Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kan aldri for mitt bare liv se for meg at klinikken nødvendigvis har vært ufine eller ufølsomme. Det er jo et eller annet med hvordan budskap mottas.

Ringer man og skal bestille time til avlivning så får man først en eller annen sympatisk frase, deretter spørsmål om hva man vil gjøre etterpå (kremering, separat, felles osv.) - det er helt legitimt å spørre om sånt, og det må de spørre om - at veterinærkontoret da, i den forbindelse sier at dersom de ønsker separat kremering så må de selv ta med seg den døde hunden fordi de ikke har plass er da helt legitimt. Da har eier et valg, enten så sier man ok - eller så finner man en annen veterinær som kan avlive, alternativt så venter man til frysekapasiteten til veterinæren er bedre (kadavre hentet).
Jeg skjønner ikke at det er noe å løpe til media om, ei heller å rapportere til mattilsynet om.

Vel, mulig jeg er litt ufølsom - for jeg leverer glatt mine hunder til veterinærhøyskolen så studenter kan få dissekere (med to unntak) - så jeg er ikke så opptatt av hva som skjer etterpå. Men det er ikke så innmari mange måter å fortelle folk at de ikke har fysekapasitet på liksom. De må jo si det.

Det har jeg også gjort med mine, god måte for nykomlingene å lære på, og for meg er det ikke KROPPEN til bikkja jeg husker, det er alle opplevelsene og minnene. En død kropp er en død kropp, den kan like gjerne brukes til noe fornuftig tenker jeg. 

Jeg syns hele greia er overdramatisert. Hilsen hun som stappa sin EGEN bikkje i fryseren fordi jeg ønsket kontroll på at akkurat DEN hunden ikke skulle rutles med av veterinærassistenter (eh de hadde aldri gjort det uten samtykke, men hodet mitt var ikke helt der hjernen var akkurat da :P

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veterinären ger besked på telefon att de inte har plats och ger ett förslag på lösning... Jag tycker nog att man är en smula överkänslig när man springer till avisen och gråter över en sådan här sak.

Vi vet vel ikke helt hvordan samtalen gikk?  "Vi har dessverre ikke plass til å oppbevare ham.", "Herregud, hva gjør vi da?", "Vel, noen eiere velger å ha dyret i sin egen fryser fram til kremering, k

Tøys! Her virker det som om eierne overreagerer av en annen dimensjon. Det var ikke slik at hunden lå død foran dem da de fikk spørsmålet. Synes det hadde vært en fin ting om folk fikk beina sine ned

Guest lijenta
Skrevet

Jaja jeg må vist ha et avslappet forhold til det med døden for jeg har "pakket hunden sammen" og lagt han i frysern til vetrinæren. I ettertid var da det helt greit. Det har forresten min sønn også gjort med sin hund

Men døde er jo et fraværende tema i de fleste steder i dag desverre

Guest Belgerpia
Skrevet

Må bare følge på her. Jeg har aldri tenkt på at det jo (selvfølgelig) er en mulighet. Helt sløvt av meg, egentlig, for vi har flere ganger tidligere latt veterinærer øve på gnagere som likevel skal avlives, nettopp for at de skal få erfaring. Men heretter skal kattene som dør sendes dit, og det samme skal Ayla når den tid kommer.Hvordan går man frem da? Sender veterinæren den til høyskolen, eller må man få den dit selv?

Det enkleste er å ringe veterinærhøyskolen før dyret er avlivet og høre om de har behov for dyr akkurat da. (på sommeren har de som regel ikke det). Deretter avtaler du avlivning på veterinærhøyskolen. Avlivning er da gratis.

Skrevet

Så denne plakaten på veterinærhøgskolen i går, og kom til å tenke på denne saken..

CPvJTLKWsAA98vZ.png

Det er litt det samme dette her, er det ikke? Vi er så følsomme at helt praktiske problemstillinger blir vanskelige å løse, selv om det til og med dreier seg om en død hunds kropp. Jeg har virkelig forståelse for at det er sårt å avlive hunden sin, men jeg synes liksom ikke at det er verdt å skrive en sak om. jeg ville heller tatt med bikkja hjem i fryseren enn mye annet, men det er nå meg. 

  • Like 1
Skrevet


Det er litt det samme dette her, er det ikke? 

Jeg synes det handler mer om vårt forhold til døden enn det gjør om vårt forhold til hunden. 

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor må det være så innmari enten eller? Hvis du ikke vil ha den døde bikkja di i fryseren, så menneskeliggjør du den, og fy skam deg for det! 

Mine hunder er familiemedlemmer, og jeg skjems ikke over at de er meg nærmere enn de aller fleste mennesker er. Det betyr ikke at jeg glemmer at de er hunder, eller at jeg ikke behandler de som hunder - det er nettopp det at de er hunder som gjør at jeg foretrekker de fremfor mennesker.  

Når bikkja dør, så må du gjøre av skrotten ett eller annet sted. Kudos til dere som syns det er null stress å ha bikkje i fryseren, men jeg vil ikke ha det - ikke min, og ikke din. Men kjekt å vite at dere syns det er så ****** greit, da ringer jeg dere om jeg havner i en situasjon som TS var i. 

Guest Gråtass
Skrevet
Hvorfor må det være så innmari enten eller?...Når bikkja dør, så må du gjøre av skrotten ett eller annet sted. Kudos til dere som syns det er null stress å ha bikkje i fryseren, men jeg vil ikke ha det - ikke min, og ikke din. Men kjekt å vite at dere syns det er så ****** greit, da ringer jeg dere om jeg havner i en situasjon som TS var i. 

Nei ikke mer enten eller enn det du presenterer. Selv om jeg synes det er greit å ha min hund i fryseren, betyr ikke det nødvendigvis at jeg synes det er greit å ha andres dyr der.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet (endret)

Nei ikke mer enten eller enn det du presenterer. Selv om jeg synes det er greit å ha min hund i fryseren, betyr ikke det nødvendigvis at jeg synes det er greit å ha andres dyr der.

Da menneskeliggjør du vel mine hunder da, men ikke dine egne. Siden vi driver med polarisering. 

Fordi: 

Så denne plakaten på veterinærhøgskolen i går, og kom til å tenke på denne saken..

CPvJTLKWsAA98vZ.png

Det er litt det samme dette her, er det ikke? Vi er så følsomme at helt praktiske problemstillinger blir vanskelige å løse, selv om det til og med dreier seg om en død hunds kropp. Jeg har virkelig forståelse for at det er sårt å avlive hunden sin, men jeg synes liksom ikke at det er verdt å skrive en sak om. jeg ville heller tatt med bikkja hjem i fryseren enn mye annet, men det er nå meg. 

Nei, det er jeg dypt uenig i. Det er ikke fordi jeg menneskeliggjør hundene mine jeg ikke vil ha de i fryseren. Det er 1) fordi jeg har mat der, og derfor 2) ikke har plass til å ha de i fryseren, og 3) jeg syns ikke at jeg skal trenge å svare på om det er noe jeg vil godta bare fordi en pengegrisk veterinær heller vil at jeg putter min døde hund i min fryser fremfor å sende meg til en veterinær som har fryseplass. 

At man kremerer hunden er fordi at ett eller annet sted må man gjøre av skrotten. Jeg er ikke spesielt interessert i å spa ned hvert eneste kjæledyr jeg har i hagen, så kremering er liksom alternativet jeg har. Det hadde vel ikke blitt tatt spesielt nådig opp om man bare kasta det i søpla. 

EDIT: Menneskeliggjøring er forøvrig bare for menneskets beste. Så har jeg svart på det og :P 

Endret av 2ne
La til noe..
Guest Gråtass
Skrevet

@2ne hvis det er meg du diskuterer med, noe jeg antar siden du quoter meg, så skjønner jeg ikke hva du diskuterer engang. Jeg tar høyde for at det er jeg som ikke ser sammenhengen.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet

Synes ikke veterinæren er spesielt pengegrisk når de forteller at de ikke har plass i fryseren men at eier kan ta kontakt med andre veterinærer i området for avlivning og oppbevaring frem til kremering. Alternativet om at eier kunne ta Bono med og putte han i fryseren kom som et resultat av eiers ønske om at de ville Bono skule avlives på veterinærkontoret han var vant til å være på. 
Det er ikke alt som kommer frem i media, spesielt ikke når det kun er fra den ene partens side ...

  • Like 2
Skrevet

@2ne hvis det er meg du diskuterer med, noe jeg antar siden du quoter meg, så skjønner jeg ikke hva du diskuterer engang. Jeg tar høyde for at det er jeg som ikke ser sammenhengen.

Du siterte meg, hvilket jeg svarte på, og i svaret siterte jeg Marias innlegg om menneskeliggjøring, siden jeg er veldig uenig i at mitt ønske om å ikke ha mine hunder i fryseren min, ikke har noe med at jeg menneskeliggjør dem å gjøre. Det var det jeg i utgangspunktet reagerte på i innlegget du siterte meg på. Sammenheng nok nå? 

Synes ikke veterinæren er spesielt pengegrisk når de forteller at de ikke har plass i fryseren men at eier kan ta kontakt med andre veterinærer i området for avlivning og oppbevaring frem til kremering. Alternativet om at eier kunne ta Bono med og putte han i fryseren kom som et resultat av eiers ønske om at de ville Bono skule avlives på veterinærkontoret han var vant til å være på. 
Det er ikke alt som kommer frem i media, spesielt ikke når det kun er fra den ene partens side ...

Så, eier tar kontakt med veterinærkontoret for avlivning, veterinærkontoret svarer at det kan de ikke pga plassmangel, så de må dra til et annet veterinærkontor, eier insisterer på at Bono skal avlives på et veterinærkontor han kjenner, og da presenterer de løsningen med at Bono får bo i eiers fryser til kremeringsfyren kommer og henter han? 

Skrevet

Du siterte meg, hvilket jeg svarte på, og i svaret siterte jeg Marias innlegg om menneskeliggjøring, siden jeg er veldig uenig i at mitt ønske om å ikke ha mine hunder i fryseren min, ikke har noe med at jeg menneskeliggjør dem å gjøre.

Jeg tror ikke det var det Maria mente. Jeg tror hun undret seg om reaksjonen på spørsmålet (om hund i fryseren er et alternativ) kommer som et resultat av menneskeliggjøring, eier beskriver opplevelsen som traumatisk f.eks. Ikke at det er menneskeliggjøring å ikke ønske å ha den døde hunden sin i fryseren. 

 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...