Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksen hund og valp - når begynne å ha valpen helt alene hjemme?


Recommended Posts

Skrevet

Valpen og den voksne klarer seg hjemme alene sammen en liten stund. Valpen helt alene derimot går ikke så veldig bra. I dag tok det 20 min før vi fikk kommet oss avgårde på tur med eldstemann. Valpen hylte og peip. Vi venta til hu blei stille og gikk inn og ga hu en kong med leverpostei. Den blei helt uinteressant idet vi gikk ut døra. Hu roa seg tilslutt og var alene i 30-40 min med litt småpiping innimellom.

I forrige uke klarte hu helt fint å være aleine i 40 min, hu ensa ikke at vi gikk..

Det jeg lurer på er egentlig om det er lurest å lære valpen å være helt alene hjemme nå, eller om det er ok å vente til hun blir eldre? Kommer hun da til å være så avhengig av å være sammen med den andre at det ikke er sjans å få henne til å være helt alene, eller blir det lettere å lære henne det fordi hun er eldre?

Skrevet

Tipper det var tiden fra valpen fant ut at dere skulle på tur til dere gikk på tur som gjorde at dere kikk et skritt bakover

Skrevet

Tipper det var tiden fra valpen fant ut at dere skulle på tur til dere gikk på tur som gjorde at dere kikk et skritt bakover

Altså, med 20 min så mener jeg at det tok 20 min før valpen roa seg. Hu begynte å hyle idet vi gikk ut døra selv om ingen ting var annerledes enn det har pleid å være. 

Skrevet

Ikke vent til hun blir eldre, da blir det fort vanskeligere. Men, ta det gradvis. Selv om det gikk greit med 40 minutter forrige uke, så er det ikke sikkert det er så greit. Nå vet jeg ikke hvor mye trening du har gjort da eller hvor gammel valpen er.

Skrevet (endret)

I dag var jeg borte i sju minutter. Da jeg kom hjem hadde valpen bæsja flere steder og tissa. Og da var hun sammen med den andre hunden.. Skjønner ikke hvorfor hun plutselig har blitt sånn, men hun takler jo helt klart ikke å være borte fra oss.. Hun er 12 uker gammel. 

Endret av Tempus
Skrevet (endret)

Jeg ville sluttet å ha henne alene, jeg, i hvert fall ville jeg ikke tatt med den andre hunden og forlatt valpen helt mutters alene. Jeg hadde tenkt å skrive akkurat det du beskrev nå - at det å ta vekk den andre hunden også KAN føre til at valpen får problemer med å være alene sammen med den andre hunden. Jeg ville ikke stresset med å trene valpen til å være alene. Dersom den allerede er litt sensitiv på å bli forlatt, så kan all treningen fort gjøre vondt verre. Det er ikke alle valper som er modne nok til å takle alene-hjemme-trening i ung alder, så OM du har mulighet, ville jeg tatt med meg valpen dersom jeg skulle bort og ventet med å trene den til å være alene til den har blitt eldre. 

Om dette er en havanais så er det vel heller ikke helt ukjent at de har litt problemer med å være alene hjemme? 

Endret av Siri
  • Like 3
Skrevet

Jeg ville sluttet å ha henne alene, jeg, i hvert fall ville jeg ikke tatt med den andre hunden og forlatt valpen helt mutters alene. Jeg hadde tenkt å skrive akkurat det du beskrev nå - at det å ta vekk den andre hunden også KAN føre til at valpen får problemer med å være alene sammen med den andre hunden. Jeg ville ikke stresset med å trene valpen til å være alene. Dersom den allerede er litt sensitiv på å bli forlatt, så kan all treningen fort gjøre vondt verre. Det er ikke alle valper som er modne nok til å takle alene-hjemme-trening i ung alder, så OM du har mulighet, ville jeg tatt med meg valpen dersom jeg skulle bort og ventet med å trene den til å være alene til den har blitt eldre. 

Om dette er en havanais så er det vel heller ikke helt ukjent at de har litt problemer med å være alene hjemme? 

Takk for svar:) Jeg synes bare det er rart at hun har klart å være litt hjemme alene og nå går det plutselig ikke i det hele tatt.

Så det vil ikke bli vanskeligere å få henne til å være alene jo eldre hun blir da, sånn som andre sier?

Havanaisen klarer helt fint å være hjemme alene, valpen er en blandingshund :)

Skrevet

Takk for svar:) Jeg synes bare det er rart at hun har klart å være litt hjemme alene og nå går det plutselig ikke i det hele tatt.

Så det vil ikke bli vanskeligere å få henne til å være alene jo eldre hun blir da, sånn som andre sier?

Havanaisen klarer helt fint å være hjemme alene, valpen er en blandingshund :)

Små valper endrer seg jo hele tida, så kanskje var det bare tilfeldig at dette skjedde nå - eller det kan være at hun begynner å synes det er ekkelt å bli latt alene. Ikke så godt å si egentlig :). 

Neida, det trenger ikke å bli noe problem å ha henne alene hjemme selv om du ikke begynner å trene på dette nå. Jeg synes jo nesten synd på så små valper som blir trent opp og i mente på denne hjemme-alene-treningen jeg :D. Noen takler det jo helt fint, som jeg sa, mens andre er ikke nødvendigvis modne for denne treningen, og da gjør man gjerne vondt verre ved å gjøre det :). 

Jeg har egentlig aldri trent hundene på å være alene hjemme - de er med meg på jobb så lenge jeg føler det er nødvendig, til jeg synes de er modne nok liksom, og så lar jeg dem bare brått være alene hjemme en dag jeg har bestemt meg for at NÅ er det på tide. Det har gått helt fint med alle valpene mine det. De har gjerne vært 7-8 mnd før jeg har latt dem være hjemme da :). 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har også valp og voksne hunder nå, og med alle mine valper har jeg latt de være hjemme litt mens jeg har lufter de eldre (kanskje alt fra sånn fem-tjue minutter) både hjemme og i bilen helt fra starten de er i hus. Dette har jeg gjort bevisst nettopp fordi jeg ikke ønsker en hund som er helt avhengig av de andre. Jeg har også vært nøye på å trene på å være litt alene på nye plasser også for å lettere kunne ta han med rundt senere. Dette har iallefall funket for meg, men nå skal det sies at mine hunder aldri har virket verken stresset, paniske eller redd. De har såklart vært misfornøyde med å ikke få være med, men jeg har vært nøye med å ikke la de tro de kan få "bjeffe oss tilbake" eller strekke strikken så langt at de får panikk.

Jeg startet med å stå utenfor et par sekunder og gå inn før valpen ble bekymret. Har gradvis økt tiden og etterhvert stått utenfor til første anledning valpen ble stille etter klaging i noen få minutter. Det har gått rimelig smertefritt og har iallefall funket på mine tre, men man må ha litt is i magen og vite hvor grensen går. [emoji3] [emoji106]

Er det ikke litt naturlig at det går litt frem og tilbake i treningen med en valp? Jeg tenker kanskje det. Odin har iallefall hatt et skritt tilbake før det plutselig har gått to skritt frem. Det har alltid virket som at det har blitt verre før det plutselig blir mye bedre. Han hadde feks noen uker der han uuuuulte i bilen. Jeg trodde jeg skulle bli gal for vi kjørte og kjørte og det ble liksom ikke bedre. Plutselig en dag var det stille og har vært stille siden. Ikke gi opp selvom fremgangen ikke kommer helt spontant. Du kan trene på det nå eller vente. Jeg ville nok ikke utsatt det. Følg magefølelsen, du gjør det som er riktig for du kjenner din valp best [emoji1]

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Skrevet

Her gikk det veldig frem og tilbake i alenetreningen. Da vi skulle over 40 minutt fikk vi et "tilbakefall" og måtte helt ned i 20 minutter igjen. Jeg trente også veldig gradvis - her snakker vi sekunder i begynnelsen. For meg var det veldig viktig at valpen aldri følte det å være alene som noe ubehagelig. Etterhvert hadde jeg også kameraovervåking, sånn at jeg var sikker på at jeg kom tilbake igjen før hun ble urolig.

Skrevet (endret)

Det er det vi har gjort, trent gradvis og latt henne være alene imens vi har lufta den eldre. Det har gått fint, men ikke nå lenger.

Når hun fikk så panikk at det var avføring over alt i løpet av sju små minutter så trur jeg vi får legge det på is en liten stund.. Hun er generelt litt skeptisk av seg, og synes fremdeles det er skummelt å gå de tre minuttene til tbanen. Alt uten den eldre er egentlig veldig skummelt, så vi prøver å la henne få gode opplevelser alene. Vi vil ikke ha to hunder som er fullstendig avhengig av hverandre.

Det skal sies at hun har blitt noe bedre siden vi fikk henne. Den første uka kunne hun gå ut på kjøkkenet selv og bli småpanisk av at hun ikke kunne se oss..

Det virker nesten som den eldre synes det er deilig å slippe den lille en stund, for hun har i utgangspunktet ikke synes det har vært så gøy hjemme alene. Etter vi fikk valpen har det derimot gått helt fint! :P

Vi sjekker på Skype innimellom og hun er stort sett ikke å se = ligger nok i senga vår.. :P

 

Håper dog at det ikke tar så alt for lang tid før de kan være aleine iallefall en time sammen. Det er kjipt å måtte reise for å levere henne pluss betale for pass 30-60 minutter..

Endret av Tempus
Skrevet

Hvor gammel er hun nå da? Det er jo ganske vanlig at de er trygge og tar alt kult fra de er åtte uker og kommer i en sånn "alt er skummelt og jeg vil ikke"-periode ved 4 måneders alder. Kanskje hun er i den teite alderen nå? [emoji3]

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Skrevet

Hvor gammel er hun nå da? Det er jo ganske vanlig at de er trygge og tar alt kult fra de er åtte uker og kommer i en sånn "alt er skummelt og jeg vil ikke"-periode ved 4 måneders alder. Kanskje hun er i den teite alderen nå? emoji3.png

 

Sent fra min D6503 via Tapatalk

 

 

Hun er 12 uker (i dag faktisk:)) Vi fikk henne da hun var 9 uker. Hun er en skeptisk sjel og har synet "alt er skummelt før det motsatte er bevist" :P 

Guest Belgerpia
Skrevet

Men 12 uker gamle valper skal ikke være alene!

Mulig jeg er sær, men jeg synes det er en uting at man går ifra så små valper. Som Siri så har jeg med meg mine valper til de er en 7 til 8 måneder,  først da begynner jeg å la de være alene. Før det er de med,  overalt. Litt alene i bilen MED de andre hundene, men aldri helt alene.

Skrevet

Jeg har slitt litt med alenetreningen selv, men har nå "gitt det litt opp" etter at vi fant ut at hun kunne være alene i bilen uten problemer i mange timer(max 5 timer, stort sett mindre). Så nå har vi ikke trent skikkelig på å være alene på sikkert halvannen måned eller to. Så har jeg gått i fra minien sammen med den voksne noen minutter her og der for å hente posten og sånt, men jeg har ikke reist i fra de. Valpen er med over alt somregel. Hun er med i bilen når vi handler, hvis vi drar på besøk og hun ikke kan være med inn osv. Går veldig fint å ha henne i bilen. 

Jeg merker jo på henne at hun har jo ikke seperasjonsangst, hun synes bare ikke noe om å være alene i leiligheten. Jeg ser også at hun trives bedre løs enn innesperret(i bur eller kompostgjerde-binge). De gangene jeg har gått i fra dem sammen har det gått ganske fint, det eneste som er problemet egentlig er at 1. den voksne finner ting å makulere eller leter etter mat om hun blir alene for lenge helt løs(hun er egentlig alene på gangen) og 2. valpen er enda veldig herjete og det blir mye herjing mellom de to når jeg drar hvis jeg er borte en liten stund.

Så siden valpen, som nå er 6 mnd., fint greier seg i bilen, så har jeg ikke hasta så veldig med leiligheten. Jeg venter med å la henne være mye alene i leiligheten til hun har roet seg litt og ikke skal herje så veldig.

Skrevet

Men 12 uker gamle valper skal ikke være alene!

Mulig jeg er sær, men jeg synes det er en uting at man går ifra så små valper. Som Siri så har jeg med meg mine valper til de er en 7 til 8 måneder,  først da begynner jeg å la de være alene. Før det er de med,  overalt. Litt alene i bilen MED de andre hundene, men aldri helt alene.

Det blir dyrt og slitsomt å skulle betale for pass i en halvtime støtt og stadig. Hun har jo den andre der, så hun burde jo ikke få så panikk synes jeg.. Og det er jo ikke sånn at vi forventer at hun skal kunne være aleine i en arbeidsdag. Bare så lenge at vi får gått en liten tur med den eldste uten å ha valpen surrende rundt.

Vi er veldig forsiktige med å la hunder være for mye aleine. Den forrige vi hadde var hjemme aleine en hel arbeidsdag i løpet av sitt ni mnd korte liv. 

Skrevet

Det blir dyrt og slitsomt å skulle betale for pass i en halvtime støtt og stadig. Hun har jo den andre der, så hun burde jo ikke få så panikk synes jeg.. Og det er jo ikke sånn at vi forventer at hun skal kunne være aleine i en arbeidsdag. Bare så lenge at vi får gått en liten tur med den eldste uten å ha valpen surrende rundt.

Vi er veldig forsiktige med å la hunder være for mye aleine. Den forrige vi hadde var hjemme aleine en hel arbeidsdag i løpet av sitt ni mnd korte liv. 

Har dere bil? Om dere er borte en halvtime nå og da, så kan kanskje valpen være med i bilen? Og evt kan dere planlegge litt mer sånn at dere slipper å ta alle disse småturene stadig vekk? Jeg tenker også at det neppe kan være problematisk å gå turer med begge hundene samtidig? Valper må jo også få beveget seg og tur med valpen og den voksne tåler den helt sikkert helt fint. Og den voksne tåler helt sikkert å gå litt kortere turer en periode til valpen har blitt større. Evt kan dere ta med noe å bære valpen i når dere er på tur slik at den kan sitte i en sekk f eks dersom den blir sliten. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...