Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksen hund og valp - når begynne å ha valpen helt alene hjemme?


Tempus
 Share

Recommended Posts

Valpen og den voksne klarer seg hjemme alene sammen en liten stund. Valpen helt alene derimot går ikke så veldig bra. I dag tok det 20 min før vi fikk kommet oss avgårde på tur med eldstemann. Valpen hylte og peip. Vi venta til hu blei stille og gikk inn og ga hu en kong med leverpostei. Den blei helt uinteressant idet vi gikk ut døra. Hu roa seg tilslutt og var alene i 30-40 min med litt småpiping innimellom.

I forrige uke klarte hu helt fint å være aleine i 40 min, hu ensa ikke at vi gikk..

Det jeg lurer på er egentlig om det er lurest å lære valpen å være helt alene hjemme nå, eller om det er ok å vente til hun blir eldre? Kommer hun da til å være så avhengig av å være sammen med den andre at det ikke er sjans å få henne til å være helt alene, eller blir det lettere å lære henne det fordi hun er eldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper det var tiden fra valpen fant ut at dere skulle på tur til dere gikk på tur som gjorde at dere kikk et skritt bakover

Altså, med 20 min så mener jeg at det tok 20 min før valpen roa seg. Hu begynte å hyle idet vi gikk ut døra selv om ingen ting var annerledes enn det har pleid å være. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var jeg borte i sju minutter. Da jeg kom hjem hadde valpen bæsja flere steder og tissa. Og da var hun sammen med den andre hunden.. Skjønner ikke hvorfor hun plutselig har blitt sånn, men hun takler jo helt klart ikke å være borte fra oss.. Hun er 12 uker gammel. 

Endret av Tempus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sluttet å ha henne alene, jeg, i hvert fall ville jeg ikke tatt med den andre hunden og forlatt valpen helt mutters alene. Jeg hadde tenkt å skrive akkurat det du beskrev nå - at det å ta vekk den andre hunden også KAN føre til at valpen får problemer med å være alene sammen med den andre hunden. Jeg ville ikke stresset med å trene valpen til å være alene. Dersom den allerede er litt sensitiv på å bli forlatt, så kan all treningen fort gjøre vondt verre. Det er ikke alle valper som er modne nok til å takle alene-hjemme-trening i ung alder, så OM du har mulighet, ville jeg tatt med meg valpen dersom jeg skulle bort og ventet med å trene den til å være alene til den har blitt eldre. 

Om dette er en havanais så er det vel heller ikke helt ukjent at de har litt problemer med å være alene hjemme? 

Endret av Siri
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sluttet å ha henne alene, jeg, i hvert fall ville jeg ikke tatt med den andre hunden og forlatt valpen helt mutters alene. Jeg hadde tenkt å skrive akkurat det du beskrev nå - at det å ta vekk den andre hunden også KAN føre til at valpen får problemer med å være alene sammen med den andre hunden. Jeg ville ikke stresset med å trene valpen til å være alene. Dersom den allerede er litt sensitiv på å bli forlatt, så kan all treningen fort gjøre vondt verre. Det er ikke alle valper som er modne nok til å takle alene-hjemme-trening i ung alder, så OM du har mulighet, ville jeg tatt med meg valpen dersom jeg skulle bort og ventet med å trene den til å være alene til den har blitt eldre. 

Om dette er en havanais så er det vel heller ikke helt ukjent at de har litt problemer med å være alene hjemme? 

Takk for svar:) Jeg synes bare det er rart at hun har klart å være litt hjemme alene og nå går det plutselig ikke i det hele tatt.

Så det vil ikke bli vanskeligere å få henne til å være alene jo eldre hun blir da, sånn som andre sier?

Havanaisen klarer helt fint å være hjemme alene, valpen er en blandingshund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:) Jeg synes bare det er rart at hun har klart å være litt hjemme alene og nå går det plutselig ikke i det hele tatt.

Så det vil ikke bli vanskeligere å få henne til å være alene jo eldre hun blir da, sånn som andre sier?

Havanaisen klarer helt fint å være hjemme alene, valpen er en blandingshund :)

Små valper endrer seg jo hele tida, så kanskje var det bare tilfeldig at dette skjedde nå - eller det kan være at hun begynner å synes det er ekkelt å bli latt alene. Ikke så godt å si egentlig :). 

Neida, det trenger ikke å bli noe problem å ha henne alene hjemme selv om du ikke begynner å trene på dette nå. Jeg synes jo nesten synd på så små valper som blir trent opp og i mente på denne hjemme-alene-treningen jeg :D. Noen takler det jo helt fint, som jeg sa, mens andre er ikke nødvendigvis modne for denne treningen, og da gjør man gjerne vondt verre ved å gjøre det :). 

Jeg har egentlig aldri trent hundene på å være alene hjemme - de er med meg på jobb så lenge jeg føler det er nødvendig, til jeg synes de er modne nok liksom, og så lar jeg dem bare brått være alene hjemme en dag jeg har bestemt meg for at NÅ er det på tide. Det har gått helt fint med alle valpene mine det. De har gjerne vært 7-8 mnd før jeg har latt dem være hjemme da :). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også valp og voksne hunder nå, og med alle mine valper har jeg latt de være hjemme litt mens jeg har lufter de eldre (kanskje alt fra sånn fem-tjue minutter) både hjemme og i bilen helt fra starten de er i hus. Dette har jeg gjort bevisst nettopp fordi jeg ikke ønsker en hund som er helt avhengig av de andre. Jeg har også vært nøye på å trene på å være litt alene på nye plasser også for å lettere kunne ta han med rundt senere. Dette har iallefall funket for meg, men nå skal det sies at mine hunder aldri har virket verken stresset, paniske eller redd. De har såklart vært misfornøyde med å ikke få være med, men jeg har vært nøye med å ikke la de tro de kan få "bjeffe oss tilbake" eller strekke strikken så langt at de får panikk.

Jeg startet med å stå utenfor et par sekunder og gå inn før valpen ble bekymret. Har gradvis økt tiden og etterhvert stått utenfor til første anledning valpen ble stille etter klaging i noen få minutter. Det har gått rimelig smertefritt og har iallefall funket på mine tre, men man må ha litt is i magen og vite hvor grensen går. [emoji3] [emoji106]

Er det ikke litt naturlig at det går litt frem og tilbake i treningen med en valp? Jeg tenker kanskje det. Odin har iallefall hatt et skritt tilbake før det plutselig har gått to skritt frem. Det har alltid virket som at det har blitt verre før det plutselig blir mye bedre. Han hadde feks noen uker der han uuuuulte i bilen. Jeg trodde jeg skulle bli gal for vi kjørte og kjørte og det ble liksom ikke bedre. Plutselig en dag var det stille og har vært stille siden. Ikke gi opp selvom fremgangen ikke kommer helt spontant. Du kan trene på det nå eller vente. Jeg ville nok ikke utsatt det. Følg magefølelsen, du gjør det som er riktig for du kjenner din valp best [emoji1]

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det veldig frem og tilbake i alenetreningen. Da vi skulle over 40 minutt fikk vi et "tilbakefall" og måtte helt ned i 20 minutter igjen. Jeg trente også veldig gradvis - her snakker vi sekunder i begynnelsen. For meg var det veldig viktig at valpen aldri følte det å være alene som noe ubehagelig. Etterhvert hadde jeg også kameraovervåking, sånn at jeg var sikker på at jeg kom tilbake igjen før hun ble urolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det vi har gjort, trent gradvis og latt henne være alene imens vi har lufta den eldre. Det har gått fint, men ikke nå lenger.

Når hun fikk så panikk at det var avføring over alt i løpet av sju små minutter så trur jeg vi får legge det på is en liten stund.. Hun er generelt litt skeptisk av seg, og synes fremdeles det er skummelt å gå de tre minuttene til tbanen. Alt uten den eldre er egentlig veldig skummelt, så vi prøver å la henne få gode opplevelser alene. Vi vil ikke ha to hunder som er fullstendig avhengig av hverandre.

Det skal sies at hun har blitt noe bedre siden vi fikk henne. Den første uka kunne hun gå ut på kjøkkenet selv og bli småpanisk av at hun ikke kunne se oss..

Det virker nesten som den eldre synes det er deilig å slippe den lille en stund, for hun har i utgangspunktet ikke synes det har vært så gøy hjemme alene. Etter vi fikk valpen har det derimot gått helt fint! :P

Vi sjekker på Skype innimellom og hun er stort sett ikke å se = ligger nok i senga vår.. :P

 

Håper dog at det ikke tar så alt for lang tid før de kan være aleine iallefall en time sammen. Det er kjipt å måtte reise for å levere henne pluss betale for pass 30-60 minutter..

Endret av Tempus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hun nå da? Det er jo ganske vanlig at de er trygge og tar alt kult fra de er åtte uker og kommer i en sånn "alt er skummelt og jeg vil ikke"-periode ved 4 måneders alder. Kanskje hun er i den teite alderen nå? emoji3.png

 

Sent fra min D6503 via Tapatalk

 

 

Hun er 12 uker (i dag faktisk:)) Vi fikk henne da hun var 9 uker. Hun er en skeptisk sjel og har synet "alt er skummelt før det motsatte er bevist" :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men 12 uker gamle valper skal ikke være alene!

Mulig jeg er sær, men jeg synes det er en uting at man går ifra så små valper. Som Siri så har jeg med meg mine valper til de er en 7 til 8 måneder,  først da begynner jeg å la de være alene. Før det er de med,  overalt. Litt alene i bilen MED de andre hundene, men aldri helt alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt litt med alenetreningen selv, men har nå "gitt det litt opp" etter at vi fant ut at hun kunne være alene i bilen uten problemer i mange timer(max 5 timer, stort sett mindre). Så nå har vi ikke trent skikkelig på å være alene på sikkert halvannen måned eller to. Så har jeg gått i fra minien sammen med den voksne noen minutter her og der for å hente posten og sånt, men jeg har ikke reist i fra de. Valpen er med over alt somregel. Hun er med i bilen når vi handler, hvis vi drar på besøk og hun ikke kan være med inn osv. Går veldig fint å ha henne i bilen. 

Jeg merker jo på henne at hun har jo ikke seperasjonsangst, hun synes bare ikke noe om å være alene i leiligheten. Jeg ser også at hun trives bedre løs enn innesperret(i bur eller kompostgjerde-binge). De gangene jeg har gått i fra dem sammen har det gått ganske fint, det eneste som er problemet egentlig er at 1. den voksne finner ting å makulere eller leter etter mat om hun blir alene for lenge helt løs(hun er egentlig alene på gangen) og 2. valpen er enda veldig herjete og det blir mye herjing mellom de to når jeg drar hvis jeg er borte en liten stund.

Så siden valpen, som nå er 6 mnd., fint greier seg i bilen, så har jeg ikke hasta så veldig med leiligheten. Jeg venter med å la henne være mye alene i leiligheten til hun har roet seg litt og ikke skal herje så veldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men 12 uker gamle valper skal ikke være alene!

Mulig jeg er sær, men jeg synes det er en uting at man går ifra så små valper. Som Siri så har jeg med meg mine valper til de er en 7 til 8 måneder,  først da begynner jeg å la de være alene. Før det er de med,  overalt. Litt alene i bilen MED de andre hundene, men aldri helt alene.

Det blir dyrt og slitsomt å skulle betale for pass i en halvtime støtt og stadig. Hun har jo den andre der, så hun burde jo ikke få så panikk synes jeg.. Og det er jo ikke sånn at vi forventer at hun skal kunne være aleine i en arbeidsdag. Bare så lenge at vi får gått en liten tur med den eldste uten å ha valpen surrende rundt.

Vi er veldig forsiktige med å la hunder være for mye aleine. Den forrige vi hadde var hjemme aleine en hel arbeidsdag i løpet av sitt ni mnd korte liv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir dyrt og slitsomt å skulle betale for pass i en halvtime støtt og stadig. Hun har jo den andre der, så hun burde jo ikke få så panikk synes jeg.. Og det er jo ikke sånn at vi forventer at hun skal kunne være aleine i en arbeidsdag. Bare så lenge at vi får gått en liten tur med den eldste uten å ha valpen surrende rundt.

Vi er veldig forsiktige med å la hunder være for mye aleine. Den forrige vi hadde var hjemme aleine en hel arbeidsdag i løpet av sitt ni mnd korte liv. 

Har dere bil? Om dere er borte en halvtime nå og da, så kan kanskje valpen være med i bilen? Og evt kan dere planlegge litt mer sånn at dere slipper å ta alle disse småturene stadig vekk? Jeg tenker også at det neppe kan være problematisk å gå turer med begge hundene samtidig? Valper må jo også få beveget seg og tur med valpen og den voksne tåler den helt sikkert helt fint. Og den voksne tåler helt sikkert å gå litt kortere turer en periode til valpen har blitt større. Evt kan dere ta med noe å bære valpen i når dere er på tur slik at den kan sitte i en sekk f eks dersom den blir sliten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...