Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksen hund og valp - når begynne å ha valpen helt alene hjemme?


Tempus
 Share

Recommended Posts

Valpen og den voksne klarer seg hjemme alene sammen en liten stund. Valpen helt alene derimot går ikke så veldig bra. I dag tok det 20 min før vi fikk kommet oss avgårde på tur med eldstemann. Valpen hylte og peip. Vi venta til hu blei stille og gikk inn og ga hu en kong med leverpostei. Den blei helt uinteressant idet vi gikk ut døra. Hu roa seg tilslutt og var alene i 30-40 min med litt småpiping innimellom.

I forrige uke klarte hu helt fint å være aleine i 40 min, hu ensa ikke at vi gikk..

Det jeg lurer på er egentlig om det er lurest å lære valpen å være helt alene hjemme nå, eller om det er ok å vente til hun blir eldre? Kommer hun da til å være så avhengig av å være sammen med den andre at det ikke er sjans å få henne til å være helt alene, eller blir det lettere å lære henne det fordi hun er eldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper det var tiden fra valpen fant ut at dere skulle på tur til dere gikk på tur som gjorde at dere kikk et skritt bakover

Altså, med 20 min så mener jeg at det tok 20 min før valpen roa seg. Hu begynte å hyle idet vi gikk ut døra selv om ingen ting var annerledes enn det har pleid å være. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var jeg borte i sju minutter. Da jeg kom hjem hadde valpen bæsja flere steder og tissa. Og da var hun sammen med den andre hunden.. Skjønner ikke hvorfor hun plutselig har blitt sånn, men hun takler jo helt klart ikke å være borte fra oss.. Hun er 12 uker gammel. 

Endret av Tempus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sluttet å ha henne alene, jeg, i hvert fall ville jeg ikke tatt med den andre hunden og forlatt valpen helt mutters alene. Jeg hadde tenkt å skrive akkurat det du beskrev nå - at det å ta vekk den andre hunden også KAN føre til at valpen får problemer med å være alene sammen med den andre hunden. Jeg ville ikke stresset med å trene valpen til å være alene. Dersom den allerede er litt sensitiv på å bli forlatt, så kan all treningen fort gjøre vondt verre. Det er ikke alle valper som er modne nok til å takle alene-hjemme-trening i ung alder, så OM du har mulighet, ville jeg tatt med meg valpen dersom jeg skulle bort og ventet med å trene den til å være alene til den har blitt eldre. 

Om dette er en havanais så er det vel heller ikke helt ukjent at de har litt problemer med å være alene hjemme? 

Endret av Siri
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sluttet å ha henne alene, jeg, i hvert fall ville jeg ikke tatt med den andre hunden og forlatt valpen helt mutters alene. Jeg hadde tenkt å skrive akkurat det du beskrev nå - at det å ta vekk den andre hunden også KAN føre til at valpen får problemer med å være alene sammen med den andre hunden. Jeg ville ikke stresset med å trene valpen til å være alene. Dersom den allerede er litt sensitiv på å bli forlatt, så kan all treningen fort gjøre vondt verre. Det er ikke alle valper som er modne nok til å takle alene-hjemme-trening i ung alder, så OM du har mulighet, ville jeg tatt med meg valpen dersom jeg skulle bort og ventet med å trene den til å være alene til den har blitt eldre. 

Om dette er en havanais så er det vel heller ikke helt ukjent at de har litt problemer med å være alene hjemme? 

Takk for svar:) Jeg synes bare det er rart at hun har klart å være litt hjemme alene og nå går det plutselig ikke i det hele tatt.

Så det vil ikke bli vanskeligere å få henne til å være alene jo eldre hun blir da, sånn som andre sier?

Havanaisen klarer helt fint å være hjemme alene, valpen er en blandingshund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:) Jeg synes bare det er rart at hun har klart å være litt hjemme alene og nå går det plutselig ikke i det hele tatt.

Så det vil ikke bli vanskeligere å få henne til å være alene jo eldre hun blir da, sånn som andre sier?

Havanaisen klarer helt fint å være hjemme alene, valpen er en blandingshund :)

Små valper endrer seg jo hele tida, så kanskje var det bare tilfeldig at dette skjedde nå - eller det kan være at hun begynner å synes det er ekkelt å bli latt alene. Ikke så godt å si egentlig :). 

Neida, det trenger ikke å bli noe problem å ha henne alene hjemme selv om du ikke begynner å trene på dette nå. Jeg synes jo nesten synd på så små valper som blir trent opp og i mente på denne hjemme-alene-treningen jeg :D. Noen takler det jo helt fint, som jeg sa, mens andre er ikke nødvendigvis modne for denne treningen, og da gjør man gjerne vondt verre ved å gjøre det :). 

Jeg har egentlig aldri trent hundene på å være alene hjemme - de er med meg på jobb så lenge jeg føler det er nødvendig, til jeg synes de er modne nok liksom, og så lar jeg dem bare brått være alene hjemme en dag jeg har bestemt meg for at NÅ er det på tide. Det har gått helt fint med alle valpene mine det. De har gjerne vært 7-8 mnd før jeg har latt dem være hjemme da :). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også valp og voksne hunder nå, og med alle mine valper har jeg latt de være hjemme litt mens jeg har lufter de eldre (kanskje alt fra sånn fem-tjue minutter) både hjemme og i bilen helt fra starten de er i hus. Dette har jeg gjort bevisst nettopp fordi jeg ikke ønsker en hund som er helt avhengig av de andre. Jeg har også vært nøye på å trene på å være litt alene på nye plasser også for å lettere kunne ta han med rundt senere. Dette har iallefall funket for meg, men nå skal det sies at mine hunder aldri har virket verken stresset, paniske eller redd. De har såklart vært misfornøyde med å ikke få være med, men jeg har vært nøye med å ikke la de tro de kan få "bjeffe oss tilbake" eller strekke strikken så langt at de får panikk.

Jeg startet med å stå utenfor et par sekunder og gå inn før valpen ble bekymret. Har gradvis økt tiden og etterhvert stått utenfor til første anledning valpen ble stille etter klaging i noen få minutter. Det har gått rimelig smertefritt og har iallefall funket på mine tre, men man må ha litt is i magen og vite hvor grensen går. [emoji3] [emoji106]

Er det ikke litt naturlig at det går litt frem og tilbake i treningen med en valp? Jeg tenker kanskje det. Odin har iallefall hatt et skritt tilbake før det plutselig har gått to skritt frem. Det har alltid virket som at det har blitt verre før det plutselig blir mye bedre. Han hadde feks noen uker der han uuuuulte i bilen. Jeg trodde jeg skulle bli gal for vi kjørte og kjørte og det ble liksom ikke bedre. Plutselig en dag var det stille og har vært stille siden. Ikke gi opp selvom fremgangen ikke kommer helt spontant. Du kan trene på det nå eller vente. Jeg ville nok ikke utsatt det. Følg magefølelsen, du gjør det som er riktig for du kjenner din valp best [emoji1]

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det veldig frem og tilbake i alenetreningen. Da vi skulle over 40 minutt fikk vi et "tilbakefall" og måtte helt ned i 20 minutter igjen. Jeg trente også veldig gradvis - her snakker vi sekunder i begynnelsen. For meg var det veldig viktig at valpen aldri følte det å være alene som noe ubehagelig. Etterhvert hadde jeg også kameraovervåking, sånn at jeg var sikker på at jeg kom tilbake igjen før hun ble urolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det vi har gjort, trent gradvis og latt henne være alene imens vi har lufta den eldre. Det har gått fint, men ikke nå lenger.

Når hun fikk så panikk at det var avføring over alt i løpet av sju små minutter så trur jeg vi får legge det på is en liten stund.. Hun er generelt litt skeptisk av seg, og synes fremdeles det er skummelt å gå de tre minuttene til tbanen. Alt uten den eldre er egentlig veldig skummelt, så vi prøver å la henne få gode opplevelser alene. Vi vil ikke ha to hunder som er fullstendig avhengig av hverandre.

Det skal sies at hun har blitt noe bedre siden vi fikk henne. Den første uka kunne hun gå ut på kjøkkenet selv og bli småpanisk av at hun ikke kunne se oss..

Det virker nesten som den eldre synes det er deilig å slippe den lille en stund, for hun har i utgangspunktet ikke synes det har vært så gøy hjemme alene. Etter vi fikk valpen har det derimot gått helt fint! :P

Vi sjekker på Skype innimellom og hun er stort sett ikke å se = ligger nok i senga vår.. :P

 

Håper dog at det ikke tar så alt for lang tid før de kan være aleine iallefall en time sammen. Det er kjipt å måtte reise for å levere henne pluss betale for pass 30-60 minutter..

Endret av Tempus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hun nå da? Det er jo ganske vanlig at de er trygge og tar alt kult fra de er åtte uker og kommer i en sånn "alt er skummelt og jeg vil ikke"-periode ved 4 måneders alder. Kanskje hun er i den teite alderen nå? emoji3.png

 

Sent fra min D6503 via Tapatalk

 

 

Hun er 12 uker (i dag faktisk:)) Vi fikk henne da hun var 9 uker. Hun er en skeptisk sjel og har synet "alt er skummelt før det motsatte er bevist" :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men 12 uker gamle valper skal ikke være alene!

Mulig jeg er sær, men jeg synes det er en uting at man går ifra så små valper. Som Siri så har jeg med meg mine valper til de er en 7 til 8 måneder,  først da begynner jeg å la de være alene. Før det er de med,  overalt. Litt alene i bilen MED de andre hundene, men aldri helt alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt litt med alenetreningen selv, men har nå "gitt det litt opp" etter at vi fant ut at hun kunne være alene i bilen uten problemer i mange timer(max 5 timer, stort sett mindre). Så nå har vi ikke trent skikkelig på å være alene på sikkert halvannen måned eller to. Så har jeg gått i fra minien sammen med den voksne noen minutter her og der for å hente posten og sånt, men jeg har ikke reist i fra de. Valpen er med over alt somregel. Hun er med i bilen når vi handler, hvis vi drar på besøk og hun ikke kan være med inn osv. Går veldig fint å ha henne i bilen. 

Jeg merker jo på henne at hun har jo ikke seperasjonsangst, hun synes bare ikke noe om å være alene i leiligheten. Jeg ser også at hun trives bedre løs enn innesperret(i bur eller kompostgjerde-binge). De gangene jeg har gått i fra dem sammen har det gått ganske fint, det eneste som er problemet egentlig er at 1. den voksne finner ting å makulere eller leter etter mat om hun blir alene for lenge helt løs(hun er egentlig alene på gangen) og 2. valpen er enda veldig herjete og det blir mye herjing mellom de to når jeg drar hvis jeg er borte en liten stund.

Så siden valpen, som nå er 6 mnd., fint greier seg i bilen, så har jeg ikke hasta så veldig med leiligheten. Jeg venter med å la henne være mye alene i leiligheten til hun har roet seg litt og ikke skal herje så veldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men 12 uker gamle valper skal ikke være alene!

Mulig jeg er sær, men jeg synes det er en uting at man går ifra så små valper. Som Siri så har jeg med meg mine valper til de er en 7 til 8 måneder,  først da begynner jeg å la de være alene. Før det er de med,  overalt. Litt alene i bilen MED de andre hundene, men aldri helt alene.

Det blir dyrt og slitsomt å skulle betale for pass i en halvtime støtt og stadig. Hun har jo den andre der, så hun burde jo ikke få så panikk synes jeg.. Og det er jo ikke sånn at vi forventer at hun skal kunne være aleine i en arbeidsdag. Bare så lenge at vi får gått en liten tur med den eldste uten å ha valpen surrende rundt.

Vi er veldig forsiktige med å la hunder være for mye aleine. Den forrige vi hadde var hjemme aleine en hel arbeidsdag i løpet av sitt ni mnd korte liv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir dyrt og slitsomt å skulle betale for pass i en halvtime støtt og stadig. Hun har jo den andre der, så hun burde jo ikke få så panikk synes jeg.. Og det er jo ikke sånn at vi forventer at hun skal kunne være aleine i en arbeidsdag. Bare så lenge at vi får gått en liten tur med den eldste uten å ha valpen surrende rundt.

Vi er veldig forsiktige med å la hunder være for mye aleine. Den forrige vi hadde var hjemme aleine en hel arbeidsdag i løpet av sitt ni mnd korte liv. 

Har dere bil? Om dere er borte en halvtime nå og da, så kan kanskje valpen være med i bilen? Og evt kan dere planlegge litt mer sånn at dere slipper å ta alle disse småturene stadig vekk? Jeg tenker også at det neppe kan være problematisk å gå turer med begge hundene samtidig? Valper må jo også få beveget seg og tur med valpen og den voksne tåler den helt sikkert helt fint. Og den voksne tåler helt sikkert å gå litt kortere turer en periode til valpen har blitt større. Evt kan dere ta med noe å bære valpen i når dere er på tur slik at den kan sitte i en sekk f eks dersom den blir sliten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...