer med, noe jeg antar siden du quoter meg, så skjønner jeg ikke hva du diskuterer engang. Jeg tar høyde for at det er jeg som ikke ser sammenhengen.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet

Synes ikke veterinæren er spesielt pengegrisk når de forteller at de ikke har plass i fryseren men at eier kan ta kontakt med andre veterinærer i området for avlivning og oppbevaring frem til kremering. Alternativet om at eier kunne ta Bono med og putte han i fryseren kom som et resultat av eiers ønske om at de ville Bono skule avlives på veterinærkontoret han var vant til å være på. 
Det er ikke alt som kommer frem i media, spesielt ikke når det kun er fra den ene partens side ...

  • Like 2
Skrevet

@2ne hvis det er meg du diskuterer med, noe jeg antar siden du quoter meg, så skjønner jeg ikke hva du diskuterer engang. Jeg tar høyde for at det er jeg som ikke ser sammenhengen.

Du siterte meg, hvilket jeg svarte på, og i svaret siterte jeg Marias innlegg om menneskeliggjøring, siden jeg er veldig uenig i at mitt ønske om å ikke ha mine hunder i fryseren min, ikke har noe med at jeg menneskeliggjør dem å gjøre. Det var det jeg i utgangspunktet reagerte på i innlegget du siterte meg på. Sammenheng nok nå? 

Synes ikke veterinæren er spesielt pengegrisk når de forteller at de ikke har plass i fryseren men at eier kan ta kontakt med andre veterinærer i området for avlivning og oppbevaring frem til kremering. Alternativet om at eier kunne ta Bono med og putte han i fryseren kom som et resultat av eiers ønske om at de ville Bono skule avlives på veterinærkontoret han var vant til å være på. 
Det er ikke alt som kommer frem i media, spesielt ikke når det kun er fra den ene partens side ...

Så, eier tar kontakt med veterinærkontoret for avlivning, veterinærkontoret svarer at det kan de ikke pga plassmangel, så de må dra til et annet veterinærkontor, eier insisterer på at Bono skal avlives på et veterinærkontor han kjenner, og da presenterer de løsningen med at Bono får bo i eiers fryser til kremeringsfyren kommer og henter han? 

Skrevet

Du siterte meg, hvilket jeg svarte på, og i svaret siterte jeg Marias innlegg om menneskeliggjøring, siden jeg er veldig uenig i at mitt ønske om å ikke ha mine hunder i fryseren min, ikke har noe med at jeg menneskeliggjør dem å gjøre.

Jeg tror ikke det var det Maria mente. Jeg tror hun undret seg om reaksjonen på spørsmålet (om hund i fryseren er et alternativ) kommer som et resultat av menneskeliggjøring, eier beskriver opplevelsen som traumatisk f.eks. Ikke at det er menneskeliggjøring å ikke ønske å ha den døde hunden sin i fryseren. 

 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...