Gå til innhold
Hundesonen.no

aggressiv dachs


kristier
 Share

Recommended Posts

hei:-) Trenger desperat tips og råd til hva jeg skal gjør med min 6 år gamle dachs hanne.

Det startet da han var rundt 4 år, da han begynte å snappe etter besøkende i huset vårt. Litt senere bet han en gutt som var på besøk i huset vårt da han prøvde å klappe han. Etter det har det bare blitt verre og verre. Nå knurrer han på alle som kommer inn i huset, til og med gode bekjente.Han gir ingen forvarsel, ingen flekking av tenner eller knurring. Han kan komme logrende å hilse, men i det personen kommer mot meg, eller et annet familiemedlem blir han som besatt... Utenfor huset går det helt fint, aldri opplevd aggresjon der. Men i kveld knurret han på minstemann i huset da han kom hjem.. Jeg vet rett å slett ikke hva jeg skal gjøre.. Er så utrolig glad i hunden, men er svært redd for vi må avlive han. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan veterinæren anbefale kastraksjon som tiltak på en usikker hund? Ikke hjelper det, det er et kirurgisk inngrep og det er forbudt! Jeg er veldig kastraksjonsliberal jeg, men som permanent prevensjon og kjønnsfroskstopper.

Såplutselig at du ikke fikk noen gode råd av meg. Det har jeg dessverre ikke, heller. Jeg syns jeg er vanskelig uten å ha møtt hunden og dere. Lykke til :)

Endret av ida
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært hos vetrinær for sjekk. De fant ingenting. FIkk da beskjed om å kastrere han, men det hjalp heller ikke. Usikker på hvordan jeg skal gå frem med dressuren.. Er usikker selv, og tør ikke la han hilse på fremmede lengre. Jeg gjør sikkert alt mye verre...

høres ut som en god hundetrener eller atferdsterapaut hadde vært en god ide. Hvis du sier ca hvor du bor så kan det hende noen har noen tips om hvem du kan kontakte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det nok en kombinasjon av usikkerhet og dårlig vane, muligens noe mer. Hunden må få være trygg (sett ham på et annet rom når dere får besøk, evt. sørg for å ha ham i bånd på avstand fra de besøkende) og lære seg riktig oppførsel når det kommer folk. Hunden har det helt sikkert heller ikke bra. Ta kontakt med en hundeskole/hundetrener ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om han er fin ute så er det kanskje noe forsvar på hus eller noe som har gått litt over styr. Ville nok også forsøkt en adferdsspesialist om dere selv ikke vet hvordan dere skal ta tak i det. Og frem til det blir bedre så bør dere bare fortsette å skjerme både besøk og hunden. Det vil nok ikke gjøre det noe verre, tvert imot er det bare fint at hunden ikke får opprettholde (u)vanen sin. Der det går kan dere jo godt ha hunden i samme rom, men i bånd eller noe så den ikke får gå bort til besøket, bare være tilstede og observere at det går helt fint. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan veterinæren anbefale kastraksjon som tiltak på en usikker hund? Ikke hjelper det, det er et kirurgisk inngrep og det er forbudt! Jeg er veldig kastraksjonsliberal jeg, men som permanent prevensjon og kjønnsfroskstopper.

Såplutselig at du ikke fikk noen gode råd av meg. Det har jeg dessverre ikke, heller. Jeg syns jeg er vanskelig uten å ha møtt hunden og dere. Lykke til :)

Uten å ta stilling til hvorvidt det var rett eller galt å kastrere i dette tilfellet så står det da ingen steder at dette er en usikker hund? Ikke alle hunder som glefser og knurrer er usikre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å ta stilling til hvorvidt det var rett eller galt å kastrere i dette tilfellet så står det da ingen steder at dette er en usikker hund? Ikke alle hunder som glefser og knurrer er usikre. 

Nei, jeg skulle sagt at det ikke er et etisk forsvarlig og slett ikke dokumenert effektivt som atferdsendrende tiltak for hunder som truer og biter.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...