Gå til innhold
Hundesonen.no

Ble spurt om å fryse ned Bono hjemme


Justisia
 Share

Recommended Posts

Jeg kan aldri for mitt bare liv se for meg at klinikken nødvendigvis har vært ufine eller ufølsomme. Det er jo et eller annet med hvordan budskap mottas.

Ringer man og skal bestille time til avlivning så får man først en eller annen sympatisk frase, deretter spørsmål om hva man vil gjøre etterpå (kremering, separat, felles osv.) - det er helt legitimt å spørre om sånt, og det må de spørre om - at veterinærkontoret da, i den forbindelse sier at dersom de ønsker separat kremering så må de selv ta med seg den døde hunden fordi de ikke har plass er da helt legitimt. Da har eier et valg, enten så sier man ok - eller så finner man en annen veterinær som kan avlive, alternativt så venter man til frysekapasiteten til veterinæren er bedre (kadavre hentet).
Jeg skjønner ikke at det er noe å løpe til media om, ei heller å rapportere til mattilsynet om.

Vel, mulig jeg er litt ufølsom - for jeg leverer glatt mine hunder til veterinærhøyskolen så studenter kan få dissekere (med to unntak) - så jeg er ikke så opptatt av hva som skjer etterpå. Men det er ikke så innmari mange måter å fortelle folk at de ikke har fysekapasitet på liksom. De må jo si det.

Det har jeg også gjort med mine, god måte for nykomlingene å lære på, og for meg er det ikke KROPPEN til bikkja jeg husker, det er alle opplevelsene og minnene. En død kropp er en død kropp, den kan like gjerne brukes til noe fornuftig tenker jeg. 

Jeg syns hele greia er overdramatisert. Hilsen hun som stappa sin EGEN bikkje i fryseren fordi jeg ønsket kontroll på at akkurat DEN hunden ikke skulle rutles med av veterinærassistenter (eh de hadde aldri gjort det uten samtykke, men hodet mitt var ikke helt der hjernen var akkurat da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veterinären ger besked på telefon att de inte har plats och ger ett förslag på lösning... Jag tycker nog att man är en smula överkänslig när man springer till avisen och gråter över en sådan här sak.

Vi vet vel ikke helt hvordan samtalen gikk?  "Vi har dessverre ikke plass til å oppbevare ham.", "Herregud, hva gjør vi da?", "Vel, noen eiere velger å ha dyret i sin egen fryser fram til kremering, k

Tøys! Her virker det som om eierne overreagerer av en annen dimensjon. Det var ikke slik at hunden lå død foran dem da de fikk spørsmålet. Synes det hadde vært en fin ting om folk fikk beina sine ned

Guest lijenta

Jaja jeg må vist ha et avslappet forhold til det med døden for jeg har "pakket hunden sammen" og lagt han i frysern til vetrinæren. I ettertid var da det helt greit. Det har forresten min sønn også gjort med sin hund

Men døde er jo et fraværende tema i de fleste steder i dag desverre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Må bare følge på her. Jeg har aldri tenkt på at det jo (selvfølgelig) er en mulighet. Helt sløvt av meg, egentlig, for vi har flere ganger tidligere latt veterinærer øve på gnagere som likevel skal avlives, nettopp for at de skal få erfaring. Men heretter skal kattene som dør sendes dit, og det samme skal Ayla når den tid kommer.Hvordan går man frem da? Sender veterinæren den til høyskolen, eller må man få den dit selv?

Det enkleste er å ringe veterinærhøyskolen før dyret er avlivet og høre om de har behov for dyr akkurat da. (på sommeren har de som regel ikke det). Deretter avtaler du avlivning på veterinærhøyskolen. Avlivning er da gratis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så denne plakaten på veterinærhøgskolen i går, og kom til å tenke på denne saken..

CPvJTLKWsAA98vZ.png

Det er litt det samme dette her, er det ikke? Vi er så følsomme at helt praktiske problemstillinger blir vanskelige å løse, selv om det til og med dreier seg om en død hunds kropp. Jeg har virkelig forståelse for at det er sårt å avlive hunden sin, men jeg synes liksom ikke at det er verdt å skrive en sak om. jeg ville heller tatt med bikkja hjem i fryseren enn mye annet, men det er nå meg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må det være så innmari enten eller? Hvis du ikke vil ha den døde bikkja di i fryseren, så menneskeliggjør du den, og fy skam deg for det! 

Mine hunder er familiemedlemmer, og jeg skjems ikke over at de er meg nærmere enn de aller fleste mennesker er. Det betyr ikke at jeg glemmer at de er hunder, eller at jeg ikke behandler de som hunder - det er nettopp det at de er hunder som gjør at jeg foretrekker de fremfor mennesker.  

Når bikkja dør, så må du gjøre av skrotten ett eller annet sted. Kudos til dere som syns det er null stress å ha bikkje i fryseren, men jeg vil ikke ha det - ikke min, og ikke din. Men kjekt å vite at dere syns det er så ****** greit, da ringer jeg dere om jeg havner i en situasjon som TS var i. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hvorfor må det være så innmari enten eller?...Når bikkja dør, så må du gjøre av skrotten ett eller annet sted. Kudos til dere som syns det er null stress å ha bikkje i fryseren, men jeg vil ikke ha det - ikke min, og ikke din. Men kjekt å vite at dere syns det er så ****** greit, da ringer jeg dere om jeg havner i en situasjon som TS var i. 

Nei ikke mer enten eller enn det du presenterer. Selv om jeg synes det er greit å ha min hund i fryseren, betyr ikke det nødvendigvis at jeg synes det er greit å ha andres dyr der.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei ikke mer enten eller enn det du presenterer. Selv om jeg synes det er greit å ha min hund i fryseren, betyr ikke det nødvendigvis at jeg synes det er greit å ha andres dyr der.

Da menneskeliggjør du vel mine hunder da, men ikke dine egne. Siden vi driver med polarisering. 

Fordi: 

Så denne plakaten på veterinærhøgskolen i går, og kom til å tenke på denne saken..

CPvJTLKWsAA98vZ.png

Det er litt det samme dette her, er det ikke? Vi er så følsomme at helt praktiske problemstillinger blir vanskelige å løse, selv om det til og med dreier seg om en død hunds kropp. Jeg har virkelig forståelse for at det er sårt å avlive hunden sin, men jeg synes liksom ikke at det er verdt å skrive en sak om. jeg ville heller tatt med bikkja hjem i fryseren enn mye annet, men det er nå meg. 

Nei, det er jeg dypt uenig i. Det er ikke fordi jeg menneskeliggjør hundene mine jeg ikke vil ha de i fryseren. Det er 1) fordi jeg har mat der, og derfor 2) ikke har plass til å ha de i fryseren, og 3) jeg syns ikke at jeg skal trenge å svare på om det er noe jeg vil godta bare fordi en pengegrisk veterinær heller vil at jeg putter min døde hund i min fryser fremfor å sende meg til en veterinær som har fryseplass. 

At man kremerer hunden er fordi at ett eller annet sted må man gjøre av skrotten. Jeg er ikke spesielt interessert i å spa ned hvert eneste kjæledyr jeg har i hagen, så kremering er liksom alternativet jeg har. Det hadde vel ikke blitt tatt spesielt nådig opp om man bare kasta det i søpla. 

EDIT: Menneskeliggjøring er forøvrig bare for menneskets beste. Så har jeg svart på det og :P 

Endret av 2ne
La til noe..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

@2ne hvis det er meg du diskuterer med, noe jeg antar siden du quoter meg, så skjønner jeg ikke hva du diskuterer engang. Jeg tar høyde for at det er jeg som ikke ser sammenhengen.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke veterinæren er spesielt pengegrisk når de forteller at de ikke har plass i fryseren men at eier kan ta kontakt med andre veterinærer i området for avlivning og oppbevaring frem til kremering. Alternativet om at eier kunne ta Bono med og putte han i fryseren kom som et resultat av eiers ønske om at de ville Bono skule avlives på veterinærkontoret han var vant til å være på. 
Det er ikke alt som kommer frem i media, spesielt ikke når det kun er fra den ene partens side ...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne hvis det er meg du diskuterer med, noe jeg antar siden du quoter meg, så skjønner jeg ikke hva du diskuterer engang. Jeg tar høyde for at det er jeg som ikke ser sammenhengen.

Du siterte meg, hvilket jeg svarte på, og i svaret siterte jeg Marias innlegg om menneskeliggjøring, siden jeg er veldig uenig i at mitt ønske om å ikke ha mine hunder i fryseren min, ikke har noe med at jeg menneskeliggjør dem å gjøre. Det var det jeg i utgangspunktet reagerte på i innlegget du siterte meg på. Sammenheng nok nå? 

Synes ikke veterinæren er spesielt pengegrisk når de forteller at de ikke har plass i fryseren men at eier kan ta kontakt med andre veterinærer i området for avlivning og oppbevaring frem til kremering. Alternativet om at eier kunne ta Bono med og putte han i fryseren kom som et resultat av eiers ønske om at de ville Bono skule avlives på veterinærkontoret han var vant til å være på. 
Det er ikke alt som kommer frem i media, spesielt ikke når det kun er fra den ene partens side ...

Så, eier tar kontakt med veterinærkontoret for avlivning, veterinærkontoret svarer at det kan de ikke pga plassmangel, så de må dra til et annet veterinærkontor, eier insisterer på at Bono skal avlives på et veterinærkontor han kjenner, og da presenterer de løsningen med at Bono får bo i eiers fryser til kremeringsfyren kommer og henter han? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du siterte meg, hvilket jeg svarte på, og i svaret siterte jeg Marias innlegg om menneskeliggjøring, siden jeg er veldig uenig i at mitt ønske om å ikke ha mine hunder i fryseren min, ikke har noe med at jeg menneskeliggjør dem å gjøre.

Jeg tror ikke det var det Maria mente. Jeg tror hun undret seg om reaksjonen på spørsmålet (om hund i fryseren er et alternativ) kommer som et resultat av menneskeliggjøring, eier beskriver opplevelsen som traumatisk f.eks. Ikke at det er menneskeliggjøring å ikke ønske å ha den døde hunden sin i fryseren. 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...